Økonomi, rettigheter og stønaderForeldrepenger: De vanligste spørsmålene til NAV

Foreldrepenger: De vanligste spørsmålene til NAV

Av Babyverden 432093
Det kan være mye nytt å sette seg inn i når man skal ut i fødselspermisjon. Vi har fått hjelp av NAV til å svare på de vanligste spørsmålene som stilles om foreldrepenger.

Fagkoordinator for foreldrepenger ved NAV Kontaktsenter, Eliane Innvær Svendsen, svarer. 

Hvem får foreldrepenger:

– Når har man rett på foreldrepenger?

– Hvis du har jobbet eller mottatt andre utbetalinger fra NAV som er likestilt med jobb (f.eks. sykepenger) i minst seks av de ti siste månedene før permisjonen starter, og inntekten din omregnet til årsinntekt er mer enn 62.014 kroner (1/2 grunnbeløp i folketrygden fra 1.5.2024).

– Hvem har rett til engangsstønad?

– Kvinner som ikke har rett til foreldrepenger kan få engangsstønad. Du kan også velge engangsstønad i stedet for foreldrepenger, men du kan ikke få begge deler. For fødsler eller adopsjon som skjer 1. januar 2023 eller senere, er beløpet kr 92.648 per barn. Kravet er at du har gyldig oppholdstillatelse på tidspunktet du føder eller adopterer barn.

Beregningsgrunnlaget for foreldrepenger:

– Hvordan beregnes foreldrepengene?

– Hvis du er arbeidstaker eller frilanser regnes foreldrepengene vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden starter. Det er din arbeidsgiver som må opplyse om inntekten i en inntektsmelding som de sender digitalt til NAV. Inntektsmeldingen kan tidligst sendes fire uker før start av foreldrepengeperioden (eller før utsettelse av denne).

– Når det gjelder selvstendig næringsdrivende tar NAV som hovedregel utgangspunkt i gjennomsnittet av din pensjonsgivende årsinntekt fra de tre siste ferdiglignede årene.

– Foreldrepengene kan kun dekke et inntektstap på opptil seks ganger grunnbeløpet (6G), altså 744.168 kroner (1G er fra 1. mai 2024 kr 124.028). Du kan bruke kalkulatoren for å få en pekepinn på hvor mye du kan få i foreldrepenger.

– Hva kan tas med i beregningen når en jobber som ringevikar, kvelder og helger?

– Utgangspunktet for beregningen er lik for alle arbeidstakere, både hvis du er fast ansatt eller har varierende arbeidsperioder eller inntekter. Det vil si at hvis du er ringevikar skal arbeidsgiver oppgi gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste kalendermånedene, inkludert tillegg for kveld og helger, i den digitale inntektsmeldingen de sender til NAV.
– Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom den inntekten arbeidsgiver oppgir og årsinntekten din, må NAV vurdere hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.

– Mange tror at når man har varierende inntekt, får man beregnet etter inntekten av de 6 beste av de 10 siste månedene før permisjonen starter. Dette stemmer altså ikke.

Beregningsgrunnlag
Som hovedregel skal månedsinntekten fastsettes ved å bruke et gjennomsnitt av inntekten du har hatt de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt eller har skiftende arbeidsperioder eller inntekter.

Vil du vite mer om beregningsreglene, kan du lese på NAVs nettsider. Her står det også hva som gjelder for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

– Hva om man er pålagt overtidsjobbing og dermed har mer utbetalt enn grunnlønn til vanlig?

– Overtidslønn tas ikke med i beregningen, med mindre det i arbeidsavtalen din står  at overtid er en fast del av turnusen (for eksempel politiet – de er pålagt overtid i sin turnusordning).

– Kan arbeidsgiver selv velge å betale det overskytende over 6G?

– Ja.

– Hva om man er i vikariat?

– Da kan du også opptjene deg rett til foreldrepenger. Du trenger ikke ha en fast stilling.

– Hva om man blir permittert eller mister jobben mer enn fire måneder før termin?

