Det kan være mye nytt å sette seg inn i når man skal ut i fødselspermisjon. Vi har fått hjelp av NAV til å svare på de vanligste spørsmålene som stilles om foreldrepenger.

Sist oppdatert: 6. desember 2019

Fagkoordinator for foreldrepenger ved NAV Kontaktsenter, Eliane Innvær Svendsen, svarer. 

Hvem får foreldrepenger:

– Når har man rett på foreldrepenger?
– Hvis du har jobbet eller mottatt andre stønader som er likestilt med jobb (f.eks. sykepenger) i minst seks av de ti siste månedene før permisjonen starter, og inntekten omregnet til årsinntekt er mer enn 49.929 kroner (1/2 grunnbeløp i folketrygden i 2019).

– Hvem har rett til engangsstønad?
– Kvinner som ikke har rett til foreldrepenger kan få engangsstønad. For fødsler eller adopsjon som skjer 1. januar 2019 eller senere, er beløpet kr 83.140 per barn. Kravet er at du har gyldig oppholdstillatelse på tidspunktet du føder eller adopterer barn.


Beregningsgrunnlaget for foreldrepenger:

– Hvordan beregnes foreldrepengene?
– Hvis du er arbeidstaker eller frilanser regnes foreldrepengene vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden starter. Det er din arbeidsgiver som må opplyse om inntekten i en inntektsmelding som de sender digitalt til NAV. Inntektsmeldingen kan tidligst sendes fire uker før start av foreldrepengeperioden (eller før utsettelse av denne).

– Når det gjelder selvstendig næringsdrivende tar NAV som hovedregel utgangspunkt i gjennomsnittet av din pensjonsgivende årsinntekt fra de tre siste ferdiglignede årene.

– Hva kan tas med i beregningen når en jobber som ringevikar, kvelder og helger?
– Utgangspunktet for beregningen er lik for alle arbeidstakere, både hvis du er fast ansatt eller har varierende arbeidsperioder eller inntekter. Det vil si at hvis du er ringevikar skal arbeidsgiver oppgi gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste kalendermånedene, inkludert tillegg for kveld og helger, i den digitale inntektsmeldingen de sender til NAV.
– Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom den inntekten arbeidsgiver oppgir og årsinntekten din, må NAV vurdere hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.

– Mange tror at når man har varierende inntekt, får man beregnet etter inntekten av de 6 beste av de 10 siste månedene før permisjonen starter. Dette stemmer altså ikke.

Nye beregningsregler
Starter du foreldrepengeperioden 1. januar 2019 eller senere gjelder nye beregningsregler. Som hovedregel skal månedsinntekten fastsettes ved å bruke et gjennomsnitt av inntekten du har hatt de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt eller har skiftende arbeidsperioder eller inntekter.

Vil du vite mer om de nye beregningsreglene, kan du lese på NAVs nettsider. Her står det også hva som gjelder for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

– Hva om man er pålagt overtidsjobbing og dermed har mer utbetalt enn grunnlønn til vanlig?
– Overtidslønn tas ikke med i beregningen, med mindre du har en arbeidsavtale hvor det fremkommer at overtid er en fast del av turnusen (for eksempel politiet – de er pålagt overtid i sin turnusordning).

– Kan arbeidsgiver selv velge å betale det overskytende over 6G?
– Ja.

– Hva om man er i vikariat?

– Da kan du også opptjene deg rett til foreldrepenger. Du trenger ikke ha en fast stilling.

– Hva om man blir permittert eller mister jobben mer enn fire måneder før termin?
– Da bør du melde deg arbeidsledig og søke om dagpenger. Det er en egen regel for gravide kvinner som mottar dagpenger når permisjonen starter, som sier at du kan få  beregnet foreldrepengene etter de seks beste av de siste ti månedene. Det gjelder ikke fedrene.

– Hva om man stiger i lønn i permisjonsperioden?
– Dersom lønnsøkningen gjelder fra et tidspunkt før foreldrepengeperioden din startet, blir lønnsøkningen også regnet med. Arbeidsgiveren din må sende inn nye opplysninger om din inntekt til NAV, slik at dette kan vurderes.

