Det kan være mye nytt å sette seg inn i når man skal ut i fødselspermisjon. Vi har fått hjelp av NAV til å svare på de vanligste spørsmålene som stilles om foreldrepenger.

Fagkoordinator for foreldrepenger ved NAV Kontaktsenter, Eliane Innvær Svendsen, svarer. Oppdatert august 2017.

Hvem får foreldrepenger:

– Når har man rett på foreldrepenger?
– Hvis du har jobbet eller mottatt andre stønader som er likestilt med jobb (f.eks. sykepenger) i minst seks av de ti siste månedene før permisjonen starter, og inntekten omregnet til årsinntekt er mer enn 46.817 kroner (1/2 grunnbeløp i folketrygden i 2017).

– Hvem har rett til engangsstønad?
– Kvinner som ikke har rett til foreldrepenger kan få engangsstønad. For fødsler eller adopsjon som skjer 1. januar 2017 eller senere, er beløpet kr 61.120 per barn. Kravet er at du har gyldig oppholdstillatelse på tidspunktet du føder eller adopterer barn.

Beregningsgrunnlaget for foreldrepenger:

– Hvordan beregnes foreldrepengene?
– For arbeidstakere tar NAV som hovedregel utgangspunkt i den inntekten søkeren du har på tidspunktet permisjonen starter (eventuelt sykemeldingstidspunktet). Det er din arbeidsgiver som må opplyse om inntekten din på et inntektsopplysningsskjema som sendes til NAV.

– Når det gjelder selvstendig næringsdrivende og frilansere tar NAV som hovedregel utgangspunkt i gjennomsnittet av din pensjonsgivende årsinntekt fra de tre siste ferdiglignede årene.

– Hva kan tas med i beregningen når en jobber som ringevikar, kvelder og helger?
– Utgangspunktet for beregningen er som hovedregel inntekten du har når permisjonen din starter (eventuelt på sykmeldingstidspunktet).
– Dersom du har variert inntekt/arbeidstid så kan et lengre og mer representativt gjennomsnitt legges til grunn. Det er ingen fasit på hva et representativt gjennomsnitt er, men det skal være tilnærmet den inntekten du vanligvis har. Tillegg for kveld og helger tas med i beregningen av foreldrepenger. 
– Det er arbeidsgiveren din som oppgir denne gjennomsnittsinntekten på skjemaet de skal fylle ut og som sendes til NAV. Du skal ikke legge ved lønnslipper.

– Mange tror at når man har varierende inntekt, får man beregnet etter inntekten av de 6 beste av de 10 siste månedene før permisjonen starter. Dette stemmer altså ikke.

– Hva om man er pålagt overtidsjobbing og dermed har mer utbetalt enn grunnlønn til vanlig?
– Overtidslønn tas ikke med i beregningen, med mindre du har en arbeidsavtale hvor det fremkommer at overtid er en fast del av turnusen (for eksempel politiet – de er pålagt overtid i sin turnusordning).


– Kan arbeidsgiver selv velge å betale det overskytende over 6G?
– Ja.

– Hva om man er i vikariat?

– Da kan du også opptjene deg rett til foreldrepenger. Du trenger ikke ha en fast stilling.

– Hva om man blir permittert eller mister jobben mer enn fire måneder før termin?
– Da bør du melde deg arbeidsledig og søke om dagpenger. Det er en egen regel for gravide kvinner som mottar dagpenger når permisjonen starter, som sier at du kan få får beregnet foreldrepengene etter de seks beste av de siste ti månedene. Det gjelder ikke fedrene.

– Hva om man stiger i lønn i permisjonsperioden?
– Dersom lønnsøkningen gjelder fra et tidspunkt før du ble sykmeldt eller gikk ut i permisjon, blir lønnsøkningen også regnet med. Arbeidsgiveren din må sende inn nye opplysninger om din inntekt til NAV, slik at dette kan vurderes.

– Hvordan regnes permisjonspengene ut dersom man stiger i lønn bare et par uker før man går ut i permisjon?
– Det er nok at du har hatt én dag med den nye lønna for å få dette med beregningsgrunnlaget. Men hvis du er sykmeldt på det tidspunktet, har du ikke krav på å få det med.

– Får man foreldrepenger selv om man blir sykmeldt under svangerskapet?
– Sykepenger er likestilt med arbeid, og regnes med når man opparbeider seg rett til foreldrepenger.

– Hva er svangerskapspenger? Hvordan påvirker det utbetalingen av foreldrepenger?
– Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner, som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på det ufødte barnet. Svangerskapspenger gis fra det tidspunktet du må avbryte arbeidet, og fram til tre uker før forventet fødsel. Etter det får du foreldrepenger, hvis du har opptjent rett til det. Hvis du kan redusere arbeidstiden, og fortsatt være i jobb, kan du få graderte svangerskapspenger.

