Jeg hadde termin 01.01.07. Gikk rundt og sa til alle at jeg var sikker på at jenta kom på julaften. Og her skal dere få høre hvor riktig det var.

Sist oppdatert: 23. februar 2007

Jeg var førstefødende, og grudde meg en del til fødselen. Fant mye trøst i fødselshistoriene på nettet. Jeg forberedte med psykisk på det verste, og jeg ble svært overrasket.

Jeg våknet julaften klokka 06.00 med kynnere. Ikke vonde, men jeg kjente at de var der. Kynnerene forsvant ikke, og jeg tenkte at nå var det kanskje noe på gang. Men sikkert ikke på leeeenge enda, for dette var ikke vondt. Julaften gikk sin gang, med gaver, mat og TV. Klokken 20.00 sa jeg til samboeren min at vi burde gå opp igjen og legge oss, slik at vi fikk ei god natts søvn. (Vi feira ned med foreldrene mine) Hadde mistanker om at neste dag, evt 2. juledag, skulle bli den dagen jenta vår kom ut.

Da vi skulle til å legge oss, sånn ca 20.15, sa samboeren min at han ville bli tryggere om vi ringte jordmora nå, slik at hun kunne få bekrefte at ingenting var på gang enda. Var forberedt på et smertehelvete, jeg… Og dette var ikke vondt.

Jordmora kom hjem til oss. Hun sa at jeg ikke burde regne med at fødselen var i gang, for hun såg på ansiktet mitt at jeg ikke var smertepåvirket. Dette var bare kynnere sa hun, men hun skulle undersøke meg allikevel. Dere skulle sett hvor rar hun ble…»Hmm» sa hun… Du har fem cm åpning du.

Da skal jeg si dere, det ble stress! Det er ei fergereise mellom oss å sykehuset, så jordmora var rask med å ringe ambulanse. Jeg satt i ambulansa på ferga klokka 21.10, og da gikk vatnet. «Kynnerne» var fortsatt ikke spesielt vonde. Jeg kom opp på fødeavdelingen 22.00, og jordmora undersøkte meg igjen. Da hadde jeg seks cm åpning. Fikk på meg noen andre klær, fikk i meg noe mat og så ville jordmora kontrollere pulsen til jenta vår.

Klokka 23.00 hadde jeg syv cm åpning. Jordmora gikk rundt å la frem utstyr hun trengte, og vi pratet sammen. Ti minutter etterpå bare MÅTTE jeg presse! Jordmora sa at jeg ikke fikk presse, for jeg hadde bare 7 cm åpning for ti minutter siden. Det var jo ikke mulig at jeg kunne ha full åpning nå… Hun undersøkte meg: FULL ÅPNING!!  Etter 3-4 pressrier var jenta ute!  Uten bedøvelse å hele greia! Min gode teknikk var å forberede meg på noe jæævlige smerter… Jeg ble veldig overrasket over hvor lite vondt det var. Men jeg var så heldig å få en rask fødsel da, så jeg rakk ikke å bli sliten heller.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødselen
Neste artikkelNyfødtperioden
DEL