Fruktbarheten blant kvinner i Norge har gått nedover i over ti år. Til og med statsministeren har bedt nordmenn lage flere barn. Mange kvinner føler at ansvaret i stor grad legges på dem, og spør om ikke det er på tide å peke på mannen som bremsekloss?

Sist oppdatert: 2. august 2021

Man er to om å lage barn, sies det. Og det stemmer – i de fleste tilfeller. Noen kvinner har valgt å dra til Danmark, og blir det danskene kaller for solomødre – de blir gravide med donorsæd og bærer fram barnet alene. Etter at Bioteknologiloven ble endret i 2020, er det tillatt med assistert befruktning for enslige også i Norge. Men det store flertallet er i et parforhold når de blir foreldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 88,66 prosent i 2020 enten var gift eller samboer da de ble foreldre. Vel 11 prosent var enslige.

Stadig eldre førstegangsforeldre
Førstegangsfødende blir stadig eldre. Kvinner i Norge var i gjennomsnitt 29,8 år gamle da de fikk sitt første barn, mens menn i gjennomsnitt var 32,1 år da de ble fedre for første gang. Menn er altså over to år eldre når de får sitt første barn. Likevel føler flere kvinner at fokuset stadig vekk ligger på at kvinner venter for lenge. Hva med mannen, spør en leser. Bør ikke de ta sin del av ansvaret, siden de ofte utsetter å få barn fordi de først vil gjøre ulike ting og finne seg selv? En kvinne som skriver til oss har tre lengre forhold bak seg, men ingen av mennene ble klare til å bli fedre. Dermed er hun snart 40 år – og fremdeles barnløs.

– Menn bør absolutt være mer ærlige – forutsatt at de vet hva de ønsker. Men det kan jo også være at mannen ikke er helt sikker på hva han vil, sier psykolog Peder Kjøs.

Likevel tror Kjøs at kvinner er mer opptatt av å få barn.
– De kjenner mer på tidspresset enn menn, sier han.

Ting må være på stell først
– Å få barn er mye arbeid, og for mange er det mye som skal være på plass før de ønsker å bli foreldre. Det kan være materielle ting, ulike livsplaner og et behov for å vite sikkert at det er den rette partneren de får barn med, sier Kjøs.

Det finnes både menn og kvinner som ønsker å vente litt før de får barn.
– Men plutselig er det for sent, og det som må ligge til rette har ikke ordnet seg, sier Kjøs.

Psykologen sier at det også er en del forhold hvor den ene parten har lyst på barn og den andre ikke.
– Dette er et vanskelig tema. Dersom en ønsker å få barn, må en også finne seg en partner som er innstilt på og ønsker å bli forelder, sier Kjøs.

– Situasjonen til kvinnen du forteller om er ikke uvanlig. Det er flere kvinner som nærmer seg 40 år og er ufrivillig barnløse, sier professor emeritus i sosiologi ved NTNU, An-Magritt Jensen.

Kvinner ønsker seg barn tidligere
Jensen sier at det ofte er mannen som er bremseklossen når kvinner ikke får barn.
– Det er ikke slik at mennene ikke ønsker å bli fedre. Men det er ikke alltid sammenfall med når mannen og kvinnen er klar. Jeg har i studier intervjuet både kvinner og menn om dette. Kvinnene er ofte klar for å bli mødre når venninnene får barn. Det betyr mye å få bli mamma samtidig som vennene sine, slik at de kan trille vogn og ha en fin permisjonstid sammen, sier Jensen.

Jensen sier kvinner vet at det er en reell sjanse for at fruktbarheten reduseres når de kommer opp i trettiårene.
– Det virker ikke helt som at mennene i samme grad tenker at deres fruktbarhet synker, selv om det skjer på et senere tidspunkt enn hos kvinnen, sier Jensen.

Tall fra SSB viser at det blant kvinner på 40 år er 16,4 prosent som ikke har barn. For menn er tallet 30,3. Blant kvinner på 45 år er det 13,8 prosent som ikke har barn, blant menn er tallet 24,6 prosent. Og ved fylte 50 år er det 21,5 prosent av mennene som ikke har barn. Det betyr altså at hver femte norske mann ikke har egne barn.

