Den siste måneden har vært preget av mye biltrøbbel, og kunne vi klart oss foruten kan jeg love dere at vi hadde kvittet oss med den øyeblikkelig! Vi bor slik til at vi er avhengig av bil når vi skal noe, for bussen går sjelden forbi her, og trikk og tog finnes ikke. Da jeg hadde permisjon klarte vi oss med en bil – med det som resultat at jeg og barna ikke kom oss lenger enn hva vi orket å gå.

Sist oppdatert: 24. oktober 2007

Det satte med andre ord litt sosiale begrensninger, men det gikk greit. Da jeg startet i jobben min igjen kjøpte vi inn en bil nummer to, da bussens avganger ikke harmonerer med mine vakter (jeg jobber turnus). Vi har nå en typisk gammel arbeidsbil, og en litt nyere familiebil. Det er familiebilen som er trassig… Den siste måneden har den vært inne på verksted tre ganger, og trolig må den inn igjen. Vi har passert 30.000 kr i verkstedsregning.

Jeg og Erik er derfor litt nedstemt nå for tiden. Dette var penger vi hadde spart til julegaver, tørketrommel, husmaling, samt en litt skikkeligere ferietur neste år. Det er bare å begynne å spare igjen… Men vi har så vi klarer oss, og det blir nok jul i år også. Men surt er det!

Vi har som sagt hatt litt motbør, og det har i alle fall smittet meg og mitt humør. Jeg føler at jeg ikke har vært den superkvinnen en god mamma, kone, og yrkesutøver faktisk bør være. Ikke det at jeg har sviktet på noe spesielt, men tankene mine har vært andre steder, og de har vært dystre. Jeg kjenner at det er tungt å gå slik lenge, men jeg kan jo ikke bare legge meg ned heller. Det er mange som trenger meg – jeg får bare håpe at optimismen vender tilbake igjen!

Noe jeg faktisk har klart å glede meg over er at jeg ved månedsskiftet hadde litt markant blødning (ikke mye, men mer enn spor), og de påfølgende to-tre ukene etter det var det spor/veldig svak blødning. Kanskje er det noe på gang, og kroppen føler for å sette i gang en slags syklus? Jeg håper så inderlig! En positiv graviditetstest hadde vært den beste julegaven jeg kunne få i år! Jeg tok test i går og den var fortsatt negativ. Men dersom det var en ordentlig menstruasjon jeg hadde nå, vil det jo selvsagt følge en eggløsning før eller siden. Så hvis vi er heldige, og får full klaff, kan det kanskje skje at jeg får ønsket oppfylt…

Jeg har stått på venteliste vedrørende undersøkelse ved gynekologisk poliklinikk ved sykehuset, og har omsider fått time. Jeg var positiv helt til jeg leste når: i februar 2008. Jeg syntes det var lenge jeg!!! Jeg håper virkelig at ting har kommet i gang innen da. Uansett så går jo tiden fort, og dette får jeg uansett ikke gjort noe med.

Neste gang jeg skal skrive kan det hende vi så smått har begynt på julegavehandelen også. Anders og Vegard har allerede begynt å snakke om hva de ønsker seg til jul. De kikker i reklameblader fra leketøysbutikker, og diskuterer hva de skulle hatt og hvorfor. De er så søte der de sitter og må velge hva de ønsker seg mest – siden de ikke kan få alt. Jeg er ikke så sikker på at de skjønner helt hvorfor de ikke kan få alt, men de tenker seg nøye om før de bestemmer seg.

Jeg gleder meg veldig til jul, og er spent på hvordan juleturnusen blir seende ut på arbeid. En dagvakt på juleaften kan jeg leve med, mens en kveldsvakt derimot vil bli trist for oss alle… Er jeg riktig heldig får jeg fri.

Jeg skal prøve å fokusere på alle de positive tingene i livet mitt, fremfor å la det som har gått skeis få ødelegge for både meg selv, Erik, og de gode guttene våre. Jeg må prøve.

God høst ønskes fra Signe

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHar dere fortalt familien at dere er gravide?
Neste artikkelGift eller samboende – hva er forskjellen?
DEL