Fire år gamle Lillemann har hukommelse som en elefant. Skummelt, synes mamma Marte.

Sist oppdatert: 17. februar 2014

«Sånn. Så vasker du hendene dine», sier jeg og skyver krakken inntil vasken.

Fireåringen klatrer opp og strekker seg etter såpa. Vi er godt i gang med kveldsstellet. Tannpussen gikk greit i kveld. Ingen store protester. 

«Kom igjen, da», sier jeg utålmodig og skyver den hvite såpeflasken mot han. 

Les mer: Selvstendige barn
                Kjære treåring

Stemmen skjelver
Lillemann har stoppet helt opp. Han åpner munnen og ser på såpa. Så snur han seg mot meg. 

"Har du kjøpt ny såpe", sier han med lav stemme.

Jeg står med ryggen til og leter etter pysjen hans i kleskurven bak døra. 

"Hæ?", sier jeg og snur meg kort før jeg igjen bøyer meg over kurven.

Hvor er det nå blitt av pysjen hans da? Jeg mener bestemt jeg la den på plass i dag morges. 

"Ja men, mamma", sier Lillemann med skjelvende stemme. 

"Vask hendene dine, nå", kommanderer jeg og fisker frem Hulken-pysjen fra lillesøsters kurv. 

Men Lillemann rører seg ikke av flekken. Han ser på såpeflasken, og så på meg igjen. Underleppa begynner så smått å skjelve. Munnvikene dras nedover mens sinnarynken kommer til syne mellom øyebrynene. Eller der det fortvilelse-rynken? Det er nesten umulig å se forskjell.

Les mer:  Leggetid
                 Om å velge sine kamper

Hva skjer?
Jeg stopper opp med pysjen i hånden. Hva er det som skjer nå da? Jeg saumfarer rommet med blikket. Alt ligger på sin faste plass. Lillesøster sitter på badebenken og venter på sin tur. Har hun slått ham? Har hun langet ut mot bakhodet hans og så lynkjapt gått tilbake til "uskyldig-pike" positur?

To store tårer slipper taket fra øynene hans og renner nedover de bløte kinnene før de drypper tungt ned på badebenken. 

"Du skulle jo kjøpe blå såpe", sier Lillemann med tykk stemme. 

"Du lovte. Du lovte å kjøpe blå såpe!"

Noe demrer
Hæ? Jeg kikker kjapt opp mot taket. Nå gjelder det å tenke fort. Klokka er allerede kvart over leggetid, og jeg har ikke lyst på en scene akkurat nå. 

Blå såpe... Blå såpe...

Noe demrer langt der bak. Var det ikke noe med blå såpe en gang? Hva var nå det igjen?

"Du lovte at når vi hadde brukt opp den gamle såpen så skulle du kjøpe blå såpe»,sier Lillemann og svelger. 

Ja, søren. Det gjorde jeg visst. For - hvor lenge kan det ha vært siden - tre, fire måneder?

Les mer: Hva er en god mor?

Nå husker jeg!
Jepp. Nå husker jeg. Før jul, før bursdagen hans, for tre, kanskje fire måneder siden, stod vi som vi gjør i dag og vasket hendene før leggetid. 



"Vet du hva som hadde vært kult, mamma?" spurte Lillemann den gangen. 

"Nei, hva da?" spurte jeg og strøk han over det hvite håret. 

"Blå såpe", sa han og lo. 

"Tenk så kult det hadde vært å vaske hendene med blå såpe!"

Øynene hans ble om mulig enda større da jeg fortalte ham at det faktisk finnes blå såpe. 

"Wow! kan vi kjøpe det?" spurte han med entusiastisk stemme. 

"Det kan vi godt", sa jeg. 

"Når vi har brukt opp den vi har, og de to flaskene som står i skapet under vasken".

"Lover du, mamma?"

"Ja, jeg lover."

Og nå var de altså brukt opp. Og jeg hadde vært i butikken og kjøpt ny såpe. En kjedelig hvit flaske med Neutral såpe. 

Må holde ord
Vel, jeg måtte jo bare holde ord. Et løfte er et løfte. Og neste dag måtte jeg pent dra ut og kjøpe blå såpe. 

Men hvordan det er mulig å huske så godt, er for meg et mysterium. 

En fireåring med hukommelse som en elefant. Det er egentlig ganske skummelt det.

Har dine barn god hukommelse?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHistoriens merkeligste prevensjonsmetoder
Neste artikkelJeg har hatt en fantastisk fødsel!
DEL