Det virker som om alle negative ting med forholdet har blitt forstørret nå som vi har lyst til å bli foreldre. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg har blitt en heks i denne prøveperioden, eller om han ikke prøver hardt nok?

Sist oppdatert: 19. oktober 2011

Spørsmål:

Hei!

Mannen min og jeg planlegger barn og har prøvd i et par måneder. Det er kjempespennende, og vi vil det like mye begge to. Problemet er at det virker som om alle negative ting med forholdet (det er jo alltid noe) har blitt forstørret nå som vi har lyst til å bli foreldre. Jeg kjenner også at jeg har begynt å kreve mer av han, og at jeg ikke syns han lever opp til forventningene. Han føler nok at han får alt for mye kritikk, og har sagt at han føler at alt han gjør er galt. Jeg vil selvsagt ikke at han skal føle det sånn, men jeg vil ikke senke forventningene heller.

Jeg har et eksempel fra senest i dag. Vi har jubileum i dag, det er fem år siden vi traff hverandre, og jeg ble lei meg for at han ikke hadde planlagt noe eller kjøpt blomster. Og etter en stund ble jeg sint, for vi har jo allerede diskutert hvor mye vi trenger litt romantikk akkurat nå, siden vi har hatt det litt vanskelig i det siste. Nå er han på jobb og fortalte på telefonen at han hadde jo planlagt et par ting, men at vi begynte å krangle før han fikk en sjanse til å gjøre det.

Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg har blitt en heks i denne prøveperioden, eller om han ikke prøver hardt nok? Har du hørt om lignende situasjoner? Det er jo ekstra sårt å ikke være lykkelige når vi egentlig burde glede oss og nyte prøvetiden.

Hva gjør vi nå?

Hilsen Ingunn.

Svar:

Hei

Det dere trenger, er en kveld eller to hvor dere får snakket skikkelig ut om forventningene dere har. Forventninger er parforholdets farligste gift og årsaken til det er at vi glemmer at «mine forventninger er mitt ansvar». I stedet gjør vi den andre ansvarlig for våre forventninger, og dermed «skyldig» når bvi blir skuffet fordi de ikke innfris. Dette kan resultere i endeløs krangling, uavsluttede konflikter eller skilsmisse.

Det går best om man hver for seg skriver ned forventningene. For eksempel: Når vi har jubileum forventer jeg at du husker det og planlegger noe spesielt for oss.

Den andre parten skal bare lytte og svare. Forventninger skal ikke diskuteres eller analyseres. De skal bare uttrykkes og besvares helt enkelt med et «ja» eller «nei». (Ikke et ja, men…)

Dette er både en interessant og utfordrende test på viljen til å være ærlige med oss selv og hverandre, og den beste måten å forhindre det eldgamle samvittighetsspillet: «Jeg sier ja til dine forventninger for jeg vil ikke at du skal bli sur, men da har jeg også krav på at du sier ja til en av mine, selv om du ikke mener det.»

Du har jo allerede opplevd hvor mange uuttalte forventninger du har til den nye familiesituasjonen. Noen er personlige og hener sammen med din historie, andre kan du kanskje forklare med at «man» vel gjerne kan forvente at… Pass på! Det er livsfarlig å være mer gift med «man» enn med den man faktisk er gift med.

Akkurat nå er du i ferd med å bli en krevende og kontrollerende hekt, og han er i ferd med å bli en unnvikende og konfliktsky bomullsdott. Det er ikke fordi dere hver for dere ER sånn. Det er bare sånn dere blir av å være sammen – hvis dere da ikke gjør et godt forebyggende arbeid.

Når denne omgangen forhåpentligvis er lykkelig overstått, venter det en lignende når du er 3-4 måneder gravid. Den skal handle om forventninger til dere selv og hverandre som foreldre og partnere, når barnet er født.

Hilsen Jesper Juul

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLær å bære!
Neste artikkelMei tai på magen
DEL