Det hele starta vel 12. desember 2007, da var jeg 8 mnd på vei. Jeg hadde gått rundt og hatt sterke smerter i magen, så jeg fikk komme inn til legen på kontroll for å sjekke. Det var regelmessige smerter som kjentes ut som sterke menssmerter. Oj, her er det 1.5 cm åpning sa legen etter undersøkelsen!

Sist oppdatert: 24. april 2009

Jordmor ble tilkalt og hun sjekket. Ja det stemte! Men jeg fikk beskjed om at det ennå kunne gå mange dager før fødselen. Så derfor ble jeg sendt hjem med beskjed om at nå ville jeg bli mamma før det var gått en uke!  Jippi, tenkte jeg.

Jeg gikk og venta og ventet, men ingenting skjedde. Kom til kontroll hos legen igjen 8 dager seinere, og da var det en som holdt på å ramle av stolen, «har du ikke født enda»?  Nei, det ser vel! Han undersøkte igjen, men fant ingen framgang. Så ble jeg sendt hjem igjen med beskjed om at jeg nok ville være mamma om noen dager.

Jeg hadde ingen store forventninger, men smertene kom å gikk, og jeg hadde dem regelmessig. Jula kom og gikk også, og jeg var på ny kontroll igjen 3. januar 2008. Da var det en som måtte sette seg… «Hmmm, denne ungen har det ikke travelt»! Jeg ble sjekket uten at det var noen framgang. Så fikk jeg beskjed om at dersom han ikke var kommet til 21. januar måtte jeg inn og settes i gang. Det var 9 dager over termin.

19. januar klokka ca klokken 3.30 våknet jeg av veeeldig intense og kraftige smerter. De kom med 3-5 minutters mellomrom og å varte oppimot ett minutt. Jeg vekte samboeren og gikk på do.  Der fant jeg ut at det var kommet veldig mye slim og blod. Så da ringte jeg føden og spurte om vi kunne komme inn. (Vi bodde 1 time unna), «Nei, prøv å ta tida litt utover morgenen, så kan du heller ringe tilbake». Jeg kjente godt med liv.  Nå var det endelig i gang!

Hele dagen gikk, og jeg var flere ganger i kontakt med føden, men fikk beskjed om å vente.  Jeg hadde sinnsyke smerter og hang over alt og ropte når riene kom. Klokka 18.00 ringte jeg igjen og ga beskjed om at jeg måtte få komme for jeg holdt på å dø nå! Sambo ringte og fikk drosje og den var hos oss ca 20.00. Så var vi på vei til sykehuset. Drosjemannen spurte forsiktig om han fikk kjøre litt på så han slapp å bli jordfar. Det skulle han bare gjøre svarte sambo. Jeg klarte ikke svare sjøl.

Ca 20.40 var vi på føden. Vi fikk komme rett på undersøkelsesrommet og ble sjekket. 1.5 cm fortsatt! Jeg var så utslitt og lei at tårene bare trilla. Heldigvis var det rolig, så vi fikk beskjed om at vi kunne sove over. Jeg fikk en paracet og en sovetablett og sovnet fordi jeg var så utslitt.

Jeg våkna om morgenen i halv 5 tiden med virkelig store smerter. Jeg ringte på ei jordmor som kom og sjekket. 3 cm – jippi! Endelig var jeg i gang for alvor. Jeg fikk glad-nyheten om at vi fikk bli på sykehuset, for her kunne ting skje fort nå.

Dagen den gikk, med stooore smerter. Jeg brakk meg for hver ri å holdt på å dø. Jordmora maste på at hun kunne ringe etter epidural til meg, men nei, det skulle jeg ikke ha. Jeg fikk prøve badekar og det hjalp litt. Men jeg ble så sint da hun sa jeg ikke fikk sitte der mer i tilfelle vannet gjikk og jeg ikke merka det. Så måtte opp igjen. Det var sikkert i 5-tiden. Jeg husker ikke mye av klokkeslettene, ikke etter fødselen heller. Da ble jeg endelig enig om å få epidural, for jeg var så sliten at jeg ikke orka mer.

Legen kom etter en times tid og satte den i ryggen. Å guuud for en drøm! Den funket med en gang, jeg ble helt smertefri og klarte å spise, drikke, gå og alt. Det var herlig! Å ikke mista jeg følelsene noen vei. Jeg kjente hver ei ri, men hadde ingen smerter mer. Timene gikk, riene avtok litt, så de måtte sette drypp. Da ble hjertelyden svakere så jeg måtte opp og gå, da ble de normal igjen.

I ca. ti-elleve tiden kom de og tok vannet mitt, og ca kl 2.00 den 21. januar begynte press-riene. Det gjorde ikke vondt, for jeg fikk ha epiduralen hele tia. Kl 2.25 var verdens herligste og nydeligste gutt kommet til verden. Alt i alt ble det en fin opplevelse, men jeg gruer meg veldig til neste fødsel som er om ikke så alt for lenge nå. Nå har han blitt en stor og god gutt som har feira sin første bursdag allerede og vi koser oss masse!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødselen som tok en bråvending
Neste artikkelPå shopping mellom riene
DEL