– Du søker om svangerskapspenger sammen med din jordmor eller lege. Og din arbeidsgiver må også fylle ut skjemaet. Hvis du ikke kan arbeide under svangerskapet fordi du er syk, kan du ha rett til sykepenger.
– Dersom arbeidsforholdet ditt opphører når du mottar svangerskapspenger, må du gi beskjed til NAV som vurderer om svangerskapspenger eller dagpenger blir riktig stønad for deg framover.

Gradert uttak:

– Hvordan kan man benytte seg av den fleksible ordningen på foreldrepenger (gradert uttak eller utsettelse på grunn av fulltidsarbeid)?
– Her finnes det veldig mange varianter. Du kan velge å kombinere jobb og foreldrepenger ved å jobbe delvis og motta delvis foreldrepenger. Eller du kan jobbe fulltid i perioder og ha full utbetaling av foreldrepenger i andre perioder. Både ved gradert uttak og utsettelse forskyves permisjonen din over et lengre tidsrom.

NB! Husk at du alltid må søke om utsettelse eller gradert uttak før du begynner å jobbe. Dersom far vil utsette uttaket av fedrekvoten på grunn av fulltidsarbeid eller ferie, må han søke om utsettelse før mors siste dag med foreldrepenger fra NAV er over. Søker han for sent, risikerer han å miste dager av fedrekvoten sin. Søknadsskjema finner du på nav.no.

Stønadsperioden (den totale lengden for foreldrepermisjonen):

– Hvordan beregnes stønadsperioden?
– Den totale lengden er 49 eller 59 uker, avhengig av om dere velger 80 prosent eller 100 prosent dekning av lønn. Noen av disse ukene er forbeholdt mor, og noen uker er forbeholdt far. Uker som ikke er forbeholdt mor eller far kan dere velge å dele mellom dere.

Fordelingen ser slik ut:
– 3 uker før termin er forbeholdt mor
– 10 uker mødrekvote fra fødselsdato
– 10 uker fedrekvote
– 26/36 uker er fellesuker, som kan fordeles mellom foreldrene. Det stilles krav til mor sin aktivitet (f.eks. fulltidsstudier eller arbeid) hvis far skal benytte seg av disse ukene.

– Hva skjer om man føder før eller etter termin?
– De aller fleste starter foreldrepengeperioden tre uker før termindato. Har du for eksempel termin en onsdag, så starter permisjonen tre uker før dette, på en onsdag. Hvis du føder før termindato, vil tilsvarende antall dager du føder for tidlig trekkes fra den totale tiden med foreldrepenger. F.eks. hvis du skulle startet permisjonen din i dag (tre uker før termin) og får babyen i dag, så mister du de tre ukene med foreldrepenger før fødsel. Disse overføres ikke til etter fødsel. Du har likevel like lang tid med barnet og foreldrepenger etter fødsel. NAV får oppdatert fødselsdato fra Folkeregisteret, og du vil få nytt brev om stønadsperioden din senest innen to måneder etter fødsel. Du trenger ikke gjøre noe.

– Hvis fødselen skjer etter termin, vil ikke perioden med foreldrepenger forlenges. Dette fordi stønadsperioden aldri er lengre enn 49/59 uker (inkludert fedrekvote).

– Får du et prematurt barn, kan det foreligge rett til pleiepenger. Dette vil da føre til at stønadsperioden for foreldrepenger blir utsatt. Det skjer automatisk dersom du får pleiepenger. Det er sykehuset som hjelper dere med søknad om pleiepenger.

– Hvordan beregner man ferieavviklingen i permisjonstiden?
– Ferieavviklingen må du avtale med arbeidsgiveren din. De aller fleste har 25 dager ferie, men perioden med foreldrepenger kan kun utsettes med lovbestemt ferie, som er 21 dager (4 uker + 1 dag) per kalenderår. Du kan da avtale med arbeidsgiveren din at du tar de siste fire dagene etter at perioden med foreldrepenger er over.

– Du kan gjøre så mange endringer du vil når det gjelder ferieavvikling underveis, så lenge du søker om utsettelse til NAV og melder fra til arbeidsgiver før endringen gjelder. Men det er ingen krav til at du må forskyve foreldrepengeperioden med ferie. Du kan motta både feriepenger og foreldrepenger samtidig.

