Et blogginnlegg om en herlig helg helt uten planer…og andre idiotiske påfunn.

Sist oppdatert: 14. oktober 2013

«Lillemann! Du slutter å sette deg på Lillesøster. Nå! Og du, du slutter å putte Lillemanns Spider-man i do!»

Jeg knytter nevene og kjenner hvordan fingerneglene presser seg inn i håndflatene. Så river jeg meg i håret så det gjør vondt i hodebunnen. Jeg har mest lyst til å låse meg inne på soverommet og gjemme meg under dyna.

Les mer: Om å velge sine kamper  
                Må søsken dele alt?
                Et ubetenktsomt øyeblikk

Dag fri fra stress og mas?
Klokka er fem lørdag ettermiddag. Vi har for en gangs skyld hatt en dag helt uten planer. En rolig dag i tykke strikkegensere, med lang morgen foran tv-en, frokost i sofaen, varm kakao, bøker, Lego og spontan lek. En dag helt fri for planer, tidsfrister, stress og mas.

Vel, det var i hvert fall det som var meningen.

Frokosten var koselig. Vi stekte pannekaker og spiste dem i sofaen mens vi så på Monsters Inc. Halvveis ut i filmen, hang treåringen opp ned i trappa mens toåringen stod og hoppet i sofaen. Men det er greit det. Ingen kan forvente at to små barn skal sitte stille gjennom en hel film.

Putekrig og andre uenigheter
Da filmen nærmet seg slutten, var det full putekrig. Ikke bare i sofaen, men over hele huset. Jeg bare lo da jeg fikk en pute i fanget så jeg sølte kaffe over den hvite strikkegenseren min. Den kan vaskes.

Innen lunsj, hadde de dratt inn fire store, pinner fra hagen og gjort stua om til en eneste stor sverdkamparena. Lillemann traff Lillesøster én gang i skulderen og to ganger i magen. Like mange ganger ble jeg revet vekk fra avisa og måtte blåse og trøste.

Etterpå dro de inn sykkelen og skateboardet fra verandaen, og tre tomme pappesker og hagesaksen fra garasjen.

Etter lunsj, sovnet Lillesøster på sofaen, foran tv-en. Da begynte Lillemann å kjede seg. Han subbet rundt i huset med lange, gyngende skritt med knekk i knærne, mens armene hang og slang ned langs siden i store buer.

Han pirket på Lillesøster der hun lå på sofaen. Han børstet håret hennes, pillet ørene frie for ørevoks og holdt henne for nesen til hun hev etter pusten.

Lillesøster våknet altfor tidlig. Hun brukte over en time på å gni søvnen ut av øynene. Hun sutret og knirket, jamret og klynket. I en hel time!

Les mer: Jeg hater å leke med barna
                Mine regler på lekeplassen
                Er det greit å bli sint på barna?

Kjedelig!!!
«Mamma, jeg kjeder meg». Lillemann hadde lagt seg oppå kjøkkenbenken.

«Det er da masse å finne på», sa jeg mens jeg tok frem kyllingfilet og gulrøtter fra kjøleskapet.

«Dere kan gå ut og hoppe på trampolina».

«Kjedelig», kom fra den lille bylten på kjøkkenbenken.

«Dere kan pusle, tegne, male, bygge Lego, perle, se på film. Det er da mye dere kan gjøre».

«Kjedelig, kjedelig, kjedelig», mumlet han.

«Mammaaaaaa», sutret Lillesnuppa i det hun rundet hjørnet til kjøkkenet.

Hun dro meg i buksebeinet og strakk armene opp over hodet mens hun viftet med fingrene.

«Bæje mi».

«Nei, jeg kan ikke bære deg nå, lille venn. Jeg skal lage middag. Og du, Lillemann. Du må gå ned fra kjøkkenbenken. Gå og finn på noe annet nå».

«Bæje mi», ropte Lillesøster enda høyere.

«Kjedelig», mumlet Lillemann og sukket.

Middagen lagde jeg med Lillemann på benken og Lillesøster på hofta. Posen med matavfall gikk i gulvet. Den sprakk så gammel grøt, rester etter gårsdagens middag og gulrotskrellet sprutet over hele kjøkkengulvet.

Mens jeg lå på alle fire og tørket opp, kastet Lillemann tomflasker ned på Lillesøster. Lillesøster kastet klissete brødskorper fra søppelposen opp på Lillemann.

Han traff henne tre ganger i hodet. Den ene gangen ganske hardt.

Kyllingen ble brent mens jeg plastret det som senere skulle bli en blå kul i Lillesøsters panne.

Barn som geleklumper
Ingen av ungene ville ha middag. De gled som to geleklumper ned fra stolene sine og vekslet mellom å ligge på gulvet og klage over hvor kjedelig alt var, og løpe rundt som to galninger med armene veivende over hodet.

Lillemann syns også det bare var rett og rimelig at han skulle få hoppe fra spisebordet mens mannen og jeg spiste, og kunne virkelig ikke forstå at det skulle være noe problem. Da han endelig forstod at det var helt uaktuelt, spente han bein på Lillesøster så hun ramlet over katten.

«Uæææææh. Uæææææh. Uæææææh».

Ny runde med trøsting og blåsing. Maten var kald da jeg endelig fikk spist.

Ut på tur!!!
«Nei, nå går vi ut i hagen en tur. På med jakke og sko», ropte jeg entusistisk da middagen var ryddet bort.

«Næih! Kjedelig», kom det seigt fra sofaen der fire føtter padlet i været.

«Jo. Kom igjen. Nå skal vi ut», formante jeg og bar den minste med meg ut i gangen.

Etter ett kvarter, hadde jeg endelig fått med meg begge to ut. Etter ytterligere ti minutter, kom vi inn igjen. En av to unger gråt.

På dette tidspunktet begynte jeg å slenge jeg også. Jeg subbet rundt i huset uten å fokusere blikket. Begynte å sortere skittentøy, men ga meg halvveis nedi haugen. Leste to sider av lørdagsavisa, og orket ikke en gang flytte unna ungen som kom og la seg oppå den som en katt.

Lukket alt ute
Jeg ble bare sittende og stirre ut i rommet og svarte «Mmmm. Mmmm», når ungene maste.

Jeg lukket ute sutring, gråt og mas. Tenkte ganske lenge på at jeg burde ha laget meg noe kveldsmat, men kom meg aldri ut på kjøkkenet.

Da Lillesøster reiv ned gardinene på soverommet vårt, og Lillemann tømte alle kurvene med luer og votter utover yttergangen, lå jeg apatisk i sofaen med beina i været og lurte på om jeg skulle lakke tåneglene blå.

Og da Lillemann satt seg på Lillesøster for fjortende gang etter at Lillesøster hadde kastet Lillemanns Spider-man i do, igjen, ja da sprakk jeg.

Aldri mer helg uten planer!

Og før du sier noe nå, om at jeg tross alt tidligere har snakket både høyt og varmt om at man ikke skal fylle helgene med aktiviteter, som for eksempel i denne kronikken jeg skrev for NRK-Ytring tidligere i år: Slitsom kvalitetstid.

Ja, så la meg bare få si en ting: Noen ganger er det milevis mellom teori og praksis. Og nok en gang, må jeg svelge en kamel.

Hva har dere gjort i helgen?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDet blir to barnehageopptak
Neste artikkelPermisjonslengde – et minefelt
DEL