– Hvordan regnes permisjonspengene ut dersom man stiger i lønn bare et par uker før man går ut i permisjon?
– Hvis du får en varig lønnsendring før foreldrepengeperioden starter, skal arbeidsgiver oppgi den nye inntekten din. Hvis arbeidsgiver allerede har sendt inntektsmelding med tidligere lønn, kan de sende en ny.

– Får man foreldrepenger selv om man blir sykmeldt under svangerskapet?
– Sykepenger er likestilt med arbeid, og regnes med når man opparbeider seg rett til foreldrepenger.

– Hva er svangerskapspenger? Hvordan påvirker det utbetalingen av foreldrepenger?
– Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner, som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på det ufødte barnet. Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til tre uker før forventet fødsel. Etter det får du foreldrepenger, hvis du har opptjent rett til det. Hvis du kan redusere arbeidstiden, og fortsatt være i jobb, kan du få graderte svangerskapspenger.

– Du søker om svangerskapspenger sammen med din jordmor eller lege. Og din arbeidsgiver må også fylle ut skjemaet. Hvis du ikke kan arbeide under svangerskapet fordi du er syk, kan du ha rett til sykepenger.
– Dersom arbeidsforholdet ditt opphører når du mottar svangerskapspenger, må du gi beskjed til NAV som vurderer om svangerskapspenger eller dagpenger blir riktig stønad for deg framover.

Jobbe i perioden med foreldrepenger?

– Hva gjør jeg hvis jeg vil jobbe fullt eller delvis i perioden med foreldrepenger?
– Her finnes det veldig mange varianter. Du kan velge å kombinere jobb og foreldrepenger ved å jobbe delvis og motta delvis foreldrepenger. Eller du kan jobbe fulltid i perioder hvor du utsetter foreldrepengene og har full utbetaling av foreldrepenger i andre perioder. Både ved delvis- og heltidsarbeid arbeid forskyves foreldrepengeperioden din over et lengre tidsrom.

NB! Husk at hvis du skal jobbe fullt eller delvis må du alltid sende søknad til NAV før du begynner å jobbe. Dersom far ikke ønsker å ta ut fedrekvoten rett etter mors foreldrepengeperiode er over, må han søke om utsettelse på grunn av heltidsarbeid eller ferie før mors siste dag med foreldrepenger. Søker han for sent, risikerer han å miste dager av fedrekvoten sin. Du søker enkelt digitalt på nav.no/foreldrepenger.

Stønadsperioden (den totale lengden for foreldrepermisjonen):

– Hvordan beregnes stønadsperioden?
– Den totale lengden er 49 eller 59 uker, avhengig av om dere velger 80 prosent eller 100 prosent dekning av lønn. Noen av disse ukene er forbeholdt mor, og noen uker er forbeholdt far. Uker som ikke er forbeholdt mor eller far kan dere velge å dele mellom dere.

Fordelingen (for barn født eller adoptert 1. januar 2019 eller senere) ser slik ut:
– 3 uker før termin er forbeholdt mor
– Ved 100 prosent uttak: 15 uker mødrekvote og 15 uker fedrekvote fra fødselsdato
– Ved 80 prosent uttak: 19 uker mødrekvote og 19 uker fedrekvote fra fødselsdato
– 16/18 uker er fellesuker, som kan fordeles mellom foreldrene. Det stilles krav til mor sin aktivitet (f.eks. fulltidsstudier eller arbeid) hvis far skal benytte seg av disse ukene.

– Hva skjer om man føder før eller etter termin?
– De aller fleste starter foreldrepengeperioden tre uker før termindato. Har du for eksempel termin en onsdag, så starter permisjonen tre uker før dette, på en onsdag. Hvis du føder før termindato, vil tilsvarende antall dager du føder for tidlig trekkes fra den totale tiden med foreldrepenger. F.eks. hvis du skulle startet permisjonen din i dag (tre uker før termin) og får babyen i dag, så mister du de tre ukene med foreldrepenger før fødsel. Disse overføres ikke til etter fødsel. Du har likevel like lang tid med barnet og foreldrepenger etter fødsel. NAV får oppdatert fødselsdato fra Folkeregisteret, og du vil få nytt brev om stønadsperioden din senest innen to måneder etter fødsel. Du trenger ikke gjøre noe.