– Da bør du melde deg arbeidsledig og søke om dagpenger. Det finnes en egen regel for gravide kvinner som mottar dagpenger når permisjonen starter, som sier at du kan få  beregnet foreldrepengene etter de seks beste av de siste ti månedene. Det gjelder ikke fedrene.


– Hva om man stiger i lønn i permisjonsperioden?

– Endringer i lønn som har virkningstidspunkt etter at du startet foreldrepengeperioden vil ikke påvirke foreldrepengene dine. Men hvis lønnsøkningen gjelder fra et tidspunkt før foreldrepengeperioden din startet, blir foreldrepengene beregnet på nytt og lønnsøkningen skal også regnes med. Arbeidsgiveren din må da sende inn en ny inntektsmelding til NAV, slik at dette kan vurderes.

– Hvordan regnes permisjonspengene ut dersom man stiger i lønn bare et par uker før man går ut i permisjon?

– Hvis du får en varig lønnsendring før foreldrepengeperioden starter, skal arbeidsgiver oppgi den nye inntekten din til NAV. Hvis arbeidsgiver allerede har sendt inntektsmelding med tidligere lønn, kan de sende en ny.

– Får man foreldrepenger selv om man blir sykmeldt under svangerskapet?

– Sykepenger er likestilt med arbeid, og regnes derfor med når NAV vurderer om du har rett til foreldrepenger.

– Hva er svangerskapspenger? Hvordan påvirker det utbetalingen av foreldrepenger?

– Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner, som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for det ufødte barnet. Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til tre uker før forventet fødsel. Etter det kan du få foreldrepenger, hvis du har opptjent rett til det. Hvis du kan være i delvis jobb, kan du få delvis svangerskapspenger.

– Du søker om svangerskapspenger sammen med din jordmor eller lege. Din arbeidsgiver må vurdere om det er mulig å omplassere deg eller gi deg andre oppgaver, og føre det på skjemaet. Hvis du ikke kan arbeide under svangerskapet fordi du er syk, kan du ha rett til sykepenger.
– Dersom arbeidsforholdet ditt opphører når du mottar svangerskapspenger, må du gi beskjed til NAV som vurderer om svangerskapspenger eller dagpenger blir riktig stønad for deg framover.


Jobbe i perioden med foreldrepenger?

– Hva gjør jeg hvis jeg vil jobbe fullt eller delvis i perioden med foreldrepenger?

– Her finnes det veldig mange varianter. Du kan velge å kombinere jobb og foreldrepenger ved å jobbe delvis og motta delvis foreldrepenger. Eller du kan stanse foreldrepengene helt i perioder hvor du jobber fulltid.Både ved delvis- og heltidsarbeid forskyves foreldrepengeperioden din over et lengre tidsrom.


Hvis du skal jobbe fulltid, søker du ikke om foreldrepenger i den perioden. Hvis du har fått innvilget foreldrepenger og skal begynne å jobbe helt eller delvis i perioden, anbefaler vi å sende søknad i forkant av endringen for å unngå feilutbetaling.


Du søker enkelt digitalt på nav.no/foreldrepenger.

Foreldrepengeperioden (Perioden dere kan få foreldrepenger):

– Hvordan beregnes foreldrepengeperioden?

– Når begge foreldre har rett på foreldrepenger, har dere til sammen en periode på 49 eller 59 uker med foreldrepenger, avhengig av om dere velger 80 prosent eller 100 prosent dekning av lønn. Noen av disse ukene er forbeholdt mor, og noen uker er forbeholdt far/medmor. Uker som ikke er forbeholdt mor eller far/medmor kan dere velge å dele mellom dere.


Foreldrepengeperioden ved 80 prosent foreldrepenger forlenges med 2 uker og 1 dag for barn som blir født 1. juli 2024 eller senere, slik at den totale utbetalingen er tilnærmet lik enten dere velger 80 eller 100 prosent foreldrepenger.


Total periode med 80 prosent foreldrepenger blir da 61 uker og 1 dag.


