Hvordan ser ditt passbilde ut? Mitt ser ikke ut i det hele tatt. Men det har en god forklaring…

Sist oppdatert: 30. mars 2016

Det første passet: Jeg fikk mitt første pass da jeg var 20 år. Bildet er alvorlig, men øynene glitrer likevel i munter forventning. Passet brukes på interrail til Frankrike med en god venninne. Første ferie alene.

Pass til mor: Passet fra tyveårene byttes ut. Jeg er 30 år og småbarnsmor, klar for å reise på ferie med samboer og et lite barn. Lite vet jeg da at den lille familien er splittet opp få år senere.

Runde nummer to: 35 år og klar for nytt pass. Damen på bildet er veldig forelsket. To uker tidligere møtte jeg en kjekk fyr. Forventninger og drømmer – kan dette bli noe bra? Kommer dette til å vare?

  • Å vise kjærlighet handler ikke bare om å si ”Jeg elsker deg” eller ”Jeg er glad i deg”. Det er mange andre måter å vise kjærlighet på. Her er 96 tips!

To nye barn: Lillesøster og lillebror trenger nytt pass, og det gjør mamma også. Litt liten tid, alltid ute i siste liten. To små troll er fulle av energi, og en halvsyk mann er på slep. Han er sur allerede på parkeringsplassen.

Damen bak disken peker på en lapp hvor det ettertrykkelig står at det må medbringes passfoto av barna før det kan lages pass. Shit…det hadde jeg glemt, er det noen fotoboks i området?

Sliten dame, syk mann og to troll går på leting etter fotoboks. Det må veksles mynter, mange mynter. Er det noen som har gode triks for å få en toåring til å se rett frem, holde munnen lukket og rekke opp til riktig høyde? Lillebror geiper til blitsen, og mor hvisker stille trusler om inndragelse av is, leker og alt som er gøy. Smil!!! Det veksles flere mynter, og mor tenker i sitt stille sinn at det hadde kostet mindre å leie inn en profesjonell fotograf. Lillesøster nekter å gå inn i boksen. Er vi helt tom for tyvekroninger igjen??

Min kjære lurer på om vi snart er ferdige, han mener at han holder på å få alvorlig influensa. På vei tilbake til passkontoret høljer regnet ned, og ungene hyler i forferdelse over vannet som renner nedover ryggen. En andpusten mamma får omsider levert inn bilder og skjema, og ber en stille bønn om at damen bak disken godkjenner bilder av skitne rampeunger. Hun godkjenner strengt et bilde av hvert barn.

På vei ut kommer jeg på at jeg også må huske å få et nytt pass. En klissvåt mamma setter seg ned på en krakk. Damen bak skranken minner meg på at jeg må være alvorlig. Denne gangen er påminnelsen overflødig.

Kjære passkontrollør: Årets pass viser en dame på litt over førti år. Håret er flatt og vått, og mascaraen har sklidd ned på kinnet. Du ser bare ansiktet mitt på bildet, og vet ikke at jeg i hendene har 40 ubrukelige passbilder av lillesøster og lillebror.

Snart ser du meg på flyplassen på vei til ferie. Jeg skulle ønske at du ser på bildet, og tenker at jeg ser bedre ut i virkeligheten, men det skjer ikke.

Du kommer til å se en dame som ligner på henne på passet. Hun er sammen med 5 unger og en stresset mann – men alle har i alle fall gyldige pass.

Sølvi Foss


• 44 år 
• Utdannet cand.polit og familieterapeut
• Er daglig leder for butikkjeden Barnas Hus
• Forfatter, 2 bøker.
   o Lappeteppefamilier: hverdagsliv med mine, dine og våre barn (2013)
   o Ekte hverdag – 12 steg for et litt bedre liv (2016)
• Gift, og 3 barn i alderen 6,8, 17 år. Mannen har to barn fra før (17 

Hva synes du om artikkelen?