Barn hater å dele. Men det gjør også Marte!

Publisert: 12. mai 2014

Barn hater å dele. Det er noe alle småbarnsforeldre vet.

Derfor er det helt nødvendig for husfredens skyld at man heller nøyaktig like mye brus i to like store glass, for så å sette glassene helt inntil hverandre, lukke det ene øyet, myse med det andre og måle, opptil flere ganger, at det ikke er en dråpe mere brus i det ene glasset.

Les mer: Jeg, meg, min og mitt
                Slutt å tukle med tingene mine!

Det er også viktig å fordele lørdagens smågodt i to skåler. Man kan for all del ikke bare sette smågodtposen mellom barna. Det blir garantert krangling. Det må være én gul krokodille i hver skål, to sjokoladebananer, ett gult og ett grønt drageegg, én eske smurfepastiller og tre colaflasker til hver.

All fast og flytende føde fordeles på forhånd i like store porsjoner.

Det som er litt rart, er at jeg er sånn fortsatt. Det er litt flaut å si det, men jeg hater å dele. Jeg vil ha maten min for meg selv.

Jeg er selv lillesøster til en fire år eldre storebror. Og som barn flest, var deling en stor del av vår barndom.

Om dette er et typisk søsken-, og kanskje spesielt småsøsken-syndrom, er uklart. Men jeg hater altså å dele.

Smågodt, for eksempel:

«Ta og plukk litt til meg og da», roper mannen ut av bilvinduet. Jeg er på vei inn på Europris for å hamstre til lørdagens smågodtfest. 

«Jeg skal ikke ha så mye. Bare noen sjokoladebiter av noe slag», roper han i det jeg går inn skyvedørene.  

Så jeg plukker noen sjokoladebiter til han. Ikke så mange, men mer enn «bare noen». Sånn for å være på den sikre siden.

Og så fyller jeg resten av posen med lakris og sure og salte godsaker til meg.

 Hey! Hallo! Det der er mitt smågodt!

Så sitter vi der da, i sofaen på lørdagskvelden etter ungene er i seng. En film ruller over tv-skjermen, og jeg har hentet frem smågodtposen.

Tror du mannen holder seg til de sjokoladebitene han bestilte? Nei, så klart ikke. Når han har kastet innpå sine egne biter, fortsetter han med mine.

Les mer: Kjære treåring
                Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Hvis jeg påpeker det, sier han at jeg har jo så mye. Så det gjør vel ikke noe om han smaker litt av meg.

Jo! Det gjør noe! Jeg plukket fire salte masker fordi jeg ville ha fire salte masker. Ikke tre. Og jeg tok sju lakrispinner fordi det er passelig med sju lakrispinner. Akkurat sju! Ikke fire.

Dessuten klarer jeg ikke slappe av når jeg vet at han sitter og mumser av mitt nøye utvalgte godteri. Jeg føler liksom at jeg må henge med, så han ikke tar alle de beste bitene. Hvilket fører til at jeg stress-spiser godteriet altfor fort og får vondt i magen.

Nei, jeg vil ha min egen pose. Så vil jeg krølle meg sammen i sofaen under teppet, og kose meg med smågodtet mitt i fred. Det samme gjelder forresten makroner fra Mathallen. Disse er mine! Skaff deg dine egne hvis du vil ha!

For ikke å snakke om vin. Hvis mannen og jeg skal dele en flaske rødvin, se hverandre dypt inn i øynene og snakke om følelser en kveld. (Ikke at det skjer så veldig ofte.)

Så skjenker han opp to glass. Like store glass, like mye vin. Så langt, så godt.  Men når jeg har kommet halvveis ned i mitt, er han ferdig med sitt andre glass. Og når jeg tømmer mitt første glass, er flaska tom. Og da har jeg kommet akkurat dit at jeg har veldig lyst på ett glass til.

Åpner vi en flaske til? Nei. For mannen er egentlig fornøyd. Han har jo fått sine tre glass. Og jeg åpner jo ikke en hel flaske vin bare for ett glass til meg. For det er sikkert flere måneder til neste gang vi skal drikke vin og se hverandre inn i øynene.

 En romantisk hotellweekend kan fort bli ødelagt hvis ikke vinen blir fordelt likt. Her er forresten nok et dilemma: Hvem skal ha det tredje sjokoladehjertet?

Og jeg kan nevne i fleng:

Kyllingvinger. Tell opp og gi meg halvparten på et fat. Så jeg kan spise i fred og ro og være sikker på at jeg får like mange som mannen.

Hallo! Hvor mange har du egentlig spist nå? 

Romantisk dele-ett-kakestykke på kafé. Glem det. Gi meg mitt eget stykke, eller del kakestykket i to først. 

Inn under her faller også all slags «skal vi dele en forrett/dessert, eller?» Nei! Gi meg min egen!

Jeg er ingen tilhenger av romantisk kakespising på kafé. Gi meg mitt eget stykke!

Eller når vi har fire bokser Pepsi Max igjen i kjøleskapet, og mannen setter de i samlet flokk på taco-bordet. Det er jo liksom to til hver. Ikke sant? Men hvis jeg ikke tar mine to, og setter dem ved siden av fatet mitt, kan du banne på at mannen får tre bokser og jeg kun én.

Bare fire bokser igjen? To er mine!

Og det verste? Det aller, aller verste? Vet du hva det er?  Når han har drukket opp sine tre bokser, og jeg er halvveis ned i min første (og eneste). Så rister han først på alle de tre tomme boksene, før han finner min halvfulle, og bare forsyner seg av den! Hallo! Den var min!

Les mer: Kjære mannen min

Så for husfredens skyld er det ikke bare barna som skal ha likt og like mye. Nei, sett glassene ved siden av hverandre og mål opp. Så skal jeg lukke det ene øyet, myse med det andre, og sørge for at jeg ikke får en dråpe mindre enn mannen.

Liker du å dele?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHåper Bjørnstjerne vil bære navnet sitt med stolthet
Neste artikkelÅ føde riktig eller galt
DEL