Malin ga aldri opp drømmen om å få barn, men trodde aldri hun ville rekke å fylle 47 år før hennes første, og sannsynligvis eneste barn ble født. Nå har hun termin i juni, og innrømmer at det kanskje er for sent å bli mamma. – Når datteren vår er 20 år er jeg pensjonist. Selvfølgelig er det egentlig for sent. Men vi er friske begge to, sier hun.

Sist oppdatert: 18. March 2019

– Ingen av oss har barn fra før. Jeg vil være 47 år, og mannen min blir 50 år før babyen kommer i juni, sier Malin.

Malin og Eivind er ikke deres egentlige navn. Paret ønsker å være anonyme av hensyn til familien.

– Jeg er positivt overrasket over reaksjonene vi har blitt møtt med. De aller fleste har vært oppriktig glade på våre vegne – det være seg familie, venner og kolleger. Jeg hadde ærlig talt trodd vi ville få flere kommentarer om at vi er for gamle. Moren min er den eneste som har sagt det rett ut. Hun sa «Malin, du er for gammel for dette», forteller hun.

Malin sier at hun hadde laget seg en forsvarstale som hun stod klar med da hun skulle fortelle nyheten.

– Jeg skulle si at ja, det er sent, men dette er et høyt ønsket barn og alt det der. Men jeg har sluppet å bruke den, sier Malin.

Hun følte seg også litt dum første gangen hun var hos jordmor.

– Her kommer jeg som 46-åring og førstegangsgravid, liksom. Men jordmoren sa at det ikke var så uvanlig å være over 40 år og gravid her i Oslo, hvor vi bor. Det føles litt godt, sier hun.

Drømt om barn i 10 år

Barneønsket til Malin meldte seg ikke for fullt før hun var 36-37 år gammel. Hun hadde ennå ikke møtt mannen i sitt liv, men kjente litt på den biologiske klokken. En venn foreslo å fryse ned egg. Hun fant lite informasjon om det, og var hos en privatpraktiserende gynekolog som, uten å undersøke Malin, mente hun fortsatt kunne få barn så lenge hun hadde regelmessig mens.

Dermed gikk tiden, og Malin begynte å leke med tanken om å få barn alene. Hun var til samtale ved klinikk i Danmark, men var ikke sikker på om det var riktig å få barn alene.

– Jeg holdt tilbake fordi jeg drømte om å dele gleden ved et barn med noen, sier Malin.

Hun hadde rukket å fylle 40 år da hun tok kontakt med en privat fertilitetsklinikk for å sjekke eggreservene sine.

– Jeg kjente at det begynte å brenne under føttene mine på det tidspunktet. Eggreservene var greie, men ikke bra. Likevel var det ennå håp, forteller Malin.

Kjæreste og dårlige nyheter

Malin traff Eivind og de ble forelsket. En måned senere fant han ut at hun drømte om å få barn.

– Jeg hadde hatt en ny undersøkelse, og den viste at det var under 10 prosent sjanse for at jeg kunne få barn. Eggreservene hadde minket ytterligere. Jeg hylgråt, sier Malin.

Hun ler litt når hun forteller at dette var første gangen han hørte at hun ønsket seg barn.

– Ære være ham for at han ikke stakk da. Når man har en sånn drøm er man litt i sin egen boble. Det var kanskje en litt dramatisk måte å gjøre det på, men jeg likte ham og ønsket å dele det med ham, sier Malin.

Å få egne barn hadde aldri vært viktig for Eivind. Han liker barn, men det hadde aldri vært noe mål for ham å bli pappa selv. Likevel var han lydhør for Malins ønske.

Hormonbehandling og IVF

Snart var paret i gang. Eivind måtte levere sædprøve, noe han var svært lite komfortabel med. Og Malin begynte på hormonbehandling. Hver måned sjekket de om det var egg å spore, og om det dermed var vits i å hente ut egg og gjøre et forsøk. Det tok et halvt år før de endelig fikk egg som kunne hentes ut. Tre egg fikk de, og ett av dem kunne brukes. Det ble befruktet og satt inn i Malin. Men det lyktes ikke.

