Natten 3 dager over terminen våknet jeg kvart over tre og kjente at nå hadde riene startet. Jeg noterte ned hver rie og tenkte at kanskje blir det fødsel i kveld! Riene var moderat vonde og kom hvert 8-15 minutt, men klokken 11.00 om formiddagen stoppet riene opp og det var godt.

Sist oppdatert: 24. mars 2009

Natten 3 dager over terminen våknet jeg kvart over tre og kjente at nå hadde riene startet. Jeg noterte ned hver rie og tenkte at kanskje blir det fødsel i kveld! Riene var moderat vonde og kom hvert 8-15 minutt, men klokken 11.00 om formiddagen stoppet riene opp og det var godt.

Jeg fikk da sove noen timer før riene startet igjen til kvelden. Så da tenkte jeg at NÅ blir det vel fødsel i natt? Men nei. Riene varte en natt til og ble vondere og vondere, men ikke særlig tettere i intervall. Jeg tok kontakt med føden, men de gav beskjed om at jeg måtte vente til det var kortere intervaller mellom riene. Jeg var egentlig klar over at de ikke ønsket meg inn da det var rundt 8-10 minutt mellom riene, men de var så vonde så jeg ville komme likevel. Så i 17-tiden fikk jeg komme på en sjekk. Da var åpningen nesten 3 centimeter og jeg fikk rieøkende akupunktur. Riene ble vondere og kraftigere, så det var effektivt. Siden jeg bor fem minutter fra sykehuset, sendte de meg hjem igjen.

Det var demotiverende å reise hjem med skikkelig vonde rier. Jordmoren var streng og sa at jeg ikke skulle ringe før det var rundt 2-3minutter mellom riene. Uff så var det hjem igjen. Hjemme var det rett på sofaen med varmepose igjen. Mannen min lagde pannekaker til meg, måtte ha noe energi til fødselen. Så innimellom riene tok jeg en bit pannekake og tygde godt, jeg var redd for å kaste opp.

Da var klokken 19.00 var det skikkelig vondt, men rundt 6-8 minutter mellom riene. Klokken 21.30 var det veldig vondt så da tvingte jeg mannen min til å ringe. Han syntes det var ubehagelig å ringe da vi hadde fått grei beskjed om å ikke komme igjen før det var nærmere fødselen. Heldigvis var det ny og hyggelig jordmor på vakt så vi fikk komme. På sykehuset puttet de meg i badekar siden jeg ønskte det. Men det var altfor varmt og vanskelig å puste og riene ble skrekkelig mye verre. De var egentlig vondere enn jeg kunne takle. Så da ble det epidural kl 01.00 og det var herlig!

Kl 05.00 ble riene så vonde igjen at ved hver ri så følte jeg at jeg måtte reise meg opp å stå med prekestol, men det strålte sånn nedover venstrefoten at jeg stod på ett ben. Etter 3 døgn med minimalt med søvn og store smerter så ble jeg veldig sliten nå.

Jeg fikk da mer epidural og det var herlig, men medførte at jeg ikke kunne kjenne pressriene. Jeg måtte kjenne på magen og få hjelp til å vite når jeg skulle presse. Det var vanskelig og veldig ueffektivt, jeg presset både med og uten rier. Stakkars jordmoren, jeg var sikkert vanskelig, men hun var rolig og skikkelig til stede for meg! På grunn av bekkenløsning så ville jeg føde på siden, men hver gang jeg la meg ned på siden så sank hjertelyden ned i 60 så det hastet med å få jenten min ut. Jeg fikk riestimulerende drypp og måtte presse i ryggleie. Det var ubehagelig og jeg følte jeg presset for harde livet uten fremgang.

Så hørte jeg jordmoren si: «Hent legen og finn fram xylocain». Jeg fikk plutselig mye ny energi, her skulle det ikke klippes! Så da klarte jeg å få jenten min ut. Rundt 10 minutter presset jeg før hun kom ut kl 07.02. Og etter mitt ønske så fikk jeg henne opp på brystet mitt nesten med en gang og det var fantastisk. Hun var så perfekt og herlig! Jeg var blitt mor!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAmming = prevensjon?
Neste artikkelStudent og gravid
DEL