Dere velger hvor lang periode med foreldrepenger dere vil ha i mor sin søknad om foreldrepenger. Valget gjelder begge foreldrene, og kan ikke endres etter at permisjonen har startet. Det er derfor viktig at dere er enige om dette valget.

Fordelingen av foreldrepengeperioden ser slik ut (100 prosent/80 prosent foreldrepenger):
- Foreldrepenger før fødsel: 3 uker forbeholdt mor
- Mødrekvote: 15/19 uker
- Fedrekvote/medmorkvote: 15/19 uker
- Fellesperioden: 16/18 uker. Dette er uker som kan fordeles mellom foreldrene. Det stilles krav til mors aktivitet (f.eks. fulltidsstudier eller arbeid) hvis far/medmor skal bruke disse ukene.


Utvidelse ved 80 prosent
Hvis barnet er født 01.07.24 eller senere, er fellesperioden med 80 prosent foreldrepenger på 20 uker + 1 dag.

– Hva skjer om man føder før eller etter termin?
– De aller fleste starter foreldrepengeperioden tre uker før termindato. Har du for eksempel termin en onsdag, så starter permisjonen tre uker før dette, på en onsdag. Hvis du føder før termindato, vil du miste de dagene du ikke fikk før barnet ble født. F.eks. hvis du skulle startet permisjonen din i dag (tre uker før termin), og babyen blir født i dag, så mister du de tre ukene med foreldrepenger før fødsel. Disse overføres ikke til etter fødsel. Du har likevel like lang tid med barnet og foreldrepenger etter fødsel. NAV får oppdatert fødselsdato fra Folkeregisteret, og du vil få nytt brev om foreldrepengeperioden din senest innen to måneder etter fødsel. Du trenger ikke gjøre noe.

– Hvis fødselen skjer etter termin, vil ikke perioden med foreldrepenger forlenges. Dette fordi foreldrepengeperioden aldri er lengre enn 49/59 uker (inkludert fedrekvote). Du bruker av fellesperioden i tilsvarende antall dager som du går over termin. Mødrekvoten begynner å løpe fra fødsel.

– Hvis barnet ditt blir innlagt på sykehus, eller det er så sykt at det trenger pleie hele tiden, kan du ha rett til pleiepenger. Det er sykehuset som hjelper dere med søknad om pleiepenger. Dagene med foreldrepenger du ikke bruker når du har pleiepenger, har du til gode og kan søke om å ta de ut senere.

– Hvis du får et prematurt barn som er født før 33. svangerskapsuke, vil du få utvidet foreldrepengeperioden med like mange uker og dager som barnet er født før termindato. Dermed blir foreldrepengene ferdig på samme dato som om du hadde født på termin. Du kan lese mer om dette på nav.no.

– Hvordan beregner man ferieavviklingen i permisjonstiden?

– Ferieavviklingen må du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis du avtaler at du tar ut ferie underveis i foreldrepengeperioden og ønsker å ha foreldrepengene til gode, søker du ikke om foreldrepenger i perioden med ferie.

Du kan også velge å motta både feriepenger og foreldrepenger samtidig, eller avtale med arbeidsgiver at du tar ferien etter foreldrepengeperioden din.

Arbeidstilsynet om ferie:

Arbeidstaker har rett, men ikke plikt, til å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger. Hvis arbeidstaker velger å avvikle ferie i løpet av permisjonstiden, vil permisjonen forlenges tilsvarende den perioden arbeidstaker har ferie.

Hvis arbeidstaker velger å avvikle ferie i løpet av permisjonstiden, bestemmer arbeidstaker selv når ferien skal avvikles. Etter endt permisjon er det arbeidsgiver som har siste ord når det gjelder plassering av ferie. Ferie som ikke blir avviklet innenfor ferieåret overføres til neste år.

Arbeidstaker som er i foreldrepermisjon frem til 30. september, kan kreve å få hovedferien (3 uker) utsatt til neste år. Se ferieloven § 7 (1) siste punktum. Arbeidsgiver kan heller ikke legge ferie til fars/annen omsorgspersons omsorgspermisjon. Arbeidstaker kan kreve å få allerede fastsatt ferie som viser seg å falle i omsorgspermisjon utsatt.


