Min fødselshistorie er litt spesiell, litt dramatisk og mye smerter både før og etter. Begynnelsen på svangerskapet gikk veldig bra, men etter hvert begynte bekkenet å skape seg..

Sist oppdatert: 11. mars 2008

Uker før terminen når jeg var på veing hos jordmor hadde jeg lagt på med nesten 30 kg, men det var ikke spise for 2 kilo, det var vann.(Ødemer) Jeg var hoven i armer, ben og ansikt så det begynte å bli veldig slitsomt for meg. Men ingen ting ble gjort.

På en helgevisitt hos mine forelde bestemte jeg meg for å dra til en slektning som drev med akupunktur for å høre om hun ønsket prøve å sette i gang fødselen. (2 uker før terminen) Hun satte noen nåler på meg, både i armer og ben. Men jeg kjente ingen ting. Ca 1/2 time etter kjente jeg at magen ble veldig hard, men ikke noe mer skjedde.

Jeg og min mor skulle stikke på butikken for å kjøpe salat til vi skulle grille den vakre ettermiddagen i juni 04. Jeg satte meg i bilen mens jeg ventet på henne….men der gikk vannet (Heldigvis at vi hadde skinnseter) Måtte stikke inn, å sto der å sa….ehe…jeg tror vannet gikk…og folk i rundt meg ropte og lo seg skakk der jeg stod med buksa mi våt.

Mamma ropte på min samboer som ble like fortumlet som jeg kanskje var. Jeg gikk først opp på badet og skiftet og det eneste jeg hadde der som var stor nok til å ta i mot mer vann, var en up & go bleie som jeg rev opp på siden. Jeg tok tlf for å ringe til den lokale fødestuen, der jeg fikk snakket med jordmor som tok meg inn med en gang.

Ble undersøkt og ble sendt med ambulanse til St. Olavs Hospital.  Veien til Trondheim var svingete og en del telehiv som han absolutt måtte kjøre i, så jeg kjente godt at riene ble sterkere. Vel fremme på St. Olavs ble også undersøkt der og fikk tildelt rom. Ting tok tid, og det tok lang tid før jeg fikk åpning.

Riene ble sterkere og sterkere. Fikk etter 10 timer tildelt fødestue, og dette var jo på natta!  Smertene var så uutholdelige. Jeg prøvde lystgass, vepsestikk (saltvann under huden) og akupunktur og egentlig epidural. Men her kommer det som var vondt, anestesilegen som skulle sette epidural på meg…satte SPINALBEDØVELSE (fikk høre at han bommet på kamrene i ryggen) Jeg ble totaltbedøv nedentil men kjente at jeg fikk press rier. (ingen smerte)

Etter 16 timer kom den lille velskapte gutten vår  til verden. Og det var en stolt og flink pappa som var med hele veien! Mens jeg måtte sy og diverse dro pappan bebisen på kuvøse avd, pga at han hadde gulsott og infeksjon på lungene.

Men bare noen timer etter fødselen begynte jeg å få utrolig vond i ryggen  og hodepine. Det var spinalhodepina som kom. Men utpå natten 2 dagen etter ble jeg sendt i MR undersøkelse, der de oppdaget jeg det lakk ryggmargsvæske ut inni ryggen. (noe ble skadet da legen stakk nåla inn)

Smerten var så sterk, og jeg har ALDRI opplevd noe slikt Jeg fikk ofte morfin for å dempe smertene.  Jeg ble sendt fort ned på operasjonstua der jeg fikk lokalbedøvelse (i tillegg til morfinen) så tappet de blod fra armen min som de satte direkte inn i ryggen, for å få blodet til å koagulere og tette det hullet som var der.

Så de første 3 dagene på sykehuset med min nyfødte sønn og mann husker jeg bare bruddstykker av.

Men anestesilegen som satte epiduralen/spinalen på meg kom å bad om unnskylding  til meg for alt jeg hadde vært igjennom. Og det satte jeg utrolig stor pris på.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMen fødsel: hastekeisersnitt
Neste artikkelEn dramatisk fødsel som endte godt
DEL