– Jeg ga meg ikke, og de lot meg fortsette å komme. Jeg visste at sjansene var små, men det var så viktig for meg at det var vi to som skulle få barn sammen. At det skulle være en blanding av oss to – en baby som lignet på oss. Jeg tviholdt på ønsket og troen, sier Malin.

Etter nesten to års månedlige kontroller uten resultater, skjønte Malin at de ikke ville lykkes.

– Jeg visste at jeg holdt på å gå tom for egg. Jeg nærmet meg 43 år, og sa til legen at vi ga oss. Da jeg gikk ut fra klinikken kjente jeg at eggdonasjon egentlig var et ok alternativ. Jeg hadde snudd 180 grader fra å tenke at det ikke var noe jeg personlig så på som et alternativ, til å tenke at det kunne være aktuelt. Jeg ga ikke opp drømmen, men flyttet bare til neste skanse, sier Malin.

Lite informasjon om eggdonasjon

Legen på klinikken hadde nevnt eggdonasjon for Malin før hun gikk derfra. Det var noe hun hadde tenkt på selv også. Men da hun skulle finne informasjon om det, var det vanskelig.

– Det var lite ordentlig informasjon, og mye synsing, sier Malin.

At eggdonasjon ikke er lovlig i Norge var ikke noe som stoppet henne.

– Det var helt underordnet at det ikke var lov i Norge. Jeg har aldri følt at jeg har gjort noe ulovlig. Og jeg tror det er stor aksept blant folk for at noen drar til utlandet og får eggdonasjon. Jeg kjenner flere som har gjort det, sier Malin.

Hun skulle ønske at det var lovlig i Norge, slik at det også ville vært lettere å få hjelp.

Malin er takknemlig for at Eivind har latt henne styre prosessen.

– Jeg har alltid vært den førende. Fordi det ikke har vært like viktig for ham har jeg heller aldri følt noe press fra ham på å lykkes. I ettertid har han innrømmet at han nok ikke helt har hatt troen på at vi ville lykkes, sier Malin.

Dette er eggdonasjon

Eggdonasjon er prosessen der en kvinne donerer en eller flere eggceller til forskning, eller til befruktning, slik at en annen kvinne kan bli gravid ved hjelp av kunstig befruktning. Et egg donert til en annen kvinne vil vanligvis bli befruktet i et laboratorium og satt inn i den andre kvinnens livmor. I noen tilfeller fryses det ubefruktede egget og lagres for senere bruk. Den første unnfangelsen ved bruk av eggdonasjon skjedde i Australia i 1983.

Eggdonasjon tillates i de fleste europeiske land, men ikke i Norge. Behandlingen kan være til hjelp for kvinner som ikke produserer egne egg, som har for dårlig eggkvalitet til å bli gravide, som kommer veldig tidlig i overgangsalderen, eller som er bærere av alvorlig arvelig sykdom. Ved eggdonasjon er kvinnen som går gravid og blir barnets mor, ikke genetisk i slekt med barnet. Fraværet av et genetisk bånd mellom mor og barn er et hovedargument for mange norske motstandere av eggdonasjon. Eggdonasjon medfører også, i motsetning til sæddonasjon, en liten risiko for donoren, siden prosessen innebærer hormonbehandling og et lite, kirurgisk inngrep for å hente ut eggene. Andre bivirkninger enn ubehag hos eggdonoren er imidlertid sjeldne.

Eggdonasjon gjør det også mulig for kvinner å bli mødre i høy alder. Det har skjedd i andre land at kvinner så gamle som 70 år har født barn etter eggdonasjon fra en yngre kvinne. Flere land som tillater eggdonasjon har satt en øvre grense for hvor gammel en kvinne kan være for å få assistert befruktning. Blant annet har Danmark en grense på 45 år.

Kilder: Wikipedia og Bioteknologirådet

Prøver eggdonasjon i Spania

Malin fant ut at flere hadde prøvd eggdonasjon i Spania og lyktes. Det var litt tilfeldig at det var dit de dro. De ble hentet på flyplassen, og alt virket i orden. Malin stusset litt på at hun ble undersøkt bak en gardin eneste sjekk under oppholdet. Men hun hadde klokketro på at det skulle ordne seg.

