Natt til onsdag 27. mai lå jeg og ikke fikk sove – jeg grudde meg til eksamen i IKT – min siste og avsluttende eksamen på lærerhøyskolen. Lite visste jeg der jeg lå kl. 02.00 og tenkte på at nå må jeg sove skal jeg greie denne eksamenen, at Celine skulle komme til verden før eksamen hadde begynt.

Sist oppdatert: 12. mars 2008

En halv time senere fikk jeg menstruasjonslignende smerter – og det kom litt vann og litt blod. Jeg ringte til Rikshospitalet for å høre og de sa at det kunne være begynnelsen på en fødsel, men ikke nødvendigvis. En time senere kl. 03.30 hadde jeg rier – de var uregelmessige – hvert 15 min – hvert 5 min. Jeg ringte Rikshospitalet igjen og de sa at jeg bare kunne ta det med ro, det ville sannsynligvis gå mange timer enda. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne legge meg i badekaret for å lindre smertene litt. Jeg la meg i badekaret – der lå jeg i ca. en time. Svend la seg på en madrass på gulvet utenfor badet, han tenkte at han måtte hvile og spare krefter til en lang fødsel. Når jeg skulle ut av badekaret hadde jeg sammenhengende rier, jeg greide ikke å gå til sengen, Svend bar meg inn i sengen. Svend sa at vi burde dra. Jeg hadde voldsomme smerter, riene gikk i ett og jeg fikk aldri pause. Jeg ble redd og hyperventilerte. Svend ringte Rikshospitalet og sa at vi kom. Han prøvde å pakke en bag og kle på meg – men der kom pressriene og vannet gikk. Svend ringte ambulansen – den kom etter ti minutter. De kom med båre, fikk lagt meg oppå og der klappet den sammen. Ambulansefolka hadde glemt å sikre båren.

Vi kom oss inn i ambulansen og kjørte med blålys og sirener ned til Rikshospitalet. ”Hold igjen!” sa ambulansepersonellet til meg, det er lettere sagt enn gjort! Kl. 7.25 ankom vi Rikshospitalet, jeg bare i en T-skjorte – det var alt jeg hadde med meg… Midt i vaktskiftet ble jeg plassert på et ”Samtalerom”, ingen fødestuer var ledig. Jeg pustet litt bedre og tenkte at endelig skulle jeg få smertestillende, men nei, fødselen var jo i full gang og det var for sent å gi meg noe som helst. Fødselen stoppet faktisk opp, midt oppe i det hele. De satte en rifremkallende sprøyte i låret mitt og fødselen fortsatte. 7.40, 15 min etter ankomst Rikshospitalet ble Celine født. 3350 gram, 52 cm lang og med en hodeomkrets på 35 cm, 12 uker før termin.

Hun ble lagt oppå magen min, jeg følte ingenting, jeg var i sjokk og jeg var redd. Jeg ba Svend om å ta henne. Jeg var bare opptatt av meg selv og at de skulle sy, selv om de bare skulle sy ett sting. Jordmoren ga meg bedøvelse og sydde ett sting. Jeg var psykisk utslitt og greide ikke helt å glede meg over det som hadde skjedd, jeg var fortsatt i sjokk. Jeg sa til og med at jeg kunne rekke eksamen på Høyskolen, det var jo nesten i nabobygget og det var bare en time til den startet. Husker ikke om jeg sov…men jeg tror det. Svend var bekymret og satt der med lille Celine i armene. Heldigvis kom jeg til meg selv i løpet av en times tid. Jeg fikk se vår nydelige datter og greide å glede meg over dette underet.

På sykehuset spurte de meg neste dag om jeg var redd for å skulle gjennomføre en eventuell ny fødsel. Jeg svarte at jeg ikke trodde det, en eventuell neste gang skal jeg dra til sykehuset med en gang.

Slik gikk det da lille Bettina ble født – vår andre datter

Kl. 17.40 – jeg kom hjem fra jobb

Kl. 18.50 – vi kjørte til sykehuset

Kl. 19.02 – parkeringslappen utenfor Ullevål sykehus

Kl. 19.17 – lille Bettina ble født

Fødsel nr. to ble like rask som nr. en. Vi rakk akkurat å komme til sykehuset før vannet gikk, og det var fint slik at vi slapp å vaske bilen.

Alle fødestuene var opptatt når vi kom, men siden jeg var i full fødsel når vi ankom fødeavdelingen så ble et annet par jaget ut av fødestuen slik at jeg fikk føde på en fødestue – det rakk jeg ikke forrige gang, min eldste datter Celine ble født på et kontor på sykehuset – ”Samtalerom” sto det utenpå døren.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMin fødsel med ekstrem fødselsangst
Neste artikkelBarnet vårt er et 3’er barn
DEL