– Hvis fødselen skjer etter termin, vil ikke perioden med foreldrepenger forlenges. Dette fordi stønadsperioden aldri er lengre enn 49/59 uker (inkludert fedrekvote).

– Får du et prematurt barn, kan det foreligge rett til pleiepenger. Det er sykehuset som hjelper dere med søknad om pleiepenger. Dagene med foreldrepenger du ikke bruker når du har pleiepenger, har du til gode og kan søke om å ta de ut senere.

– Fra 1. juli 2019 kom det også en endring for mødre som føder før 33. svangerskapsuke. Du vil da få utvidet foreldrepengeperioden med like mange uker og dager som barnet. er født før termindato. Dermed blir foreldrepengene ferdig på samme dato som om du hadde født på termin. Du kan lese mer om dette på nav.no.

– Hvordan beregner man ferieavviklingen i permisjonstiden?
– Ferieavviklingen må du avtale med arbeidsgiveren din. De aller fleste har 25 dager ferie, men perioden med foreldrepenger kan kun utsettes med lovbestemt ferie, som er 21 dager (4 uker + 1 dag) per kalenderår. Du kan da avtale med arbeidsgiveren din at du tar de siste fire dagene etter at perioden med foreldrepenger er over.

– Du kan gjøre så mange endringer du vil når det gjelder ferieavvikling underveis, så lenge du søker om utsettelse til NAV og melder fra til arbeidsgiver før endringen gjelder. Men det er ingen krav til at du må forskyve foreldrepengeperioden med ferie. Du kan motta både feriepenger og foreldrepenger samtidig.

– Hvis man er i permisjon over to kalenderår (eks juli til juli) – kan man forskyve permisjonen pga. ferie i løpet av begge årene?
– Ja. Fire uker og en dag hvert år (lovbestemt ferie). Du kan også utsette foreldrepengene med overført ferie og inntil 2 ukers forskuddsferie.

– Må man selv regne ut feriedager og permisjonsdager?
– For å planlegge periodene med foreldrepenger for far og mor, kan dere bruke planleggeren som ligger på nav.no/foreldrepenger og heter «Hvor lenge».
– Når du skal søke og bruker den digitale søknaden om foreldrepenger (gjelder både for mor og far), vil den foreslå datoer ut fra termindato (mor) eller mors siste dag med foreldrepenger (far). Dersom du har andre konkrete datoer, eller f.eks. skal utsette deler av permisjonen med ferie, legger du dette inn i søknaden.

– Når far søker, vil han nå kunne se hva mor har fått innvilget i sin søknad. Hvis mor eller far søker endring, vil de kunne se både hva de selv og den andre forelderen har fått innvilget tidligere.

– Hvordan beregnes stønadsperioden om man skal bli alenemor?
– Hvis du er aleneforsørger, er ingen av ukene med foreldrepenger forbeholdt far. Mor får hele stønadsperioden selv, inkludert fedrekvoten.  Du krysser av for dette i den digitale søknaden.

– Gjelder dette selv når det er en far i bildet, men ikke i daglig omsorg?
– Dersom mor er aleneforsørger, har hun rett på hele perioden med foreldrepenger selv. Men dersom foreldrene ønsker det, kan far ta ut foreldrepenger/fedrekvote (hele eller deler av denne). Far må da sende søknad og legge ved en bekreftelse fra mor om at han skal ha omsorgen for barnet i den perioden han søker om.

Fedrekvote og fars rett til foreldrepenger:

– Når har faren rett på fedrekvote?
– Mor må ha rett på foreldrepenger, for at far skal ha rett på fedrekvoten. Han må også ha opptjent retten ved å ha jobbet eller hatt en stønad som er likestilt med arbeid, i minst seks av de ti siste månedene før fedrekvoten starter. Han må ha opptjent retten før mors siste dag med foreldrepenger.

