Nå skal jeg snart søke om permisjon, og det er mye å sette seg inn i. Jeg er kjempenervøs for å glemme en søknadsfrist eller gjøre en feil, og er veldig usikker på hvordan skjemaene skal fylles ut. Hvorfor skal det være så vanskelig, egentlig?

Sist oppdatert: 8. January 2013

For noen dager siden var jeg hos jordmor igjen. Jordmor gav meg en liten bok som heter Småbarnsforeldres rettigheter, og jeg har begynt å lese. Jeg er kjempenervøs for å glemme en søknadsfrist eller gjøre en feil, og er veldig usikker på hvordan skjemaene skal fylles ut. Jeg tror jeg allerede har gjort min første feil, ved å ikke formelt melde ifra til arbeidsgiver minimum tre måneder før jeg skal gå ut i permisjon. Det er nå under to måneder til, og jeg har nettopp fått meldt ifra. Jeg visste rett og slett ikke at man skulle det, og er egentlig fortsatt ikke sikker, for dette er informasjon jeg har funnet på nett. Hvorfor skal det være så vanskelig, egentlig?

Les også: Rettigheter og stønader ved fødsel

Nå skal papirene til NAV fylles ut, og jeg skal innom kontoret og forsikre meg om at det er gjort riktig. Jeg fikk med meg en bekreftelse på termindato fra jordmor som skal legges ved søknaden om foreldrepenger, og skal høre med NAV om det er noe mer de trenger. I tillegg må vi finne ut når Kevin må søke, og hvordan det skal søkes når vi begge etter hvert vil ha gradert permisjon.

Les også: ABC for deg med skjemaskrekk

Føles nesten litt umoderne
Vi har bestemt oss for at jeg skal ta hele permisjonstiden, med unntak av de tolv ukene som er forbeholdt Kevin. Det føles nesten litt umoderne, men jeg vil gjerne være hjemme med barnet mitt, og Kevin syns det er helt greit. Jeg gleder meg til å la jobb være jobb og senke skuldrene litt når det gjelder skolen, og til å bare konsentrere meg om den aktive apekatten jeg har i magen. Tenk at det er under to måneder til jeg skal ut i mammapermisjon!

Resten av jordmortimen gikk med til å prate om kynnere, vekt og til å kjenne på magen min. Jeg ble skikkelig svimmel av å ligge på ryggen mens jordmor prøvde å finne ut hvordan den lille lå, og vi måtte gi opp. Jeg måtte ligge på siden mens vi lyttet til hjertelyden, men heldigvis gikk det helt greit. Jordmor sa at svimmelheten kom av at det ble trykk på den store blodåren som går mellom hjertet og underkroppen, langs ryggraden, og at med en gang jeg føler ubehag på denne måten skal jeg snu meg over på siden. Selvsagt har jeg googlet litt her hjemme etterpå, og har funnet ut at det kalles vena-cava syndrom, og at svimmelheten kommer av at blodtrykket faller når det blir press på denne blodåren. Ubehagelig var det uansett, og jeg håper jeg slipper å ligge mye på ryggen framover, undersøkelser eller ikke.

Les om svangerskapsplager

Skal på første jordmortime uten Kevin
Neste jordmortime blir allerede neste uke. Vi bruker mye tid når vi er der, vi har mange spørsmål, og ofte må vi oversette til engelsk så Kevin skal forstå alle de nye ordene og uttrykkene, så det er fortsatt mye jordmor ikke har fått snakket med oss om. Derfor skal jeg dit alene neste uke, og få en del praktisk informasjon. Det blir første gangen jeg gjør noe som helst som har med graviditeten å gjøre uten Kevin, og det blir nesten litt trist! Kevin er så engasjert i alt som skjer, og det er betryggende og godt å alltid ha han der. Likevel kan det kanskje være greit å få en time alene iblant? Jeg lurer på om samtalen blir veldig annerledes når han ikke er der. Noen saker vil man jo helst ikke snakke om foran mannen, selv om jeg er ganske åpen om det meste. Dessuten har jeg ingenting imot en ekstra time. I en travel hverdag blir jordmortimene et deilig pusterom hvor jeg får lov til å bare tenke på babyen, og det har jeg så veldig behov for.

Nå er jeg 29 og en halv uke på vei, har fått stor og fin mage, og nyter å kjenne masse liv der inne. Jeg koser meg skikkelig med graviditeten om dagen, og syns det er litt synd at jeg har under 11 uker igjen. Men selvsagt blir det spennende å møte den lille også. Og snart skal vi på ny ultralyd for å se om morkaken har flyttet seg vekk fra mormunnen slik at jeg kan føde normalt, og da håper vi på å få vite om vi venter ei lita jente eller en liten gutt. Det blir utrolig spennende!

Les alt om fødselsforberedelser

 

Ingunn begynner å få en god babykul. Her 29 uker gravid.
Hva synes du om artikkelen?