Rebekka har begynt kjenne tydelige spark fra lillegutt i magen. Like lett er det ikke for pappa Magnus når han prøver å kjenne etter.

Sist oppdatert: 23. april 2012

Det er ganske mange uker siden jeg kjente de første bevegelsene. Siden dette er min andre graviditet viste jeg jo litt mer hva man skulle kjenne etter – og jeg startet tidlig å ligge på ryggen før jeg skulle legge meg og bare kjenne etter – kjenne etter om det var noe der. Det hendte at jeg da kjente små bobler eller vingeslag som kom – men ble raskt borte igjen. Udefinerte bevegelser og små, små sprell. Men så ble det sterkere, og sterkere og sterkere.

Les mer: Les Rebekkas tidligere innlegg

Tydelige spark
Da jeg var rundt 14 uker på vei kjente tydelig disse bevegelsene og nå de siste to ukene har de utviklet seg fra å bare være små bevegelser til å være tydelige spark. Det er utrolig rart, men samtidig utrolig godt på samme tid. Det hender jeg tar med selv i å skvette skikkelig og bli helt satt ut når jeg kjenner det. Jeg glemmer liksom ofte at jeg er gravid, det er liksom så surrealistisk? Så da er det ikke så rart man skvetter litt når man kjenner tydelige spark fra magen.

De siste dagene har de også ikke bare kommet sterkere, men også oftere og det er godt. Jeg kjenner masse liv, og det er betryggende, og fantastisk. Jeg kjenner også sparkene utenpå magen, og har ved et par tilfeller også sett at magen har beveget på seg.

Les mer: Når begynner babyen å sparke

Ikke så lett for pappa
Magnus derimot - han har ikke fått kjenne dette enda. Vi prøver flere ganger daglig, men Knerten er litt sta og slutter ALLTID å sparke med en gang pappas hånd blir lagt på mammas mage.  Han har kjent det så vidt et par ganger, men ikke mer enn det. Men vi fortsetter å kjenne, flere ganger daglig - og en dag ”lurer vi deg nok”.

Les mer: Babyen i magen 18 uker

Spent storesøster
Thea er opptatt av det lille menneske som vokser, og ikke minst mammas mage som blir større. ”Oi, så stor mage du har fått mamma” - er en setning jeg hører ofte her i huset. ”Så fin den er”… fortsetter hun, og mammahjertet smelter hver gang. Vi har fortalt henne at vi kan kjenne at han sparker og hun spør ofte om vi kan ligge i senga hennes og kose litt før hun skal legge seg, slik at hun kan prøve å kjenne hun også. Hun er spent, man ser det på hele henne - og vi synes det er veldig koselig, og prøver å inkludere henne mest mulig.

Les mer: Når nummer to er på vei

 

Kjærestehelg i Trondheim
I helgen som var kom tiden endelig hvor Magnus og jeg skulle på kjærestetur til Trondheim. En skikkelig langhelg fra fredag morgen til mandag kveld hvor det kun skulle være oss. Vi gledet oss stort og så frem til å sove lenge, spise hotellfrokost, titte i byen og ikke minst - spise god mat.

Helgen ble fantastisk, slik vi trodde. Vi var heldige med været og vi hadde fire flotte dager i Trondheim. Vi handlet også en god del ting, en del klær til Magnus, og et par elastiske gensere som jeg kan vokse i - til meg. Men så er det jo ikke til å stikke under en stol at det ble med en del blått babytøy hjem også - og ikke minst bygave til storesøster som ventet spent hjemme.

Les mer: Et godt parforhold - en gave til barnet

Ikke helt meg selv
Vi fikk også kjenne litt på det hvordan det er å ”være på tur med en gravid”, fordi man er ikke helt seg selv - det har jeg fått erfare. Jeg innledet for eksempel helgen med et skikkelig blodtrykksfall, hvor det svartnet for meg og besvimte litt etterfulgt av oppkast. Ikke en hyggelig opplevelse, og Magnus fikk nok litt skrekken - for da bar det rett tilbake til hotellet hvor jeg fikk streng beskjed om å sove. Han passer på meg, og det er trygt og godt.

Resten av helgen fikk jeg også kjenne på formen både når det gjelder bekkenet (har bekkenlåsning og har hatt det siden forrige svangerskap), og i tillegg har jeg dratt på meg en heidundrende hodepine som fortsatt ikke har gitt seg. Et legebesøk i går resulterte egentlig ikke i så mye, annet enn at han forberedte meg på at noen måtte gå sånn hele svangerskapet. Grøss og gru.

Les mer: Svangerskapsplager

23-åring fanget i gammel kropp
”Jeg gleder meg til å få kona mi tilbake”, sier Magnus av og til. Og jeg skjønner han nå. For til tider føler jeg meg litt som en (snart) 23-åring, fanget i en 70 år gammel kropp. Men på en eller annen merkelig måte ”nyter jeg det”. Ikke å ha gangproblemer eller andre problemer, men jeg nyter å være gravid, være del av det - enten det er bekkenproblemer, brekninger, blodtrykksfall - eller de mer koselige tingene som en voksende mage, spark og andre symptomer.

Jeg gleder meg til fortsettelsen, både graviditeten, fødselen og tiden etter. Jeg er nå 18 uker på vei, og neste uke er det klart for ordinær ultralyd.

Følg Rebekkas blogg.

Les mer: Babyen  i magen uke for uke

Les mer: Familieliv

Les mer: Søsken

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNy kjekk konkurranse på forumet!
Neste artikkelUnødvendig mange settes i gang
DEL