– Hvis man er i permisjon over to kalenderår (eks juli til juli) – kan man forskyve permisjonen pga. ferie i løpet av begge årene?
– Ja. Fire uker og en dag hvert år (lovbestemt ferie). Du kan også utsette foreldrepengene med overført ferie og inntil 2 ukers forskuddsferie.

– Må man selv regne ut feriedager og permisjonsdager?
– Når du bruker den digitale søknaden om foreldrepenger (gjelder både for mor og far), vil den foreslå datoer ut fra termindato/mors siste dag med foreldrepenger som du legger inn. Dersom du har andre konkrete datoer, eller f.eks. skal utsette deler av permisjonen med ferie, legger du dette inn i søknaden.

– Hvordan beregnes stønadsperioden om man skal bli alenemor?
– Hvis du er aleneforsørger, er ingen av ukene med foreldrepenger forbeholdt far. Mor får hele stønadsperioden selv, inkludert fedrekvoten.  Du krysser av for dette i den digitale søknaden.

– Gjelder dette selv når det er en far i bildet, men ikke i daglig omsorg?
– Dersom mor er aleneforsørger, har hun rett på hele perioden med foreldrepenger selv. Men dersom foreldrene ønsker det, kan far ta ut foreldrepenger/fedrekvote (hele eller deler av denne). Far må da sende søknad og legge ved en bekreftelse fra mor om at han skal ha omsorgen for barnet i den perioden han søker om.

Fedrekvote:

– Når har faren rett på fedrekvote?
– Mor må ha rett på foreldrepenger, for at far skal ha rett på fedrekvoten. Han må også ha opptjent retten ved å ha jobbet eller hatt en stønad som er likestilt med arbeid, i minst seks av de ti siste månedene før fedrekvoten starter. Han må ha opptjent retten før mors siste dag med foreldrepenger.

– Får han utbetalt ut fra egen inntekt?
– Ja, men med samme dekningsgrad (80 eller 100 prosent) som mor.

– Har det noe å si om faren er uten arbeid?
– Ja, men han kan også opptjene seg rett til foreldrepenger ved å motta f.eks. dagpenger eller sykepenger fra NAV. Beregningen av foreldrepengene til far vil da som hovedregel være lik det han mottar i dagpenger/sykepenger.

– Har alle fedre rett på fri de første 14 dagene etter fødselen?
– Her er ikke NAV inne i bildet. Dette er i utgangspunktet en velferdspermisjon uten lønn – hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Ta kontakt med arbeidsgiver for å avklare hva som gjelder på din arbeidsplass.

Andre spørsmål:

– Kan arbeidsgiveren nekte meg å ta ut foreldrepenger slik jeg selv ønsker det? (for eksempel dekningsgrad, graderte osv).
– Valg av dekningsgrad er mor og fars valg. Når det gjelder graderte foreldrepenger så er det uendelige muligheter til fleksible løsninger, men dette skal avtales med arbeidsgiver. Hvis de ikke kan imøtekomme mor eller fars ønske om gradering, kan ikke NAV gjøre noe med det. Arbeidsgiver og arbeidstaker må bli enige. Blir det en tvist, kan Arbeidstilsynet kobles inn.

– Hva om mor eller far er studenter?
– Hvis mor er student uten inntekt, kan hun få engangsstønad. Da har ikke far rett på fedrekvote. Men, hvis far er i arbeid og har opptjent rett til foreldrepenger, kan han i disse tilfellene ta ut foreldrepenger fra tidligst seks uker etter fødselen dersom mor f.eks. er fulltidsstudent. Han kan da ta ut foreldrepenger i opptil 40 eller 50 uker, avhengig av valgt dekningsgrad. Det kan være lurt å lese mer på nav.no, eller kontakte NAV på telefon/facebook/chat for å få mer informasjon om dette. Dersom far er student uten inntekt, men mor har rett på foreldrepenger, kan hun søke om å overta fedrekvoten.

– Hvor henvender jeg meg dersom jeg trenger hjelp med søknaden eller andre spørsmål?
– Du finner mye god informasjon på nav.no. Her finner du også de forskjellige søknadsskjemaene. Dersom du ikke finner svarene på sidene våre, kan du ringe oss på telefon 55 55 33 33 (tastevalg familie). Hvis du har generelle spørsmål om foreldrepenger og svangerskapspenger kan du også kontakte oss på chat på nav.no, eller sjekk ut Facebook-siden «NAV Foreldrepenger».

– NAV-kontorene jobber ikke med foreldrepenger og svangerskapspenger, og kan derfor ikke hjelpe deg med dette. Det er kun dersom man har særskilte behov (som for eksempel språkutfordringer) at man kan få avtalt møte på lokalkontoret.

Hva synes du om artikkelen?