– Hvis man er i permisjon over to kalenderår (eks juli til juli) – kan man forskyve permisjonen pga. ferie i løpet av begge årene?

– Ja, det er mulig. Du kan legge inn stans i foreldrepengene dine i perioder med ferie. NAV skal ikke ha informasjon om hva du gjør i perioder uten foreldrepenger. Dette avtaler du med arbeidsgiver.

Du må ta ut foreldrepenger senest innen barnet ditt blir 3 år, eller før ny foreldrepengeperiode begynner på grunn av nytt barn.

– Må man selv regne ut feriedager og permisjonsdager?

– Når du skal søke og bruker den digitale søknaden om foreldrepenger (gjelder både for mor og far), vil den foreslå datoer ut fra termindato (mor) eller mors siste dag med foreldrepenger (far). Dette er bare et forslag, og du kan selv endre planen før du sender inn søknaden.

– Når far søker, vil han få en oversikt over periodene med foreldrepenger som mor har fått innvilget. Hvis mor eller far søker endring, vil de kunne se både hva de selv og den andre forelderen har fått innvilget tidligere.

– Hvordan beregnes foreldrepengeperioden om man skal bli aleneforsørger?

– Hvis du er aleneforsørger, er ingen av ukene med foreldrepenger forbeholdt den andre forelderen. Mor/far får hele foreldrepengeperioden selv, inkludert fedrekvoten/mødrekvoten. Du krysser av for dette i den digitale søknaden.

– Gjelder dette selv når det er en far/mor i bildet, men ikke i daglig omsorg?

– Som aleneforsørger, har man rett på hele perioden med foreldrepenger selv. Men dersom foreldrene ønsker det, kan de fordele foreldrepengeperioden mellom seg. Det er et vilkår at forelderen har omsorg for barnet på de dagene/perioden det søkes foreldrepenger for.

Fedrekvote/medmorskvote og fars/medmors rett til foreldrepenger:

– Når har faren/medmoren rett på fedrekvote/medmorskvote?

– Mor må ha rett på foreldrepenger, for at far/medmor skal ha rett på fedrekvoten/medmorskvoten. Far/medmor må også ha jobbet eller hatt utbetalinger fra NAV som er likestilt med arbeid, i minst seks av de ti siste månedene før fedrekvoten/medmorskvoten starter.

– Mister far/medmor rett til foreldrepenger dersom mor ikke har rett på foreldrepenger?

– At mor må ha rett på foreldrepenger for at far/medmor skal ha rett på fedrekvote, handler om at når begge har rett på foreldrepenger, så blir det en tredeling av foreldrepengeperioden (mødrekvote, fedrekvote/medmorskvote og fellesperiode). Far/medmor kan ha rett på foreldrepenger selv om han/hun ikke har rett på fedrekvote/medmorskvote. I slike tilfeller snakker vi ikke lenger om en tredeling av perioden.

Dersom mor har mottatt engangsstønad, kan far/medmor likevel ha rett på foreldrepenger, men reglene er da litt annerledes. Far kan ha rett til opptil 40 eller 50 uker, avhengig av om han velger 100 prosent eller 80 prosent foreldrepenger. Men det stilles krav til hva mor gjør i store deler av foreldrepengeperioden.

Tidligere var det krav til hva mor gjorde i alle 40/50 ukene med foreldrepenger, men nå har fedrene/medmødrene fått litt bedre rettigheter. Det har kommet en lovendring som gjelder for barn født 02.08.22 eller senere, som gir fedre/medmødre en selvstendig rett til foreldrepenger i åtte uker. Det vil si at selv om mor ikke har rett til foreldrepenger, kan far ta ut opptil åtte uker uten at det stilles krav til mor. Disse ukene kan tas ut når som helst fra to uker før fødsel og innen barnet fyller tre år, eller innen en ny foreldrepengeperiode for nytt barn starter. Disse åtte ukene kan tas ut sammenhengende, delt opp eller i kombinasjon med arbeid. Hvis barnet ditt blir født 2. august 2024 eller senere kan far/medmor søke om 2 ekstra uker uten aktivitetskrav, så de totalt får 10 uker.

