Jeg har et veldig nært og åpent forhold til vennene mine. Vi prater om alt mellom himmel og jord. Og jeg er veldig dårlig til å holde på hemmeligheter. Derfor vet nesten alle venninnene mine nå at vi ønsker å bli foreldre på ny.

Sist oppdatert: 6. juli 2005

Jeg vet at mange vil synes jeg er ganske så dristig som har valgt å involvere venninnene mine allerede før spiren er på plass. De fleste jeg kjenner har klart å vente helt til 12. svangerskapsuke med å fortelle den store nyheten. Det hadde aldri jeg klart å gjøre. Da jeg ble gravid med Andrea fikk de første vite det dagen etter at testen var positiv. Jeg tenker som så at siden det å bli mamma igjen opptar så mye av tankevirksomheten min for tiden, og siden jeg stoler på vennene mine, anser jeg ikke dette som noe problem.

Da vi ble gravide forrige gang for fem måneder siden fortalte jeg det til en av de nærmeste venninnene mine samme dag som vi fikk en positiv test. Jeg var overlykkelig og boblet av glede! Jeg angret ikke ett sekund på dette. Da jeg så begynte å blø var det veldig godt å kunne ty til venninnen min og fortelle henne alt om mine bekymringer og hvor lei meg jeg var. Jeg trengte virkelig noen å prate med da det gikk som det gikk. I denne perioden var det også veldig godt å kunne åpne seg for noen som hadde vært igjennom en spontanabort slik som jeg akkurat hadde. Dersom vi blir gravide og mister spiren igjen, vil jeg komme til å søke både trøst og rådgivning hos mine venner på ny. Å være såpass åpen og dele planene våre allerede nå føles derfor helt naturlig for meg.

Min oppfatning er at venner er en ting, men familie noe helt annet. Vi har valgt å ikke fortelle familien på begge sider om spontanaborten eller ”prøveperioden”. De ønsker så sterkt å bli besteforeldre igjen at det bare ville skape et større press på oss enn nødvendig. Jeg tror også at de, da tenker jeg spesielt på svigermor og mamma, hadde kommet til å være altfor bekymret for at noe skulle gått galt. Denne bekymringen vil jeg skåne dem for. Så vi velger derfor å vente med å fortelle dem noe som helst til at graviditeten er et faktum og alt synes å gå normalt.

Kroppen viser ingen tegn til noen begynnende graviditet ennå. Det er heller ikke så rart siden den månedlige akkurat har vært på besøk. Snart er det sommerferie og da er det kanskje mulig å få slappet litt mer av. Kanskje gjøre kroppen mer mottagelig for at det skal begynne et nytt liv der inne? Jeg kjenner at det skal bli virkelig godt med en avslappende ferie nå. Det skal bli herlig å endelig få litt mer kvalitetstid sammen med vår lille familie. I hverdagen blir det sjelden tid til virkelig å sette av tid til hverandre uten at andre plikter alltid ligger i bakholdet og maser på å bli gjort. I ferien har vi større mulighet å legge plikter til side og virkelig nyte tiden vi har sammen.

God sommer!

Hilsen Siri

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Emilie kom til verden
Neste artikkelBruk av reseptfri hydrokortison-krem i svangerskapet
DEL