Jenta mi er fem måneder gammel, og om en måned skal jeg ut i femti prosent jobb igjen. Da har jeg rett på ammefri, og det har jeg tenkt å benytte meg av, men det hadde jammen vært praktisk om Kevin kunne fôre minien litt også. Så nå, etter en tur til helsesøster hvor vi fikk tips og råd, er vi i gang med smaksprøver. Og det er gøy!

Sist oppdatert: 29. august 2013

Kevin fikk en bok om hjemmelaget babymat i gave for litt siden, og selv om den heter PappaChef, kastet jeg meg over den og leste den fra perm til perm. Den er full av gode oppskrifter, og jeg kribler i fingrene etter å begynne, men foreløpig må jeg nok holde meg til enklere saker. Litt most potet, for eksempel. Eller most avocado. Ja, og så litt grøt, da.

Les også:

Slik får du et alt-etende barn

Gi middag på glass med god samvittighet

Hva finnes i babyens middagsglass?

Tidkrevende for lite
Der høres kanskje både enkelt og litt kjedelig ut å mose potet for å la minien smake et par teskjeer, men dette har nå tatt over hele dagen vår. Det begynner med at jeg har litt ekstra vann i vannkokeren når jeg skal lage kaffe på morgenen, og så heller jeg det over i en beholder. Ja, jeg er diffus med vilje nå, for hva skal man ha vannet i? Jeg har ingen termos, det burde jeg vel kjøpe. Faktisk trenger jeg to, en til varmt vann og en til kaldt vann, har jeg fått høre. Det vurderes fortløpende. Til nå har en kaffekopp med lokk fått æren av å være miniens vannbeholder.

Ved tolvtiden er vannet rundt førti grader, perfekt for å lage grøt. Jeg valgte en helt vanlig babygrøt fra dagligvarebutikken, selv om jeg lurer veldig på om det er greit at det er skummetmelkpulver i den. Skal de ikke leve melkefritt til de er et år eller så? Glutenfri er den i alle fall, det er sikkert lurt. Eller? Uansett tok jeg sjansen, etter nesten en halvtime foran barnemathylla på kiwi, og det ser ut til å ha gått veldig bra. Det er ingen tegn til vondt i magen eller utslett, og allerede nå stråler vesla av glede når hun skjønner at det er mat på gang. Jeg tar det som et tegn på at hun er klar.

- Ser ikke maten god ut vel, lurer pappa Kevin på.

Babyen er veldig interessert
Helsesøster sa at jeg burde amme først, og så gi smaksprøver, så det gjør jeg. Dermed er hun ikke sulten når hun får grøt, akkurat, men det spiller tydeligvis ingen rolle. De sterke barnefingrene griper fatt i skjeen, og så kaster hun seg mot den med gapende munn. Hun tar en kjempejafs, og så drar munnvikene seg nedover mens tungen panisk jobber for å dytte ut alt hun fikk i munnen. Så går det to sekunder, hun tar et kraftig tak i skjeen igjen, og enda en gang kaster hun seg gapende mot grøten. Og det hele gjentar seg.

To-tre timer senere setter jeg min minste kjele på komfyren, og så koker jeg en bitteliten potet. Når den er ferdigkokt moser jeg den først med en gaffel, blander inn litt av vannet fra kaffekoppen på kjøkkenbenken (ikke kokevannet fra poteten, for det er fullt av stivelse som kan være hardt for magen har jeg fått beskjed om), og trykker hele greia gjennom en sil. Enda mer vann blandes inn, og når poteten og vannet er som en tynn velling, er vi klare. Først amming, så potet. Det går på nøyaktig samme måte som med grøten.

Les også:

Barnets matvaner starter med deg

Overgrep å tvinge barnet til å spise

10 kjappe om å spise selv

Ikke klar til å gi helt slipp på ammingen ennå
De neste par ukene går nok med til mer prøvesmaking, og gradvis større porsjoner. Målet er at hun om en måned skal spise fire måltider og et mellommåltid om dagen, og at jeg bare skal trenge å amme tre ganger hver dag. Kevin gleder seg til å kunne gi henne mat, og jeg begynner så smått å se fram til litt mer frihet. Og så er jeg glad for at jeg «må» amme tre ganger om dagen en stund til, for helt klar til å gi slipp på den kosen er jeg ikke. I mellomtiden håper jeg at det etter hvert blir rutine på sakene, så jeg slipper å bruke halve dagen på en potet. Det er nemlig ikke sikkert at det fortsetter å være spennende særlig lenge.

Hva synes du om artikkelen?