Jeg har alltid trodd at når det var min tur å bli mamma, så ville jeg uten problemer kunne overlate babyen min til andre for en kveld eller natt. Ja, til andre jeg stoler på, selvsagt, ikke til hvem som helst, men jeg mente bestemt at jeg ikke kom til å få noen problemer med å ta meg barnefri. Så feil kan man ta!

Sist oppdatert: 21. August 2013

Både praktisk og følelsesmessig var dette vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Ingunn før vielsen. – Her prøver jeg å skjule stress og nerver, sier hun.Vi skulle i bryllup, og mamsen var så snill å tilby seg og sitte barnevakt. Hun skulle ha minien store deler av dagen, først hjemme hos seg selv, og så på hotellet der bryllupsfesten skulle være. Jeg visste at jenta mi kom til å bli tatt godt vare på, og var ikke bekymret, men jeg lurte fælt på hvordan dette kom til å bli rent praktisk. Jeg fullammer, og selv om vesla bare er sulten hver tredje time, må gjerne puppen fram hvis hun er urolig også. I tillegg var dette en varm dag, og hun hadde behov for ekstra melk for å slukke tørsten. Det var absolutt en mulighet at jeg ville gå glipp av store deler av bryllupsfeiringen, og siden jeg var forlover, var dette noe som stresset meg enormt. Minien er veldig følsom for humøret mitt, og atter en gang dunket jeg meg i pannen for å ikke ha lært og meditere. Det hadde jeg hatt behov for denne dagen, nemlig.

Les også:

Når kan jeg begynne å bruke barnevakt?

Dette betaler du barnevakten

En mors betydning!

Babyen gråter
Hele dagen hadde jeg telefonen på. På lydløs, selvsagt, men jeg fulgte nøye med. Da telefonen ringte en liten stund før vielsen og jeg hørte den fine jenta mi gråte sårt i bakgrunnen, fikk jeg nesten panikk. Jeg måtte bare komme meg hjem til henne og trøste. Da jeg kom fram hadde hun grått seg i søvn på armen til mamsen, og vi bestemte oss for å la henne sove. Det var med en sår klump i magen jeg satte meg i bilen og kjørte til kirken. Hva hvis hun våknet igjen? Jeg følte meg som verdens verste mamma da jeg gav telefonen min til Kevin, vel vitende om at mamsen og minien var overlatt til seg selv den neste timen.

Det flommer over
Som forlover skulle jeg sitte der oppe sammen med brudeparet under hele vielsen, og da musikken begynte å spille og min vakre venninne kom opp kirkegulvet, glemte jeg bekymringene mine en liten stund. Jeg lyttet til prestens ord om kjærlighet, og det hele var flott og romantisk. Så nevnte han at det kanskje var barn i deres fremtid. Barn. Jenta mi. Melkespreng. Ånei.
Jeg hadde latt være å legge ammeinnlegg i bh-en, for de syns igjennom kjolen. Dessuten har jeg ikke behov for det på dagtid lenger, men akkurat denne dagen, mens jeg satt på utstilling foran hele bryllupsfølget, fløt det over. Resten av vielsen var jeg mest opptatt av mine egne pupper, og jeg måtte ta meg kraftig sammen for å følge med på brudens slør og kjole. Det var omtrent på dette tidspunktet jeg rygget inn i et notestativ og veltet det mens jeg rettet på brudekjolen, og begynte å svette sånn i hendene at jeg nesten ikke klarte å holde brudebuketten. Jeg var altså ikke bare lykkelig på brud og brudgoms vegne da vielsen var over, jeg var også lettet. For min egen skyld.

Les også:

Morsinstinkt er ingen spøk!

20 råd i småbarnstiden

"Du fortjener tid for deg selv"

Klarer å roe ned
Etter å ha holdt jenta mi i armene og ammet en god halvtime, roet vi oss ned begge to. Jeg hadde dårlig tid, for nå skulle det tas bilder, men jeg var nødt til å roe helt ned og la jenta mi ta den tiden hun trengte. Vi trengte å hente oss inn igjen begge to. Heldigvis hadde bruden flere som kunne hjelpe til, og bildene ble supre. Under middagen satt mamsen og vesla på hotellrommet tre etasjer under festsalen, og jeg slappet endelig av når jeg visste at jeg kunne være der på under to minutter om det ble nødvendig. Det var ikke noe problem å stikke av fra bryllupsmiddagen litt for å amme, og det var tydelig at jenta mi koste seg med Besta. Og da minien sovnet for kvelden, klarte jeg faktisk å nyte kvelden og ha det moro sammen med de andre.

Så joda, neste gang jeg skal noe, kan jeg godt skaffe barnevakt. Jeg kan til og med klare å kose meg uten jenta mi. Men problemfritt? Nei, det er det ikke!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDerfor valgte jeg morsrollen
Neste artikkel– Det beste var bare å ligge helt stille
DEL