– Vi kunne velge mellom babygaranti eller enkeltforsøk. Babygaranti er tre forsøk og man får noe av pengene tilbake om man ikke lykkes. Jeg tenkte at vi ville lykkes på første forsøk og gikk for det rimeligste tilbudet – enkeltforsøk. Jeg dro alene ned igjen og fikk satt inn ett embryo. De andre hadde vi på frys, sier Malin.

Da de ikke lyktes på første forsøk, opplevde Malin at klinikken mistet litt interessen og troen. Tilbudet om babygaranti var heller ikke på bordet lenger. Malin spurte om ytterligere undersøkelser, men fikk til svar at det ikke var nødvendig. Hun følte det var vel mye fokus på pengene i det, og mindre på menneskene.

Hun fikk tips om en annen klinikk, men følte seg litt handlingslammet.

Møte i Oslo om klinikk i Russland

Da en venninne tipset Malin om at en russisk fertilitetsklinikk skulle ha møte på Litteraturhuset i Oslo, var hun mildt sagt skeptisk.

– Jeg hadde fordommer mot Russland, og tenkte at den klinikken i hvert fall ville fokusere mer på pengene enn menneskene. Men jeg dro på møtet likevel, sier hun.

Det føltes trygt å kunne være i sitt eget hjemland og innhente informasjonen, selv om klinikken var russisk. Dagen etter fikk hun også snakke med en lege.

– De var mer pågående enn den andre klinikken, men uten at det ble ubehagelig. De la også større vekt på den følelsesmessige siden ved prosessen, og vekket tillit. Det var det pushet jeg trengte for å bestemme meg for å prøve igjen, sier Malin.

Hun ba om babygaranti, og fortalte om forsøket i Spania. Hun var usikker på hvordan ordningene ville være når de gikk for et forsøk utenfor EU, men slo seg til ro med vissheten om at andre norske par hadde fått hjelp ved den samme klinikken.

– Jeg ble veldig grundig undersøkt, og de gjorde hysteroskopi. De fant ut at jeg hadde en polypp som kanskje kunne ha hindret at egg festet seg i livmoren. Jeg hadde jo bedt om undersøkelser før uten å få det, og endelig ble det gjort, og de fant en mulig forklaring. Det var godt. Jeg vet ikke om det var utslagsgivende, men det føltes bra, sier Malin.

Og for første gang fikk også Eivind tro på at de kunne lykkes.

– Jeg har bare godt å si om klinikken. Jeg har hørt at de overmedisinerer og bruker alle skyts for at par skal lykkes, men jeg tålte behandlingen bra, og ble gravid på første forsøk. Jeg fikk god oppfølging både før og etterpå, sier Malin.

Datteren har kostet paret rundt 400 000 kroner.

Endelig gravid

46 år gammel stålsatte Malin seg for å få nok en negativ gravidietstest. Men nå lyste den positivt tilbake.

– Jeg kunne ikke tro det, sier hun.

Bekymringene for at det ikke skulle gå bra meldte seg raskt, og etter et par måneder fikk hun en blødning.

Den vesle jenta til Malin og Eivind. Foto: privat

– Det var tungt, og jeg tenkte at vi ville miste babyen og måtte på ‘an igjen, sier Malin.

Men en ultralyd viste at babyens hjerte fortsatt slo. Etter det senket roen seg i henne.

– Jeg fikk egentlig roen på at det ville gå ganske tidlig. Og jeg tror absolutt det kommer til å gå veien for oss nå, sier Malin.

Når Babyverden snakker med Malin er hun 26 uker gravid med en liten jente.

3,7 prosent av barna født i 2018 hadde mor som var 40 år eller eldre

Malin tilhører et fåtall kvinner som har passert 47 år når hun er nybakt mamma. Men i 2018 var det faktisk 34 kvinner som var 47, 48 eller 49 år gamle da de fikk barn.

Under ser du antall barn født av kvinner som var 40 år eller eldre i 2018:

40 år: 748 barn
41 år: 510 barn
42 år: 306 barn
43 år: 211 barn
44 år: 107 barn
45 år: 73 barn
46 år: 40 barn
47 år: 18 barn
48 år: 10 barn
49 år: 6 barn

Til sammenligning var det flest barn som hadde en mamma om var 30 år gammel (4585 barn).