– Uten å si det for høyt, tror jeg drivkraften hos menn og kvinner er veldig forskjellig når det kommer til ønsket om barn. Det er nok ikke populært å si, men jeg tror det generelt er en sterkere kraft i kvinnenes behov for å få barn, sier Jensen.

Emerging adulthood
Forsker Jeffrey Jensen Arnett snakker om «emerging adulthood». 20-årene brukes som en langsom vei over i voksenlivet. Folk i 20-årene lever mer likt tenåringer. An-Margitt Jensen snakker også med menn som sier at 30 er de nye 20. De har god tid.

Si fra om ønskene dine
Kjøs mener man må være ærlig om ønskene sine når man går inn i et parforhold.
– Er man i 20-årene og har kjæreste, er det kanskje ikke barn man tenker mest på. Men er man godt voksen, og ønsker seg barn, bør man si fra om dette. Vil kvinnen at mannen hun dater skal bli faren til hennes barn, må hun uttrykke dette. En mann kan ikke ta ansvar for kvinnens ønsker – og om de blir oppfylt eller ikke, sier Kjøs.

Samtidig er det viktig at mannen også sier hva han tenker.
– Det er veldig dårlig gjort av en mann som vet det er uaktuelt for ham å få barn å ikke si fra om det. Da kan det hende at han binder kvinnen i flere av hennes mest fruktbare år, uten at hun kan få oppfylt ønsket sitt, sier Kjøs.

Han mener ønsket om barn, eller ønsket om ikke å få barn, er vel verdt å diskutere med kjæresten.
– Det er viktig å ikke bare la det ligge i luften. Og en mann skal ikke svare «det kan vi sikkert», dersom han innerst inne vet at dette er noe han ikke vil, sier Kjøs.

I boken sin «Alene» skriver Peder Kjøs om en singel mann. Han har fått barna han ønsker seg, og er sterilisert. Når han møter nye damer, forteller han at han ikke vil ha flere barn, men ikke at han er steril.
– Han frykter nok at hun da vil avvise ham, men håper at hun etter hvert vil synes det er greit å være kjærester uten å få barn. Kvinnene på sin side håper nok at han vil ombestemme seg, selv om han for så vidt har sagt at han ikke vil. Veldig mange tror de vil kunne klare å overtale en mann til å få barn. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Begge parter må være så ærlige som de kan. Kvinnen kan ikke komme flere år senere og si at «Ja, men du sa jo at …», sier Kjøs.

– Men en slik unnlatelse fra mannens side kan skape problemer hvis kvinnen hadde håpet å overbevise ham om å få barn, sier psykologen.

Bortkastet tid
Kjøs sier at kvinner som har vært sammen med menn som ikke har delt ønsket om å få barn, ofte sitter igjen med en følelse av å ha kastet bort tid.
– Noen er sure på mannen, og det har de en viss rett til å være. Mange er kjempefortvilet. Men som kvinne kan du ikke kreve at noen skal besvangre deg. Og det er ikke alltid at mannen vet sikkert fra starten av forholdet at han ikke ønsker å bli far. Kanskje er det en følelse som utvikler seg underveis, sier Kjøs.

– Du oppfordrer til å ta opp temaet barn tidlig i et forhold. Det skal mye mot til for å våge det?
– Ja, men det er et altfor viktig og alvorlig tema til at man ikke skal snakke om det. Ta det gjerne opp på første date. Dersom målet ditt er å få en partner som du ønsker å dele livet med og få barn med, så si det. Blir vedkommende redd, bør du ikke være sammen med denne personen. Vil han ikke ha barn, må du bare face det – først som sist. Og ikke lure deg selv til å tro at du sikkert vil klare å overtale ham. Da er det bare bra at vedkommende blir skremt vekk, du vil ikke få barn med ham uansett, sier Kjøs.

Han sier det heller ikke er uvanlig at en kvinne i 30-årene ender opp på «bruktmarkedet», og blir sammen med en mann som har barn fra tidligere forhold. Det er ikke sikkert at han har lyst til å begynne på ‘an igjen.
– Men er du mann på rundt 40, har barn fra før og blir sammen med ei yngre, barnløs kvinne, bør du være forberedt på at spørsmålet om felles barn kan komme opp, sier Kjøs.

