Endelig var dagen her. Julaften! Jeg gledet meg til å se "Tre nøtter til askepott" og alt annet som ventet denne dagen, men den gang ei..

Sist oppdatert: 2. juni 2009

Klokken var ca 07.00 om morgenen, og jeg måtte på do å late vannet for ‘nte gang denne natten. Mens jeg satt der kjente jeg en slags gåenhet i ryggen. Jeg tenkte ikke særlig over det siden jeg hadde slitt med vond rygg så og si hele svangerskapet. Så jeg gikk tilbake og la meg i sengen og prøvde å sove videre. Det kunne jeg bare glemme! Fy så ubehagelig det var..

Jeg tok på meg ei svær joggebukse og satt meg i stuen for å se om det var noe gøy på tv. Fant Mikkes jul på svensk tv4, og nøyde meg med det. Men for å si det sånn, så var det ikke særlig mye jeg fikk med meg!

Plutselig følte jeg at jeg var skikkelig uggen i magen, og sendte melding til mamma og spurte om hun hadde følt seg uggen når hun skulle føde. Men dette var tidlig så hun sov jo enda. Jeg dro buksen over magen for å lette på trykket, og det hjalp.

Rundt 08.30 begynte det å bli mer klart for meg hva som holdt på å skje. Jeg var litt skeptisk siden jeg ikke hadde termin før 6. januar, men likevel begynte jeg å konsentrere meg om smertene som nå var tilbake i ryggen. Jeg tok tiden. Hver ri varte ca. 50 sekunder, og det var ca. et kvarter mellom hver.

Klokken 09.00 skulle jeg vekke min kjære fordi han måtte til byen og gjøre siste innkjøp til kvelden. Det var ikke bare-bare å få ham opp, og sa til ham at jeg ikke ville vekke han på en brutal måte.  Han spurte om å låne mobilen min. Ja, sa jeg, og satt fremdeles der. «Ja, kan du hente den?» spurte han. «Helst ikke», sa jeg.. han kunne ikke helt forstå hvorfor jeg var så frekk, og spurte meg hva som skjedde.. Så sa jeg «Jeg tror DET skjer» Da skal jeg si det var en som kom seg fort ut av senga! Han løp rundt i hytt og pine med en sokk på beinet og buksa på halv åtte..

Han ringte sin far for å kjøre oss til Hertz bilutleie, for vi hadde avtale om å leie bil når det skjedde, så vi raste utover dit (en kjøretur på ca 20 minutter). Halvveis innover kom vi plutselig på at de hadde flyttet, så vi måtte snu i en rundkjøring som var rett foran oss heldigvis.

Da vi endelig hadde fått tak i bilen greier sørenmeg kjæresten min å spørre om vi kan kjøre innom senteret for han må ha dressko(!) Han fant nemlig ikke sine gamle. Jeg sa det var greit hvis han skyntet seg. 9 minutter brukte han…

Så ringte jeg sykehuset da, og hun jeg pratet med sa jeg bare måtte komme for hun hørte jeg hadde vondt. Da vi kom frem ble vi tatt inn på et rom hvor vi målte riene, hjertelyden til babyen, og jordmor sjekket åpningen. 1 centimeter. Nå var klokken 11. Jeg ble sendt ut i stua, og satt der og prøvde å se resten av askepott, men det var så vondt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Kjæresten min måtte gjøre innkjøpene sine, så jeg ringte mamma, så hun kom og var med meg mens han var borte. Heldigvis kom jordmora snart og viste meg til den fødestua jeg hadde ønsket – med badekar!

Jeg satt der litt, og smertene ble verre, så da spurte jeg om noe smertestillende. Jeg fikk lystgass og det var artig. Den hjalp ikke under riene, det funket etterpå. Jeg følte meg jo full!

Etter hvert kom min kjære, og timene gikk.. Jeg prøvde badekaret, men det hadde lite lindring for meg, så jeg kom meg fort tilbake til lystgassen. Da de sjekket meg igjen i 18.00 tiden hadde jeg så vidt 2 cm.. Jeg fikk noe jeg ikke husker navnet på, inn i hånden, den hjalp veldig! Jeg sov til og med gjennom enkelte rier!

Tre timer senere da de sjekket meg, vurderte de om de måtte ta vannet mitt snart, for det gikk jo aldri! Ca halv ti gikk det. Jeg kunne kjenne hvordan det fosset, men jeg var så bedugget at jeg ikke kunne brydd meg mindre.

Ca kl 22.00 hadde jeg 3,5cm. Da begynte det endelig å bli fart på tingene. Jeg spurte om epidural, men det ble ikke noe av. Så er en god periode ganske bort for meg, men jeg husker jeg våknet og spurte om epidural igjen, da sa jordmor til meg at jeg hadde 9 cm, og det var for sent.

Klokken 00.55 begynte jeg å føle pressetrang, og trykket for harde livet. Kan ikke huske sist jeg har skreket så høyt og så mye. Jordmor måtte be meg roe skrikingen og heller bruke kreftene mine der nede. Jeg greide ikke helt være enig med henne. Etter hvert kom min kjære med en kald klut jeg fikk bite i. Åååå det var deilig! Men skrek like godt enda, bare inni kluten.

Jeg kunne kjenne hvordan babyen kom lenger og lenger ned. Det var så varmt der hun var, når hun nærmet seg utgangen! Føltes skikkelig rart! Da klokken ble 01.15 kom hun endelig ut!

Verdens nydeligste lille jente! Det er den fineste babyen jeg noensinne har sett, og det var verdens beste julegave selv om hun kom en time og et kvarter ut i neste døgn.

Med sine 3610 g og 51 cm var hun, og er enda det nydeligste jeg noengang har sett! Av jordmor fikk vi en pose med smørbukk som hun hadde kjøpt i julegave til dem som fødte den kvelden, og det var oss! Nisse lue fikk hun også av jordmor.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelPrøveperiode 17: – Kroppen fungerer ikke som den skal
Neste artikkelGravide trenger litt mer mat
DEL