Roen senker seg, og jeg koser meg et par timer med nydelige bebiser og flotte mødre, og til og med et glass sprudlevin. Ja, alkoholfri, altså, men det er luksus likevel.

Sist oppdatert: 22. August 2013

Klokken syv våkner jeg av noen bestemte «ææææh» fra sprinkelsenga. Så er det amming og morgenkos en hel time. Klokken åtte står vi opp, deilig morgenglade. På med kaffen, ut med hunden, bleieskift og morgenstell. Frokost og bittelitt TV. Vi nyter en rolig morgen.

Så er det opp og hopp, husarbeidet må gjøres tidlig på dagen, mens minien er glad og fornøyd og fortsatt syns det mest spennende i verden er å suge på tærne sine. Barselgruppa kommer klokken tolv, så det er greit å ha ryddet litt før de kommer. Støvsuge, tørke opp søl, og dra fram klesrullen og fjerne hunde- og kattehår. Alle lekemattene ligger i skittentøykurven. Jeg finner fram noen håndklær og legger på gulvet, så mammaene på barselgruppa kan legge fra seg sine søte små. Så er det en tur på butikken.

Les også:

Fantastiske øyeblikk fulle av kjærlighet

Verdens beste mann

Ammetåke

Rekker jeg det?
Jeg har sagt at jeg skal servere suppe, men rekker jeg det? Jeg løper målrettet rundt i butikken og handler det som skal til. Planen om å lage hjemmelaget focaccia har jeg skrinlagt for lenge siden, så jeg soper med meg noen rundstykker som vi skal ha til suppen. Han som står foran meg i køen har glemt noe, og han «skal bare løpe og hente det, det tar bare ett minutt». Det tar lengre tid. Selvsagt. Jeg står og tripper mens jeg lurer på om det vil gå raskere hvis jeg steller meg i den andre køen, men jeg velger å bli stående. Det pleier aldri å lønne seg å bytte kø. Ti minutter senere har jeg endelig betalt og satt meg i bilen.

Det tar nesten en time å lage gulrotsuppe, og da jeg kommer hjem, er det tre kvarter til barselgruppen kommer inn døra. Jeg rigger vesla til med noen leker på kjøkkengulvet og bretter opp ermene. Fem minutter senere grynter minien misfornøyd. Mat. Nå.

Sofatid og amming. Jeg kikker mot kjøkkenet og titter på klokken. Minien sovner midt i lunsjen sin, og jeg ser mitt snitt til å få noe gjort, så jeg legger henne forsiktig i vuggen. «Vræl!» Fillern, at jeg aldri lærer. Nå tar det dobbelt så lang tid fordi jeg prøvde å skynde meg. Jeg innser at suppen ikke blir klar til gjengen kommer, og slapper litt mer av i det jeg gir opp. Jeg ammer ferdig, vesla sovner, og jeg er tilbake på kjøkkenet. Fem på tolv.

Gulrotsuppen ble klar i tide.Kvart over tolv står suppen og putrer på komfyren, og de første fra barselgruppa er på plass. Roen senker seg, og jeg koser meg et par timer med nydelige bebiser og flotte mødre, og til og med et glass sprudlevin. Ja, alkoholfri, altså, men det er luksus likevel. Neste møte blir avtalt, og huset er tomt igjen.

Les også:

Babyen måned for måned

Blir man født morgenfugl eller nattugle?

Hva kan du spise når du ammer?

Jeg føler meg som en husmor
Jeg rydder opp, ammer igjen, og mens minien sovner på et håndkle på gulvet, varmer jeg opp litt suppe til mannen som snart kommer hjem fra jobb. Jeg føler meg som en skikkelig husmor, og er ikke helt sikker på om det er positivt eller negativt, men har ikke tid til å tenke på det særlig lenge. Mannen kommer inn døra, kos og klem og «hvordan har du hatt det i dag», bleieskift og klesskift og enda litt amming. Ut av døra, jeg må rekke apoteket, og innom et vennepar som jeg ikke har sett på evigheter for en kaffe og litt arveklær. Jeg gir etter sjokoladesuget som har plaget meg hele dagen og svinger innom butikken på vei hjem. Jeg sluker sjokoladen hel, i alle fall nesten, og skynder meg inn med minien som har sovnet i bilstolen. «Nei, nei, ikke sovne nå, det er straks leggetid!»

En trøtt liten frøken etter barselgruppa.

Jeg elsker hverdager
På med pysj, litt kos og klem og tran, amming på sengen og nattanuss. Rydde opp det siste rotet etter dagen, og så i sofaen med min kjære. Vi ser litt TV mens vi begge har dårlig samvittighet for at vi ikke gjør noe mer romantisk, og vi lover oss selv å finne på noe bedre i morgen.
Endelig er klokken ti. Sent nok til at det liksom er greit å legge seg. Vi kryper til køys, slitne, men med et smil om munnen. Og jeg gleder meg allerede til en ny dag. Jeg elsker hverdager!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVideo: Et typisk døgn med en nyfødt
Neste artikkelSosialt akseptert drikkepress?
DEL