Vanskelig å kombinere roller
En studie fra 2014 viste at 90 prosent av unge nordiske menn ønsket seg barn i framtiden. Likevel forblir én av fem menn barnløse.
– Studiene sier ikke noe om hvorfor mennene ønsker seg barn og hvorfor det er viktig for dem. Det er liksom klart at det å få barn er en del av livet, men så er det denne mismatchen mellom når kvinner og menn ønsker seg barn, sier Jensen.

Jensen tror likevel det er viktig å se litt på årsakene til at menn vil vente med å få barn.
– Det er viktig å få fram at menn ikke unnviker fedrerollen av ondskap. Mange opplever selv at de har reelle problemer med å kombinere yrkeskarriere med å være en god far, sier hun.

Hun snakket selv med et par hvor mannen var livredd for at han ikke skulle bli en så god far som han ønsket å være.
– Han fryktet at kjæresten ville gå fra ham om han ikke oppfylte de kravene han hadde satt for seg selv. Så farsrollen er omfattende – og noen er også engstelige for at de ikke skal klare seg om de blir alene med omsorgen, forteller Jensen.

Mye å leve opp til
Mange menn opplever ifølge Jensen at de også har mange krav som skal leves opp til.
– Eksempelvis menn i IT-bransjen som jobber til alle døgnets tider. De er gjerne gründere, og opplever at det er mye usikkerhet knyttet til jobbene deres. I dagens samfunn forventes likestilling. Fedre skal være omsorgsgivere, de skal hente og levere i barnehagen – på lik linje med kvinnene. Går vi langt tilbake, kom mannen hjem og slappet av på sofaen etter jobb, sier Jensen.

Hun intervjuet i en studie fire menn som startet en IT-bedrift. Da én av dem ble gift, følte de andre at situasjonen ble utrygg. Et barn opplevdes som en potensiell risiko. Ikke bare ville det bety noe økonomisk, men også at de en periode måtte erstatte ham – og det var ikke så enkelt.

Økningen av fedrekvoten gjenspeiler også at mannen blir regnet som viktig i barnets første år.
– Det passer ikke for alle, men vi er ikke mot fedrekvoten for det. Vi ønsker likestilling, sier Jensen.

Som forsker har Jensen vurdert mange forskjellige artikler, og noen har handlet om menns opplevelse av å bli eldre.
– Det er interessant. Mange eldre menn føler seg ensomme når de ikke har barn. De hadde nok ikke sett for seg at de ville komme i en slik situasjon mens de ennå hadde muligheten til å bli fedre. For noen menn fører utsettelsen til at planen om å få barn aldri blir realisert, sier Jensen.

Ønsker om barn
Forskerne Sara Cools og Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning laget i 2020 rapporten «Ønsker om barn», som er en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. De spurte et representativt utvalg i de aktuelle aldersgruppene en del spørsmål, og her er noen av funnene oppsummert.

– Kvinnelige respondenter ønsker flere barn enn mannlige respondenter i alle aldersgrupper.
– For både menn og kvinner er antallet barn de «ideelt sett» ønsker seg, høyere enn det faktiske antallet barn de har, i alle aldersgrupper.
– Deltakerne i undersøkelsen oppgir en ideell alder ved første barns fødsel – 28 år blant menn og 26,7 blant kvinner – som ligger under faktisk gjennomsnittlig fødealder både i befolkningen og i utvalget. Et stort flertall av respondentene over 30 år har enten ikke rukket eller regner ikke med å rekke å få sitt første barn før alderen de har oppgitt som ideell.
– Mannlige respondenter ønsker i snitt å ha fått sitt siste barn innen de fyller 40, og kvinnelige respondenter innen de fyller 37.
– Blant forholdene respondentene anser som viktige at er på plass før de får sitt første barn, kommer fast forhold på topp, deretter trygg økonomi. På tredje plass kommer fast jobb.
– Menn vektlegger i større grad enn kvinner betydningen av fast forhold og fast jobb, mens kvinner legger noe større vekt enn menn på betydningen av trygg økonomi. Det største skillet finner vi i vektleggingen av å bo nær familie, som betyr langt mer for kvinner enn for menn.
– En grunn til å ikke få flere barn: Flere kvinner svarer at partneren ikke ønsket flere, mens det blant menn er flest som svarer at de selv ikke ønsket flere.

Kilde:
Institutt for samfunnsforskning:
Ønsker om barn
– en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk

Hva synes du om artikkelen?