Det har for alvor blitt vår, vi kan faktisk håpe på at frostnettene er over, og så smått glede oss til at sommeren er over oss nok en gang. Vi går en spennende tid i møte jeg og min mann, vi håper nemlig på å bli gravid i løpet av den nærmeste fremtid. Jo før jo heller! Forhåpentligvis vil våryrheten sette fart på sakene ;)

Sist oppdatert: 23. mai 2007

Det blir dessuten spennende å få dele våre opplevelser med Babyverdens lesere, og vi håper selvsagt at noen vil følge med oss gjennom prøveperioden. Jeg regner med at jeg kommer til skrive mest, men kanskje min kjære også vil bidra litt sporadisk på sikt. Når eventuelt trangen til å pynte på min gjengivelse av fakta blir for stor… Vi får se etter hvert.
Jeg er Signe. Jeg er 28 år, og har vært gift med Erik i noen år nå. Sammen har vi fått tre nydelige gutter som perler på en snor: Anders (2002), Vegard (2004) og Trygve (2006). Selvsagt satser vi på at barn nummer fire i rekken kommer i 2008! Barnepleierne ved sykehuset sa i hvert fall smilende at de regnet med at vi dukket opp igjen om to år… Vi var hjertelig velkomne tilbake!
Akkurat der og da var jeg litt tvilende. Ikke fordi at fødselen var så ille, eller for at jeg ikke ønsket flere barn, men rett og slett fordi jeg var usikker på om jeg ville rekke alt. På daværende tidspunkt syns jeg jo det var småhektisk med to barn, og var redd det ville vippe alle eksisterende system av pinnen med det tredje. Så står altså personalet ved barselavdelingen og snakker om det fjerde! Tja, jeg syntes det var riktigst å være litt tilbakeholden, og kom vel med et ”vi får se hvordan det går”.
Dessuten lurer alle rundt oss på når jenta kommer, men vårt utgangspunkt er at vi ønsker enda ett barn. Gutt eller jente er for så vidt likegyldig, men ok: det hadde vært gøy med en jente også. Likevel oppleves det temmelig provoserende at vi i andres øyne opplagt ønsker oss ei jente, og at dette er grunnen til at vi får så mange barn. «Dere prøver vel til jenta kommer…?» Hva skal man si til sånt?

Jeg skal si litt mer hva vi fyller dagene med. Jeg jobber full stilling som miljøterapeut, mens min mann er hjemme med de minste barna. I tillegg har vi noen kyr og sauer som krever en del tid. Våre hovedinteresser er barna, gården, og venner. Det har liksom gått mest i barna!

Vi har gått noen runder med oss selv det siste året etter at Trygve kom til verden. Ønsker vi flere barn? Det vil jo tross alt være å si farvel til femseters biler – en økonomisk belastning i seg selv, samt en enda større utfordring når all dagligdags logistikk skal planlegges og gjennomføres. Bringe og hente, husarbeid, jobb, noen hit og andre dit, besøke slektninger og venner, samt såkalt kvalitetstid som kjernefamilie og som kjærestepar.
Det å skaffe barnevakt er også noe som blir vanskeligere desto flere barn en har. Hvis vi nå er så heldige å få et fjerde barn, må vi kanskje finne to barnevakter hvis vi skal bort samtidig uten barn. Vi sliter allerede med å finne en barnevakt når vi skal noe, hvilket gjør at vi sjelden gjør noe uten barna. Denne epoken av livet vårt er derfor primært dedikert til barna våre. De er det absolutt viktigste – for oss begge.
Men det var disse rundene vi gikk med oss selv da… Både Erik og jeg er enige om å unngå attpåklatter, litt motstandere av prevensjonsbruk (ikke av prinsipp, men oss i mellom), og er veldig glade i barn. Vi landet derfor til slutt på at vi får se hva som skjer. Om kroppene våre vil, så blir det i hvert fall ett barn til.
Vårt problem er at jeg ikke har fått tilbake mensen etter fødselen. Sistemann ble født i mars 2006, og jeg har fortsatt ikke hatt noen menstruasjon. Sluttet å amme nattestid i november 2006, og sluttet helt å amme i januar 2007. Har hatt noen få svake blødninger (bare svak farging av utflod), ellers ingenting… Det er frustrerende! Sånn sett aner vi jo ikke hvor vi er hen i syklusen, hva vi bør og ikke bør gjøre, når vi bør prøve, osv. Men vi holder på! Og prøver å tenke at vi ikke skal stresse med det – så kanskje det blir noe av det snart!
Vi har ikke brukt prevensjon mellom noen av ungene våre, men det har likevel blitt ganske nøyaktig to år mellom hver av dem. Det ser ikke ut til at jeg er av dem som blir gravid like etter fødselen, og kan få barn enda tettere. Det er greit. Det som ikke er like greit er denne mensen som er så uregelmessig og/eller ikke kommer. OK – fint å være uten mens, men jeg grubler jo litt på hva som er årsaken til dette.
Les mer om prøvingen til Silje og Erik i neste nyhetsbrev
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva skjer med brystene i svangerskapet?
Neste artikkelPrøveperiode 1: Når mensen mangler…
DEL