– Mister far rett til foreldrepenger dersom mor ikke har rett på foreldrepenger?
– At mor må ha rett på foreldrepenger for at far skal ha rett på fedrekvote, handler om at når begge har rett på foreldrepenger, så blir det en tredeling av foreldrepengeperioden (mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode). Far kan ha rett på foreldrepenger selv om han ikke har rett på fedrekvote. I slike tilfeller snakker vi ikke lenger om en tredeling av perioden. Dersom mor mottar engangsstønad, og far har opptjent rett til foreldrepenger, kan han i disse tilfellene ha rett til foreldrepenger. Dette kan han tidligst gjøre seks uker etter fødselen, og han da ta ut foreldrepenger i opptil 40 eller 50 uker, avhengig av valgt sats. For at far skal kunne ta ut foreldrepenger, er det aktivitetskrav til mor. Dersom mor mottar engangsstønad og er uføretrygdet, kan kravene om aktivitet for mor falle bort i en periode tilsvarende lengden på fedrekvoten.

– Får han utbetalt ut fra egen inntekt?
– Ja, men med samme sats (80 eller 100 prosent) som mor.

– Har det noe å si om faren er uten arbeid?
– Ja, men han kan også opptjene seg rett til foreldrepenger ved å motta f.eks. dagpenger eller sykepenger fra NAV. Beregningen av foreldrepengene til far vil da som hovedregel være lik det han mottar i dagpenger/sykepenger.

– Har alle fedre rett på fri de første 14 dagene etter fødselen?
– Her er ikke NAV inne i bildet. Dette er i utgangspunktet en velferdspermisjon uten lønn – hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Ta kontakt med arbeidsgiver for å avklare hva som gjelder på din arbeidsplass.

Andre spørsmål:

– Kan arbeidsgiveren nekte meg å ta ut foreldrepenger slik jeg selv ønsker det? (for eksempel valg lengde på foreldrepengeperioden, kombinere den med delvis arbeid, osv).
– Når det gjelder retten til permisjon fra jobb, står dette i Arbeidsmiljøloven og vi anbefaler derfor å kontakte Arbeidstilsynet hvis du er usikker på rett til fri fra jobb eller man ikke blir enig med arbeidsgiver.
Når det gjelder valg av sats på foreldrepengene (80 eller 100 prosent) er dette mor og fars valg. Hvis du ønsker å kombinere foreldrepenger med arbeid og ferie, skal dette skal avtales med arbeidsgiver i forkant av søknad til NAV. Hvis du og arbeidsgiver ikke blir enige, kan Arbeidstilsynet kobles inn.

– Hva om mor eller far er studenter?
– Hvis mor er student uten inntekt, kan hun få engangsstønad. Da har ikke far rett på fedrekvote. Men, hvis far er i arbeid og har opptjent rett til foreldrepenger, kan han i disse tilfellene ta ut foreldrepenger fra tidligst seks uker etter fødselen dersom mor f.eks. er fulltidsstudent. Han kan da ta ut foreldrepenger i opptil 40 eller 50 uker, avhengig av valgt sats. Det kan være lurt å lese mer på nav.no, eller kontakte NAV på telefon/facebook/chat for å få mer informasjon om dette. Dersom far er student uten inntekt, men mor har rett på foreldrepenger, kan hun søke om å overta fedrekvoten.

– Hvor henvender jeg meg dersom jeg trenger hjelp med søknaden eller andre spørsmål?
– Du finner mye god informasjon på nav.no. Her finner du også de forskjellige søknadsskjemaene. Dersom du ikke finner svarene på sidene våre, kan du ringe oss på telefon 55 55 33 33 (tastevalg familie). Hvis du har generelle spørsmål om foreldrepenger og svangerskapspenger kan du også kontakte oss på chat på nav.no, eller sjekk ut Facebook-siden «NAV Foreldrepenger».

– NAV-kontorene jobber ikke med foreldrepenger og svangerskapspenger, og kan derfor ikke hjelpe deg med dette. Det er kun dersom man har særskilte behov (som for eksempel språkutfordringer) at man kan få avtalt møte på lokalkontoret.

Hva synes du om artikkelen?