Før Morratryne ble mamma, hadde hun klare tanker om hvordan ting skulle være. Nå som hun er blitt mamma, innrømmer hun at å holde på prinsippene ikke like enkelt som hun hadde trodd.

Sist oppdatert: 25. november 2015

Før jeg ble mamma hadde jeg noen tanker om hvordan jeg skulle bli som mamma og hvordan jeg ikke skulle bli. Jeg tror nok det var mer en visjon og en tanke. Så da jeg fikk barn hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ville bli en kul mamma, rettferdig, kanskje litt streng (men ikke for streng), hun skulle ikke få alt hun pekte på, hun skulle heller ikke få gråte seg til noe og hvis hun ville ha noe skulle det snakkes om.

Mye har gått rett vest
Nå som jeg er mamma kan jeg si at veldig mange av disse tingene jeg skrev opp nå, har gått rett vest – eller jeg kan selvfølgelig prøve de ut igjen når hun blir litt eldre. Når du har et lite barn blir det veldig få ting du kan forhandle om, det er ofte alt eller ingenting. Det blir veldig vanskelig å prøve å kommunisere med ord, og ofte blir det til at du kanskje misforstår hva egentlig barnet mente. Kanskje var det at det egentlig var kjempetrøtt og ikke sultent. 

Vil helst unngå gråting
Jeg har også skjønt at som mamma eller forelder gjør du veldig mye for at barnet ditt ikke skal gråte. Ting som jeg merker ikke er like enkelt lenger, som var enklere uten barn og da B var liten. Det kan være å spise mat som ikke er lik hennes. Er den veldig ulik er det ikke greit, da skal hun gjerne ha det vi har – og noen ganger nøyer hun seg ikke med litt. Da skal hun gjerne ha alt. Så når hun har grøt og vi spiser brød, blir det helt feil. På en måte så er det en veldig bra ting. Det betyr at hun kan se at det hun har er ikke det samme som vi har og det betyr at hun er veldig nysgjerrig og vil smake på så å si alt.

Hadde tenkt å lage all mat selv
Jeg hadde bestemt, eller vi hadde bestemt oss for, at det ikke skulle bli noe sukkerholdig mat, vi skulle som sagt ikke gi henne alt det hun ville ha, og det skulle være hjemmelaget mat til henne til alle måltidene. Det siste klarte vi ikke helt å holde, vi hadde verken tid eller energi til å lage all maten hennes fra bunn av. Så ja, jeg er en superdårlig mamma som gir ungen min noen ganger smoothie på pose, kjøpegrøt og hold deg fast, middagsglass. Jeg hadde faktisk utrolig dårlig samvittighet for det, men det blir vel folk av det også.

Plutselig gir vi etter
Et eksempel på hvor fort prinsipper blir borte. I dag var vi på tur til botaniskhage, det var så utrolig flott ute. Fint vær og alle fargene som høsten har å by på. B sovnet etter hvert, og jeg hadde så innmari lyst på kaffe. Pappa B og jeg satt oss på café, og kosa oss med kaffe og en liten muffins på deling. Plutselig våknet B opp, og vi setter henne opp i vogna. Vi fortsetter å kose oss med muffinsen og kaffen. Helt til B ser at vi spiser noe hun ikke har. Vi prøver å gi henne alt annet enn denne muffinsen. Men hun gir seg ikke, hun begynner å furte litt og furting går over til gråting. Det hele ender opp med at jeg bryter av en bit av muffinsen og gir den til henne. Dette var visst snadder for B, men etter tre biter var hun fornøyd og ville ha grøten sin igjen.


Blir det lettere når hun kan snakke?
Så det å holde prinsippene sine som mamma eller foreldre er generelt ikke like enkelt som jeg skulle ha trodd. Du gjør ganske mye for å unngå gråt som forelder. Jeg mener ikke at jeg skal gi henne alt hver gang hun gråter, men hun er enda veldig liten. Jeg tror når vi kan kommunisere med ord vil det bli mye lettere å gjøre seg forstått fra begges sider.

Hadde du noen tanker om hvordan du skulle bli som mamma?

Du kan følge Morratryne på hennes blogg og på Facebook.

 

Hva synes du om artikkelen?