Rebekka gleder seg utrolig til å bli mamma for andre gang. Men hun klarer ikke å legge bekymringene til side. Vil dette gå bra?

Sist oppdatert: 23. mai 2012

Dette svangerskapet har absolutt vært det man kan kalle en psykisk belastning. De første 12 ukene med frykt for å miste igjen, slik vi hadde gjort tre ganger før var utrolig tunge, og nervepirrende, spesielt siden jeg hadde daglige blødninger fra uke 4.

Da jeg gikk gravid med Thea gav bekymringene seg egentlig da jeg rundet 12 uker – men denne gangen har de ikke det, uten at jeg helt har skjønt grunnen. Vi fikk jo høre at 12 uker var safe, alt så bra ut og vi kunne senke skuldrene. Men jeg klarer ikke helt å slappe av.

Les Rebekkas tidligere blogginnlegg

Blir tussete
Jeg er redd for at vannet mitt plutselig skal gå, jeg er redd for at sparkene plutselig skal avta og jeg er redd for at de strekkingene og ”smertene” man har i magen noen ganger er noe som tyder på at det er feil. Jeg kjenner jeg blir litt tussete av å tenke sånn, og jeg vil ikke tenke sånn – men så kan man ikke kontrollere tankene.

I helgen var det ei fra terminklubben som opplevde det som ikke skal skje – vannet gikk, kun 22 uker på vei. Dagen etter fikk hun beskjed om at det ikke var håp… Slikt skal ikke skje, men det skjer. Og jeg synes ofte jeg hører om premature rier, morkakesvikt, svangerskapsforgiftning, vannavgang eller andre komplikasjoner. Jeg prøver å styre unna, men allikevel er ikke det så lett heller. Man blir nysgjerrig, og av og til tenker jeg at det bedre å heller kanskje ”være litt forberedt”… bare sånn i tilfelle?

Les mer: Tanker, frykt og følelser

Hver dag er en milepæl
Jeg har tenkt mye de siste dagene… Jeg er 22 uker på vei nå, og det er kun få dager igjen til jeg runder den magiske grensen på 23 uker, der leger faktisk kan klare å redde barn som blir født. Hver dag er fortsatt en milepæl, og hver uke er en jubel. Jeg er takknemlig og føler meg velsignet over at alt faktisk har gått så bra det har gjort, og at babyen i magen min fortsatt er sprell levende. Og jeg tviholder på de tankene, takknemlighet og velsignet.

Les mer: Babyen i magen 23 uker

En ufattelig kjærlighet i vente
Jeg trur som annengangsfødende kjenner man ekstra bekymring ved et nytt svangerskap. Jeg trur i alle fall mange kan kjenne ekstra på det. Noen er kanskje mindre bekymret, men jeg trur også mange opplever MER bekymring. Hvorfor? Jo, fordi man har barn fra før… Man vet hvilken glede som ligger foran, man vet hvordan øyeblikket er når barnet kommer opp på brystet for første gang, man vet hvilke følelser som skal utvikles for dette lille mennesket, og man vet hvilken ufattelig kjærlighet som faktisk dannes mellom et lite barn og foreldrene. Ikke rart man er redd for at man ikke skal kunne få oppleve dette?

Les mer: Morsfølelsen kan sitte lang inne

Kommer til å slappe av
Men midt oppi tanker, midt oppi bekymringer – så er forventningene der. Gleden, forberedelsene, drømmene og alle de gode tankene. Og jeg gjør det jeg kan for å la alle de positive tankene ta over for de negative. Og det funker – sånn delvis i alle fall. Kommer nok til å slappe mer og mer av for hver dag fremover, ikke tvil om det.

Følg Rebekkas blogg


Les mer:
Alt om graviditeten

Les mer: Alt om fødselen

Les mer:
Alt om babyen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDette kan mannen forvente på fødestua
Neste artikkelDe brukte mitt favorittnavn!
DEL