Nå skulle det altså skje, dette mirakelet vi hadde ventet på så lenge. Kl 0415 eller noe sånt på natten våknet jeg med et lite "smell", og kjente plutselig at det var litt vått mellom beina. Jeg fikk ganske fort regelmessige rier, 3-4 hvert tiende minutt, men de var for korte til at mer skjedde.

Sist oppdatert: 21. februar 2008

Dro inn til fødeavdelinga i 06 tida for de ville gjøre en CTG av snuppa da jeg ikke kjente spark etter at vannet gikk. CTG var helt fin og sparkene kom også etter hvert, og vi dro hjem igjen litt over 08. Riene kom sjeldnere utover dagen, men varte litt lengre bortimot minuttet varte de nå, men fremdeles ikke mer «action». Vi hadde avtale om at dersom ingenting mer skjedde før mandagen den 12. så skulle vi komme inn på føden for igangsetting kl 09, og slik ble det.

Ny CTG ble tatt som var helt fin og jeg ble undersøkt med tanke på modning, det ville de ikke gjøre da jeg var inne på føden første gang på grunn av infeksjonsfaren. Til min store skuffelse hadde jeg kun 1-2 cm åpning og livmortappen var så langt bak at den nesten ikke kunne kjennes.

Det positive var at det var mykt og modent. Fikk modningspille satt inn, som funka veldig godt, det rant mer fostervann etter hvert og jeg fikk veldig vonde rier (syntes jeg da, skjønte senere at dette var ingenting). 6 timer etter modningspillen ble jeg undersøkt på nytt og hadde litt mer åpning og veldig moden, fikk ikke flere piller, men de ville sette drypp.

Fikk dusje og slappe av en time før de satte i gang dryppet, og jeg hadde fått ganske harde rier, men de ville at ting skulle skje fortere for jeg hadde begynt å få infeksjonstegn, økt CRP og fikk en dose med antibiotika. Måtte ha CTG registrering på lenge for babyen begynte å tulle litt med pulsen sin. Det er ikke godt med CTG og rier!

Vi fikk komme inn på fødestue og dryppet ble satt i gang i 19 tida på kvelden den 12. Ikke lenge etter fikk jeg noen sinnsyke rier og ropte etter epidural. Hadde ikke egentlig tenkt å ha det, men det var ingen tvil om at jeg skulle det da. Skulle jo egentlig ha miljøstue med badekar og greier, men fikk ikke lov pga infeksjon. Måtte vente en stund på epiduralen og lystgassen ble min beste venn, fikk noe å konsentrere meg om i det minste.

Anestesilegen kom etter 2,5 timer, og endelig fikk jeg epiduralen min. Trodde jeg. For da han nesten var ferdig med å sette den måtte han i en akutt operasjon, og skulle komme tilbake om 20 minutter og gi meg medisinen min i den.

Etter 1,5 timer kom han tilbake og da var hodet på lillemor ute… Etter flere timer med tidlige pressrier, hadde pressrier fra ca 4 cm åpning, det var aldeles forferdelig, jeg trodde jeg skulle dø!!! Og jordmora trodde ikke det var effektive rier før jeg brølte gjennom maska med lystgassen at nå er det noe som skjer… da sto hodet klart til å komme ut.

Så selv om det gikk tregt fra vannet gikk så fikk jeg altså en styrtfødsel av den igangsettinga… men resultatet er jo helt perfekt da.

Kl 0023 var snuppa ute, 47,5 cm lang, 3088 gram og 36,5 i hodeomkrets.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMin 10 minutter lange fødsel!
Neste artikkelHjelp!
DEL