I virkeligheten må vi konstatere at de er her – ettåringer går i barnehage. Og da er det på tide å slutte og spørre om de bør være der. I stedet må vi endre barnehagen sånn at den passer bedre til de minste. Barnehagen må altså tilpasse seg ettåringer og ikke motsatt.

Sist oppdatert: 22. October 2015

Det diskuteres heftig om det er bra for ettåringer å være i barnehage. Tar de skade av det? Hvordan vil en så tidlig barnehagestart påvirke dem fremover? Hva betyr det for tilknytning?


Heidi Larsen

Heidi Larsen er førskolelærer, foreldrerådgiver og veileder med 25 års erfaring fra barnehageområdet. Hun arbeider i dag med kurs og veiledning for barnehageansatte. Bli bedre kjent med henne på bloggen heidilarsenveiledning.no

Hvis ettåringen kunne velge
Forskning viser det, sunn fornuft sier det og jeg er helt sikker på at hvis ettåringer kunne velge så ville de helst vært hjemme sammen med mor eller far. Men det er i den ideelle verden. I virkeligheten må vi konstatere at de er her – ettåringer går i barnehage.

Den viktige tilknytningen
”Liv er ett år og nettopp begynt i barnehagen. Hun går forsiktig rundt på avdelingen og ser på alt det nye. Liv har nettopp lært å gå og er ikke helt stødig. Hun snubler og faller. Hun gråter høyt og ser seg omkring. En voksen kommer bort til henne. Liv snur seg bort og vil ikke trøstes, men hun gråter fortsatt. Den voksne sier til Liv – skal jeg hente Bodil? Liv snøfter og nikker. Bodil som er Liv´s voksen blir hentet. Bodil setter seg ned og tar Liv på fanget. Nåååå sier hun – har du slått deg? Liv hikster, nikker og gråten stilner av.”

En ting vet vi – ettåringer har bruk for tett kontakt med få nære voksne. Når vi vet at dette er viktig, så må vi sørge for at ettåringen ikke behøver forholde seg til mer enn en eller to voksne i oppstarten av barnehagelivet. Ettåringen skal møtes av en kjent voksen hver morgen når hun kommer i barnehagen. Hun skal være sammen med en av ”sine” voksne hele dagen. Hun skal ikke trøstes av andre, ikke legges til å sove av andre, ikke tas opp av andre og ikke spise sammen med andre. Sånn gir vi den best mulig start i barnehagen.

Hva har en ettåring bruk for
Aktivitetsnivået og størrelse på barnehage-gruppen skal være tilpasset ettåringen. Småbarns-avdelinger med 9–10 barn er rikelig store for så små barn. Ettåringen har ikke behov for turer ut av huset eller aktiviteter som involverer andre enn de som er på avdelingen. Ettåringen er stappfull av opplevelser bare etter å ha vært sammen med barn og voksne fra sin egen avdeling hele dagen.

Vi må akseptere at ettåringen kanskje har bruk for å sitte på fanget hos sin voksen hele dagen, hele uken, ja kanskje hele den første måneden. Det gjør ettåringen trygg at hun får bestemme tempoet for når hun er klar til å slippe sin voksen. Vi skal ikke trene henne i å tåle – vi skal la det komme av seg selv. Når hun kryper ned fra fanget til sin voksen og selv går ut i leken med de andre barna – da er hun klar.

Barnehagen må tilpasses ettåringene
For å få dette til må vi må tenke og planlegge annerledes enn vi pleier. Vaktlister må samstemmes med foreldres arbeidstider, sånn at de nære voksne er på jobb når ettåringen blir avlevert. Ingen møter på dagtid og ingen voksne må ta ut ferie i oppstartsperioden sånn at ettåringen kan følge sin voksen hele dagen.

Det er kanskje ikke sånn vi pleier å gjøre – men det er sånn det må være hvis barnehagen skal passe til ettåringene og ikke motsatt. Hvis ettåringen får en god og trygg start på barnehagelivet så er vi med på å gi henne en god start på livet i sin alminnelighet. Og det er vel det vi vil?

Følg Heidis blogg

Hva synes du om artikkelen?