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Bekymret for andres reaksjoner

Malin er klar over at andre på hennes alder gjerne er bestemødre, og regner med å få spørsmål om hun er datterens mor eller bestemor. Det gruer hun seg litt til.

– Jeg vet at jeg er en gammel mamma. Jeg har hørt andre kommentere om foreldre til andre i barnas klasse, og sier at de er så gamle at de ikke henger med i tiden. Jeg kjenner jo litt på at folk kan si sånt om oss også. Jeg håper bare at de ikke sier det direkte til oss, eller foran datteren vår, sier Malin.

Men legger til:

– Jeg er sint på meg selv for at jeg ikke fikk mer fortgang i tingene. Og jeg burde vurdert eggdonasjon raskere, og forsøkt Russland først. Men det er lett å være etterpåklok, sier hun.

Malins mage ved 27 uker. Foto: privatFlere barn blir det ikke.

– Vi må være realistiske. Vi har allerede tøyd strikken veldig langt. Jeg har aldri ønsket meg enebarn, men nå blir det sånn, sier hun.

Forteller ikke at de brukte eggdonasjon

Bare noen få vet at Malin ble gravid med eggdonasjon. Det er ikke noe paret ønsker å flagge høyt. Venner i samme situasjon har vært åpne om eggdonasjonen, og angret på det i ettertid. De har rådet Malin og Eivind til å ikke være like åpne.

– Vi ønsker ikke at det skal stjele fokus. Det er nok at jeg er en gammel mor om de ikke også skal henge seg opp i at hun ikke er mitt biologiske barn. Så hvis noen sier at hun ligner på meg, så får vi bare smile og nikke, sier Malin.

De fikk vite mer om den eggdonoren enn det som er vanlig innenfor EU. Det var vanlig ved den klinikken. Dermed vet de at barnet kanskje kan komme til å ligne litt på Malin. Donoren var over 30 år, men siden egget er langt yngre enn Malin, er det mindre risiko forbundet med svangerskapet med tanke på kromosomfeil og lignende. Det var likevel noe paret diskuterte. Og de var klare på at de kanskje ikke ønsket å beholde et barn med store misdannelser eller lignende.

– Vi vet hvor stor belastning det kan være. Og vi må jo også tenke på at vi er gamle. Det er jo ikke sikkert at vi kan være der for barnet vårt så lenge som andre foreldre kan, sier Malin.

Drømmen går endelig i oppfyllelse

Etter 10 år nærmer Malin seg endelig drømmen om å bli mamma. Og etter å ha hatt fokus på drømmen om å bli gravid så lenge, tør hun endelig å tenke på hvordan livet kommer til å bli med en liten baby i hus.

– Jeg vet at det å bli mamma ikke er som å sveve på en rosa sky, men jeg gleder meg veldig til hun kommer, sier Malin.

Hun innrømmer at hun ikke har turt å handle inn så mye ennå. Hun har fått noe fra venner og bekjente, men nå må hun nok snart begynne å kjøpe ting til babyen.

– Vi har begynt å kikke litt på barnevogner og sånt nå, sier hun.

Eivind er mer nervøs enn Malin, men gleder seg. En kollega av ham skal også bli pappa til sommeren.

– Han har jo levd i 50 år uten barn, så det å bli pappa vil nok bli en stor omveltning for ham, sier Malin.

Malin og Eivind gleder seg. Foto: privatHun mener hun er heldig som har flere venner som også har passert 40 år og som er gravide eller har små barn.

– Det er en deilig følelse å ha et fellesskap. Å ikke være den eneste gamlisen i gjengen, sier Malin.

På helsestasjonen vurderer de også å lage egne barselgrupper for godt voksne mødre. For Malin er det ikke aktuelt å gå i en barselgruppe med bare unge mødre. Hun ønsker å bli sett på som en mamma, ikke bare som en gammel mamma.

– Oppfølgingen som gravid i Norge har vært fantastisk, sier Malin.

Om hun kan og bør føde vaginalt eller ved keisersnitt lar hun bli opp til helsepersonell å avgjøre.

Hva synes du om artikkelen?