Det er det som er annerledes enn forventet. Vi gjør alt vi kan for det vakre barnet vårt. Men når han da har fått det han skal ha og vi har gitt ham alt han trenger, så er det ikke plass igjen til oss.

Sist oppdatert: 16. januar 2014

Det  er ikke de vanlige, forventede problemene som er problemet. Det er ikke bæsjebleiene eller oppkastet eller ammingen eller våkenettene som er det egentlige problemet. Det å få barn hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg var klar for alle utfordringer og jeg var klar over og rede til at livet skulle forandre seg. Jeg ville være en ung mor. Jeg ville ha barn mens jeg studerte. Jeg visste at kjæresten min skulle være pappen til barnet mitt. Og jeg visste at han ville bli den beste pappaen i verden.

Den nye sjefen. Foto: privatMens jeg var gravid ventet og ventet vi. Vi gledet oss. Kunne ikke vente til vi skulle holde det fantastiske barnet i armene våre. Vi brukte kveldene til å diskutere navn og helgene til å se på barnevogner. Vi gledet oss begge to. Vi hadde skapt en skapning som kom til å være verdens vakreste. Og snart skulle vi holde ham i armene og gi ham kjærlighet.

Les også:

Slik får dere samlivet til å vare

Forvent at sexlivet er labert i småbarnsfasen

Et godt parforhold – en gave til barnet

Han er en fantastisk gave
Det er han også. Det lille barnet i armene mine er verdens nydeligste. Helt siden han ble født har han vært så yndig og overbærende. Han er den tøffeste og mest robuste skapningen som eksisterer. Hjertet mitt smelter hver gang han kikker opp i øynene mine, for å sjekke at jeg er der, og smiler over hele fjeset når han ser meg. Også har han så mye humor. Jeg blir overrasket og bløt hver gang han klarer å lure meg med et nytt triks han har klekket ut. Som når han tuller med brødskiva og bare later som han spiser den og klokk-ler når han tar den opp fra under bordet og viser meg hva han har gjort. Det å få barn er en gave. Han er en fantastisk gave og hjertet mitt er helt og fullt hans.

Vi gjør alt for ham
Jeg vil og gjør alt for ham. Jeg vil så gjerne at han skal ha det bra. Så når han våkner på natta holder jeg ham tett inntil meg, gir ham klemmer og driter i at han egentlig ikke skal natt-ammes. Hvis han fryser tar jeg av meg skjerfet og tuller ham inn og bærer ham i armene selv om det er tungt. Han får mye bedre mat enn meg selv i løpet av en dag, for alle kreftene går med til at han skal ha det beste. Og pappaen hans er den beste pappaen i verden. Han leker og tuller og er hengiven. Han står opp tidlig om morgenen og lager grøt. Han ofrer søvnen sin for den lille, selv om det går ut over arbeidet hans. Han er øm og god og viser omsorg og varme, hele tiden. Vi gjør alt vi kan begge to og vi kommer oss gjennom sykdommer og tannutbrudd selv om vi er slitne. Vi gjør det for det vakre, nydelige barnet i armene våre. For hjertene våre er helt og fullt hans.

- Vi gjør alt for ham. Foto: privatLes også:

Kjærestetips for nybakte foreldre

Foreldre – men også kjærester

Sexen ble ikke den samme etter at vi fikk barn

Vi har mistet oss som par
Det helt uventede problemet er at han tar opp all plassen. Han er blitt sjefen. Han gjør det ikke med vilje, men plutselig er det det lille barnet jeg klemmer og gir kjærlighet til, om natta i dobbeltsenga. Kjæresten min ligger på den andre siden, og det er som om jeg ikke rekker frem, vi får aldri klemt hverandre. Nærheten mellom oss har blitt borte, selv om vi aldri prøvde på det. Eller innså et det skjedde.

Når barnet har sovnet og vi har hengt tøy til tørk, tatt oppvasken, fått spist noe og endelig skal ha litt tid sammen. Gi hverandre en klem og la nærheten mellom oss løse alle problemene og småkranglene vi har hatt gjennom en dag. Når vi endelig kan være kjærester igjen, bare vi to, som vi så sårt trenger og nesten ikke husker hvordan er lengre. Da våkner han. Da trenger han kjærlighet og omsorg og kanskje en paracet eller litt mat. Da går all min energi, kjærlighet og varme inn i dette barnet som jeg hadde ventet på så lenge. Som er så yndig og søt og fyller hele mitt hjerte med ømhet. Da får han den oppmerksomhet og omtanke som kjæresten min og jeg ville gitt til hverandre.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva lurer du på?
Neste artikkelHvorfor tror vi at vi må være så mye mer?
DEL