Marte finner de over alt. I sofaen, på kjøkkenbenken, i senga til Lillemann, i senga MI, under spisebordet, i bilen, i klesskapet, på verandaen, på do.

Sist oppdatert: 6. June 2014

«Nei!»

Fireåringen tramper i gresset og kniper øynene sammen.

«Hvis ikke jeg får ha med denne i senga i natt, kommer jeg aldri til å legge meg!»

Det er ingen bamse vi snakker om her. Ei heller noen actionfigur. Nei, det er en pinne.

Lillemann elsker pinner. Han digger dem rått.

Les også: Anmeldelse av meningsløse barneleker

                 Jeg, meg, min og mitt

Er vi ute og går, og han finner er pinne langs veien, drar han den med seg. Jo større, jo bedre.

Jeg finner de over alt. I sofaen, på kjøkkenbenken, i senga hans, i senga MI, under spisebordet, i bilen, i klesskapet, på verandaen, på do.

Pinner, i alle størrelser, over alt.

«Mamma! Se», roper han fra innkjørselen når han kommer hjem fra barnehagen. Han runder hjørnet til verandaen, stolt som en hane, med en diger pinne på slep.

«Wow, se!» roper jeg entusiastisk.

«En pinne! Nok en pinne! Hurra!»

Les mer: Selvstendige barn

                Tomme trampoline-trusler

Hurra! Pinner! 

Han skal ha de med i bilen til barnehagen. Han skal ha de med inn på butikken. Han skal ha de med inn når vi skal på besøk. Og han skal dra de med seg på do.

Lykken ble komplett da naboen sagde ned det store treet som stod mellom garasjen deres og hagen vår.

En hel formiddag holdt han på der ute, og løftet på pinner og dro dem med seg rundt om kring.

Les mer: Mine regler på lekeplassen

Hva er det egentlig med gutter og pinner?

Liker dine gutter pinner?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTil helvete med Helvetesuka.
Neste artikkelLåner bort huset sitt i sommer
DEL