I dag er barna våre kun to ting: Enten er de prinser eller så er de prinsesser. Men altså, ærlig talt. Mine to barn er langt fra noen prins eller prinsesse, sier blogger Marte.

Sist oppdatert: 9. desember 2013

«Hei, din lømmel», roper jeg etter treåringen som står oppå naboens garasjetak og veiver med armene.

«Kom ned med en gang, din bøllunge!»

Treåringen ler høyt og tar et par, små hopp før han kaster seg over i treet som vokser oppover garasjeveggen. Etter et par runder rundt stammen, klatrer han hvinende ned igjen.

Nei, din banditt. Det er ikke lov å klatre på bilen heller!

Les mer: – Det var du som ville ha liv i huset
                Lykkelige barn sitter ikke stille

Ja, jeg kaller barna mine både lømler og bøllunger. Som regel inne i mitt eget hode. Noen ganger foran ungene, og av og til ute blant folk.

Men fy! Det er ikke helt greit. For i dag er barna våre kun to ting: Enten er de prinser eller så er de prinsesser.

Men altså, ærlig talt. Mine to barn er langt fra noen prins eller prinsesse. I hvert fall ikke største delen av tiden. Ikke vil jeg ha noen prins eller prinsesse heller. Noe så kjedelig!

Jeg vil ha rakkerunger, fulle av fantasi og kreativitet. Jeg vil ha små lømler som utforsker og tøyer strikken. Og som noen ganger tøyer strikken litt for langt.

Jeg vil ha fantunger som tøyser og tuller og av og til driver mammaen sin til vanvidd med de rare påfunnene sine. (La meg få understreke av og til!)

Les mer: Er det greit å bli sint på barna?
                  Dagen god mor-medaljen glapp

Hallo, lille sjokoladetryne! Det der er faktisk lørdagspålegg!Jeg vil ha slyngler som ikke klarer å sitte stille for de er så ivrig etter å komme seg ut og gjøre pøbelstreker.

I dag er guttungen en liten prins selv etter han har kastet mammas mobiltelefon i do. Og prinsessa er fortsatt prinsesse, selv om du tar henne på fersken med hodet nedi det hemmelige sjokoladelageret ditt.

Jeg tror ikke bare det er jeg som syns det er kjedelig med prinser og prinsesser. Det tror jeg faktisk barna syns selv og.

Når treåringen virkelig skal straffe meg med å legge seg ned på gulvet i yttergangen og nekte å ta på seg jakka fordi han ikke fikk ha på seg Spiderman-drakten i barnehagen. Da er det ikke veldig kult å bli kalt en prins.

Les mer: 25 ting du aldri får høre fra en treåring

Jeg er ingen pris, for pokker. Jeg er Spiderman!Tenk deg selv da. Hvis du er skikkelig forbannet på noe, og manner deg opp og sier klart i fra hva du mener. Og så får du en klapp på hodet og beskjed om at du er så søt en liten prinsesse. Hersketeknikk kalles det i de voksnes verden.

Nei, la nå barn få være både rampunger og pøbler. La dem få være umuliuser, tjuvradder, ukrutt, slabbedasker, vattnisser, spradebasser, banditter, skurker, spilloppmakere, ruskomsnusker, svinepelser, skøyere, tåkefyrster og vriompeiser.

Så kan de godt få være prinser og prinsesser av og til. Men ikke hele tiden.

Bare se et par generasjoner tilbake i tid. Det var ikke mange prinser og prinsesser ute og gikk da mine besteforeldre var barn. Nei, de var lømler og rakkerunger. Jeg tror ikke de tok så veldig skade av det heller.

Husker du forresten tv-serien Rakkerungene, eller The Little Rascals som den originalt heter? Jeg tviler på at den serien hadde fått det politisk ukorrekte navnet hvis den hadde kommet ut i dag. Den hadde nok ganske kjapt blitt omdøpt til De små prinsene og prinsessene.

De små prinsene og prinsessene?
Næih…

Syns du det er greit å kalle barna lømmel og rakkerunge? Eller holder du deg til prins og prinsesse?

Følge Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDet er vinter – ting tar tid!
Neste artikkelDet er dem, ikke oss
DEL