Dersom mor mottar engangsstønad og er uføretrygdet, kan far/medmor ta ut foreldrepenger i en periode tilsvarende lengden på fedrekvoten/medmorskvoten uten krav til mors aktivitet.

Slik kan mor fylle kravet til aktivitet:


  • være i arbeid

  • ta offentlig godkjent utdanning på heltid

  • kombinere offentlig godkjent utdanning med arbeid som til sammen blir heltid

  • være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom

  • delta i kvalifiseringsprogrammet

  • delta på heltid i introduksjonsprogrammet etter kapittel 4 for nyankomne innvandrere


Les mer om hvor lenge du kan få foreldrepenger på nav.no

– Får far/medmor utbetalt ut fra egen inntekt?

– Ja, men med samme sats (80 eller 100 prosent) som mor.


– Har det noe å si om faren/medmoren er uten arbeid?

– Ja, men han/hun kan også opptjene seg rett til foreldrepenger ved å motta f.eks. dagpenger eller sykepenger fra NAV. Beregningen av foreldrepengene til far/medmor vil da som hovedregel være lik det han mottar i dagpenger/sykepenger.

– Har alle fedre/medmødre rett på fri de første 14 dagene etter fødselen?

Fra 2. august 2022 kan far/medmor velge å ta ut inntil to uker av kvoten samtidig med mor, i perioden rundt barnets fødsel. Ukene må tas ut innenfor to uker før termin til seks uker etter fødsel.

Mange har rett til to uker lønnet permisjon ved fødselen fra arbeidsgiveren sin. Hvis far/medmor har rett til lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver, kan det lønne seg å bruke disse ukene. Da kan kvoten spares til senere.

Fri i forbindelse med fødsel

Hvis far/medmor får to uker lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver i forbindelse med fødsel, kan han/hun likevel ta ut opptil to uker fedrekvote/medmorskvote fra f.eks. to uker etter fødsel (forutsatt at han/hun er hjemme med barnet). Far/medmor søker da om noe han/hun har rett på, og det er ingen begrensninger NAVs regelverk på at det kun gjelder for dem som ikke får lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Dersom far/medmor skal ta inntil to uker av fedrekvoten/medmorskvoten i forbindelse med fødsel, så må det avklares med arbeidsgiver.

Fra regelverket , Lov om folketrygd:


«Faren kan likevel ta ut inntil 10 stønadsdager (2 uker) i forbindelse med fødselen. Disse 10 dagene inngår i perioden som faren ellers har rett til, se paragrafen her og § 14-14.»  (§14-9 sjette ledd)

«Perioden i forbindelse med fødsel regnes å være de to siste ukene før fødsel og de seks første ukene etter fødsel.» (Rundskrivet til §14-9 sjette ledd).


Andre spørsmål:

– Kan arbeidsgiveren nekte meg å ta ut foreldrepenger slik jeg selv ønsker det? (for eksempel valg lengde på foreldrepengeperioden, kombinere den med delvis arbeid, osv).

– Når det gjelder retten til permisjon fra jobb, står dette i Arbeidsmiljøloven og vi anbefaler derfor å kontakte Arbeidstilsynet hvis du er usikker på rett til fri fra jobb eller man ikke blir enig med arbeidsgiver.
Når det gjelder valg av sats på foreldrepengene (80 eller 100 prosent) er dette mor og fars/medmors valg. Hvis du ønsker å kombinere foreldrepenger med arbeid og ferie, skal dette skal avtales med arbeidsgiver i forkant av søknad til NAV. Hvis du og arbeidsgiver ikke blir enige, kan Arbeidstilsynet kobles inn.

– Hva om mor eller far/medmor er studenter?

