Hva er det beste virkemiddelet for å gi barn et likere utgangspunkt for skolegang, utdannelse og arbeid? Fordelingsutvalget er ikke i tvil: Avskaff kontantstøtten og gi barna gratis kjernetid i barnehagen.

Sist oppdatert: 24. juni 2009

Utvalget har i oppdrag fra Finansdepartementet blant annet sett på hvilke virkemidler som fungerer best for å få flest mulig til å få et så godt utgangspunkt i livet som mulig.
I de senere år har det vært en betydelig velstandsøkning i det norske samfunnet, og de fleste grupper har hatt en markert oppgang i realinntekten. Men flere analyser av utviklingen i inntekstsfordelingen tyder på at velstandsøkningen har vært skjevt fordelt.

Men hvilke faktorer påvirker denne skjevfordelingen av velstand? Og hvilke tiltak kan bidra til å snu utviklingen? Samfunnsøkonom og professor Mari Rege satt i utvalget som jobbet med disse spørsmålene.

– Omfattende norsk og internasjonal forskning viser at dersom barn av foreldre med lav utdanning og inntekt går i barnehagen vil de lykkes bedre senere i livet – både med utdanning og arbeid. En av våre hovedkonkusjoner er at gratis kjernetid i barnehagen og avvikling av kontantstøtten kunne ha positiv virkning på velstandsfordelingen, sier Mari Rege.

I en kronikk i Stavanger Aftenblad trekker hun blant annet frem en norsk studie frå Esop (Centre of Equality, Social Organization and Performance ved Universitetet i Oslo) og Statistisk sentralbyrå. Der viser forskerne at barnehageutbyggingen i Norge på midten av 1970-tallet gjorde at disse barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder økte. Barnehagereformen fra 1975 gjorde at dekningsgraden (hvor mange som var i barnehage i forhold til barn i den aktuelle alderen) økte frå 10 prosent i 1976 til 28 prosent i 1979. Denne økningen var for hele landet sett under ett, med store variasjoner mellom kommunene.

Studien viste at i kommuner som ivret for barnehageutbygging, økte sjansen for at et barn som fikk barnehageplass, fullførte videregående med seks prosent – og sjansen for å ta universitetsutdannelse økte med nesten sju prosent. Forskerne fant også at sannsynligheten for å motta stønader var vesentlig redusert.

Mange studier har vist at foreldre med høy utdannelse i større grad fullfører videregående skole og tar universitetsutdannelse. Barn av foreldre med lav inntekt og utdanning er kraftig overrepresentert blant dem som ikkje går i barnehage.

– Den omfattende forskningen som viser positive langtidseffekter av barnehage, tyder på at innsatsen for at alle barn skal lykkes i utdanningsløpet, må begynne allerede i barnehagealderen. Da er det spesielt uheldig at de barna som ville hatt størst utbytte av å gå i barnehage, i mindre grad benytter seg av barnehage sammenlignet med andre barn, sier Rege til Babyverden.

Hun mener innføringen av kontantstøtten har forsterket dette mønsteret, siden lavtlønte og/eller de som er lavt utdannet i større grad benytter seg av tilbudet. Derfor støtter hun utvalgets konklusjon om heller å innføre gratis kjernetid i barnehagene, og avvikle kontantstøtten.

– Det vil gjøre barns barnehagedeltakelse mindre avhengig av familiebakgrunn, men sikre at de barna som har størst utbytte av å gå i barnehagen, får gå i barnehagen. På denne måten vil barn i større grad ha same læringsgrunnlag ved skolestart, og likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og i arbeidslivet. Dette vil på lang sikt bidra til å redusere forskjellene i inntekt og levekår i samfunnet, sier Rege.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKrybbedød-gåten nærmere en løsning?
Neste artikkelGode vennskapsråd
DEL