Enkelte som ikke kan få barn på egen hånd, velger å bruke surrogati for å bli foreldre. Her er en oversikt over hva surrogati er, og hva dette innebærer.

Hva er surrogati?
En surrogatmor er en person som bærer fram og føder et barn for andre. Etter fødselen overleveres barnet til de som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Disse kalles gjerne intenderte eller tiltenkte foreldre.

Første surragoti-baby
Det første surrogati-barnet, ”Baby M”, ble født i USA 27. mars 1986.
Kilde: Wikipedia

 

Det skilles mellom tradisjonell og gestasjonell surrogati:

Tradisjonell: Surrogaten unnfanger barnet ved hjelp av egne egg, og er dermed barnets genetiske mor. Dette er beskrevet i historiske kilder i flere kulturer. Intensjonen om overførsel av omsorg for barnet, samt juridiske rettigheter til barnet, er gjerne klar allerede før unnfangelse.

Gestasjonell:
Unnfangelsen skjer utenfor surrogatens kropp, og med en annen kvinnes egg gjennom IVF. Det befruktede egget settes så inn i surrogatens livmor.

Den som leverer egget er den som skal bli barnets mor, eller en eggdonor. Sædcellen som befrukter egget kan komme fra den som skal bli far eller fra en sæddonor. Barnet kan altså være genetisk i slekt med begge de som skal bli foreldre, en av dem – eller ingen.

Les også:
Homofile Petter fikk oppfylt pappadrømmen 

Sabrina har født tre barn for andre

Hva er grunnen til at noen velger surrogati?
Surrogati velges i dag både av par og enslige. I de fleste tilfellene er grunnen medisinske eller sosiale forhold som gjør det vanskelig å få barn på vanlig måte. Blant de som benytter surrogati, finner man heterofile par med fertilitetsproblemer, homofile par og enslige. Medisinske årsaker være manglende livmor, habituell abort (tre spontane aborter etter hverandre uten at det har vært fødsel av et barn innimellom), underlivskreft eller andre tilstander som kan gjøre et svangerskap risikofylt for mor og barn.

Betalt og ubetalt surrogati
Det er vanlig å skille mellom betalt og ubetalt surrogati.

Ubetalt: Surrogatmoren er ofte en venn eller slektning av paret/personen som skal ha barnet. Hun får bare dekket utgifter i forbindelse med graviditeten.

Betalt: Surrogatmor får betalt i tillegg til at kostnadene dekkes.

Surrogat eller surrogatmor?
Det er uenighet om en bør bruke ordet ”surrogat” eller ”Surrogatmor” om kvinnen som bærer fram barnet. Motstandere av ”surrogatmor” mener at ordet er misvisende, fordi at kvinnen som omtales ikke er mor.
Kilde: Store medisinske leksikon

Hva sier norsk lov?
Tradisjonell surrogati kan praktiseres innenfor rammene av norsk lov, og det er kjent at dette har foregått i Norge. Her vil partene selv stå for unnfangelsen.

Måten det da skjer på er at surrogat ved fødsel oppgir den intenderte far (den som skal bli far) som barnets legale far. Surrogaten blir registrert som barnets mor, men sier fra seg foreldreskapet så raskt som mulig etter fødselen, og en eventuell partner av intendert far kan dermed adoptere barnet.

Gestasjonell surrogati er derimot ikke tillatt i Norge. Dette slås fast i både barneloven og bioteknologiloven.

Barneloven § 2
Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet. Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande.

Bioteknologiloven § 2-15.

Befruktede egg kan ikke innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra.


Mye diskusjon rundt surrogati
Det har vært bred politisk enighet om at surrogati ikke skal være lovlig i Norge. Spørsmålet om eggdonasjon er derimot blitt mye diskutert. Noen frykter at eggdonasjon vil være første skritt mot å tillate surrogati.

Ifølge Bioteknologirådet er én av grunnene til forbudet mot surrogati at man frykter at barnet i noen tilfeller kan bli behandlet som en handelsvare som selges fra en person til en annen. Å bære fram noen andres barn kan også være en uakseptabel risiko for surrogatmoren, fordi graviditet og fødsel øker risikoen for sykdom og skade.

Etiske diskusjoner kommer også ofte opp i forbindelse med surrogati. Er det for eksempel greit at fattige kvinner i India skal bære fram barn til rike mennesker i Vesten?

Hva er lov i andre land?
Noen land, blant annet USA, tillater både betalt og ubetalt surrogati. Ifølge Store medisinske leksikon er alle former også tillatt i Russland, Ukraina og Thailand. Mange land har forbud mot alle former for surrogati.

Nordmenn inngår kontrakter i utlandet

Selv om det ikke er lov med surrogati i Norge, er det flere norske statsborgere som inngår surrogatikontrakter i utlandet. I noen tilfeller har dette ført til juridiske vanskeligheter, blant annet i forhold til hvem som regnes som barnets foreldre og hvilket statsborgerskap barnet har. Dette kan medføre risiko for alle parter, også barnet.

Hvordan går man frem?
Byråer kan ta seg av alt. Det finnes profesjonelle byråer som tar seg av hele prosessen med tilrettelegging for å finne riktig surrogat, formidling av egg/sæddonor, medisinsk behandling og oppfølging. Det tilbys også juridisk hjelp og kontakt med myndigheter.

Hva koster det?
Prisene varierer fra land til land. Ifølge Store medisinske leksikon kan en surrogatiprosess koste så mye som 1,5 millioner kroner i California, mens de såkalte intenderte foreldrene ofte betaler mindre enn en tredjedel av dette i India.

Ifølge nettsidene til SensibleSurrogacy.com avhenger prisene to viktige faktorer. For det første er det levekostnadene i landet surrogatmoren bor i, siden dette virker inn på kompensasjonen hun får. De beskriver i et eksempel at en surrogat i Ukraina får mindre enn halvparten enn en surrogat i USA. Likevel er kompensasjonen like stor når en justerer i forhold til levekostnader.

En annen viktig faktor er kostnadene knyttet til helsehjelp. Dette er veldig dyrt i USA, og billigere i land som for eksempel Ukraina eller India. Ifølge nettstedet er amerikanske klinikker ofte regnet som de beste i verden, men suksessraten kan være lik ved kvalitetsklinikker i Ukraina eller Mexico.

Selskapet Tammuz Nordic gir priseksempel på garantipakke med eggdonasjon. Samme garantipakke koster fra USD 65.000 i Ukraina og fra USD 111.000 i USA.

Hvordan er prosessen, og hvor lang tid tar det?
Surrogatiprosessen består av mange ulike spørsmål og steg. Det handler blant annet om:
– Å finne ut om surrogati er det riktige for deg
– Hvordan du kan finne et byrå som du kan stole på
– Undersøkelser angående pris – og hva som er inkludert
– Om du skal bruke eget/andres egg, eventuelt finne eggdonor
– Bestemme eventuell sæddonor
– Finne en surrogatmor
– Behandling for eggdonor og surrogatmor
– Innsetting av embryo
– Fødsel
– Pass og statsborgerskap til babyen
– Ordne det juridiske i forhold til foreldreskap

Ifølge SensibleSurrogacy.com kan en regne rundt 12 måneder for en surrogatiprosess. Noen ganger mer, noen mindre. Det kan hende dere ikke lykkes med å bli gravid med én gang, og det varierer hvor lenge en blir i landet babyen ble født i etter fødselen. I noen tilfeller kan det også være en prosess å få alt det juridiske på plass etter fødselen.

I Norge har det de siste årene vært eksempler på problematikk knyttet til barnets statstilhørighet etter surrogati, og politiske diskusjoner om hvordan en skal forholde seg til stebarnsadopsjon etter surrogati.

Kilder:

Store medisinske leksikon

Bioteknologirådet

Barneloven

Bioteknologiloven § 2-15.

Tammuz International Surrogacy

Sensible Surrogacy

Wikipedia

Regjeringen.no

Hva synes du om artikkelen?