– Hvis mor er student uten inntekt, kan hun få engangsstønad. Da har ikke far/medmor rett på fedrekvote, men kan likevel ha rett på foreldrepenger. Les svaret under spørsmålet «Mister far/medmor rett til foreldrepenger dersom mor ikke har rett på foreldrepenger". Det kan også være lurt å lese mer på nav.no, eller kontakte NAV på telefon/Facebook/chat for å få mer informasjon om dette. Dersom far/medmor er student uten inntekt, men mor har rett på foreldrepenger, kan mor søke om å overta fedrekvoten.

Mor og far kan også opptjene seg rett til foreldrepenger hvis de har vært i arbeid ved siden av studiene.

– Hvor henvender jeg meg dersom jeg trenger hjelp med søknaden eller andre spørsmål?

– Du finner mye god informasjon på nav.no. Her finner du også de forskjellige søknadsskjemaene. Dersom du ikke finner svarene på sidene våre, kan du ringe oss på telefon 55 55 33 33 (tastevalg familie), eller skrive melding eller chat til oss. Sjekk også ut Facebook-siden vår «NAV Foreldrepenger».

– NAV-kontorene jobber ikke med foreldrepenger og svangerskapspenger, og kan derfor ikke hjelpe deg med dette. Det er kun dersom man har særskilte behov (som for eksempel språkutfordringer) at man kan få avtalt møte på lokalkontoret.

Lovendring: Styrking av fedres rett

Endringene gjelder for barn født eller adoptert 2. august 2022 eller senere.

Dette er nytt:
– Når bare far har rett til foreldrepenger, kan han ta ut 8 uker foreldrepenger uten krav til mors aktivitet. Disse kan tas ut når som helst fra to uker før fødsel og innen barnet fyller 3 år, eller innen ny foreldrepengeperiode for nytt barn starter. Hvis barnet ditt blir født 2. august 2024 eller senere, kan du søke om 2 ekstra uker uten aktivitetskrav – slik at du totalt får 10 uker.
– Fedre kan bruke to uker foreldrepenger i forbindelse med fødsel.
– Når det er mindre enn 48 uker mellom to barn, skal foreldrene ha rett til å bruke sin minimumsrett for det første barnet, selv om nytt barn blir født. Det vil si 22 uker til kvinnen som føder og åtte uker til fedre, medmødre og adoptivmødre.
– Når mor har uføretrygd kan far ta ut ukene uten aktivitetskrav innen barnet fyller 3 år eller ny foreldrepengeperiode for et nytt barn starter.

Lovendring: Fri utsettelse av foreldrepenger
For deg som får barn fra og med 1. oktober 2021 har det skjedd en lovendring. Hvis du ønsker opphold i uttaket av foreldrepenger, trenger du ikke søke om utsettelse av foreldrepengene dine.  Det samme gjelder hvis dere ønsker opphold mellom mor og far/medmor sitt uttak av foreldrepenger. 

Det stilles kun krav hvis mor skal ha opphold i de første seks ukene etter fødsel. 

For deg som får barn før 1. oktober 2021, gjelder gammelt lovverk. Du må fortsatt søke om utsettelse for perioden du ikke skal ha foreldrepenger, eller hvis far ikke skal ta ut fedrekvoten direkte etter mors uttak.

Ta gjerne kontakt med NAV Foreldrepenger Facebook hvis du har spørsmål.

Endringer for barn født 1. juli 2024 eller senere
Foreldrepengeperioden ved 80 prosent foreldrepenger endres for barn som blir født 1. juli 2024 eller senere. Fellesperioden forlenges med 11 foreldrepengedager, slik at det ikke lenger er noen forskjell i den totale utbetalingen enten dere velger 80 eller 100 prosent foreldrepenger.

Du må velge hvor lang periode med foreldrepenger du vil ha når du sender søknad om foreldrepenger. Valget gjelder for begge foreldrene, og kan ikke endres etter at permisjonen har startet.

Hvis du får innvilget 80 prosent foreldrepenger før 1. juli 2024, får du først vedtak etter det regelverket som gjelder når du får innvilget foreldrepengene. Hvis barnet ditt blir født 1. juli 2024 eller senere vil du få et endret vedtak.

Kilde: NAV

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: