BabySykdom og symptomerSkjeling og dårlig syn

Skjeling og dårlig syn

Ask med tøylapp for det friske øyet. Siden han ble allergisk for limet på plasterlappene, var mor og sønn kjempefornøyde med at det fantes andre alternativer på markedet. Alle foto: privat
Av Janet Molde Hollund 5097 Sist oppdatert 03.03.14
Tre år gammel begynte Ask plutselig å skjele. Snart fant foreldrene ut at gutten lenge hadde hatt fryktelig dårlig syn.

Foreldrene til Ask visste ikke om at sønnen hadde problemer med synet, før han plutselig begynte å skjele som treåring. Via fastlegen fikk Ask henvisning til øyelege, og i månedene de ventet på time, ble skjelingen fort mye verre.

– Da vi kom til øyelegen viste det seg at Ask hadde fryktelig dårlig syn. Han var veldig langsynt, med +7 på begge øynene, forteller mamma Ranveig Bjorøy.

Hun satt igjen med et stort spørsmål – hvorfor hadde ikke de som foreldre merket dette?
– Ask skjelet ikke i det hele tatt som baby. Han likte bøker, og pleide å peke på bokstavene. Når vi var ute på kjøretur, kommenterte han skiltene langs veien, forteller hun.

Ting falt på plass
I ettertid har nok brikkene falt litt mer på plass. Ranveig fikk trolig en forklaring på hvorfor Ask likte så godt å holde i hånda når de gikk i trapper eller var ute i ulendt terreng. Ask hadde heller aldri likt å perle eller pusle puslespill.

Tre og et halvt år gammel fikk Ask briller. Håpet var at dette skulle være nok til å få bort skjelingen.

– Det var veldig uvant for Ask å gå med briller. For ham ble det slik at han måtte lære å se verden på ny, og det skjedde ikke uten motstand. Men det gikk seg fort til. Etter to uker var brillene det første han tok på seg om morgenen, og det siste han tok av når han skulle legge seg, forteller Ranveig.

Ask med plasterlapp på det friske øyet, slik at øyet som skjelet kunne trenes opp. Nesten blind på ene øyet
Ask ble mye bedre. Men på fireårsdagen var han på ny kontroll, og nå ble hvert øye sjekket individuelt.
– Det viste seg at Ask var nesten blind på det ene øyet. Kroppen undertrykket inntrykkene fra det ene øyet for ikke å se dobbelt, og det hadde trolig vært slik helt siden fødselen, sier Ranveig.

Etter øyelegens anbefaling, gikk Ask og Ranveig rett til apoteket for å kjøpe øyelapper. Sju timer til dagen, fem ganger i uken, skulle han gå med lapp for det friske øyet, slik at det dårlige øyet kunne trenes opp igjen.
– Vi satte på lappen allerede mens vi var på apoteket. Plutselig var gutten nesten uten syn, og snublet på flate gulvet. Ask gråt, og sa han ikke så noen ting, sier Ranveig.

Det ble en del kamper med Ask om øyelappen. I tillegg ble han allergisk mot plasterlimet.
– Men via et babyforum fikk jeg høre om øyelapper i tøy som kunne festes på brillene, og det gjorde ting mye lettere, sier Ranveig.

Kontroller
Ask gikk til kontroller fire ganger i året. Sommeren før han skulle begynne på skolen, var ikke framgangen så god som forventet. De forsøkte en stund med dråper på det gode øyet, for å tvinge det dårlige øyet til å bedre. Men heller ikke det førte fram.

– Da fikk vi henvisning til Haukeland. Vi fikk vite at to timer med lapp til dagen var nok, og etter det så vi framgang. Minst like stor som da han gikk med den sju timer daglig, sier Ranveig.

Ask slik han ser ut nå. Han bruker briller, men sjelden lapp.Stor forbedring

Da Ask var 7 ½ år var synet på begge øynene tilnærmet like bra. Han trengte nå kun å gå med lapp én time i uka.
– Nå er han 8 ½, og er tilbake på to timer til dagen tre dager i uken, sier Ranveig.

Ask vil alltid være langsynt, og vil trolig trenge småjusteringer på brillene i årene framover. Men mamma Ranveig sier de har fått beskjed om at det for eksempel ikke vil si noe for evnen hans til å kjøre bil.

Da Ranveig fikk høre hvordan det sto til med synet til Ask, tok hun det først ikke så tungt. Hun tenkte at det sikkert var noe som kunne rettes opp med briller.
– Men hadde jeg visst hvor «ille» det skulle bli, hadde jeg kanskje tenkt annerledes og stått på enda mer for å få fortgang på ting, sier hun. Men understreker at hun med én gang ble tatt på alvor av fastlegen.

Viktig innsats
Det har vært en del frustrasjon underveis, men hun er helt klar på hvorfor de legger ned så stor innsats.
– Å trene øynene fungerer fint så lenge øyet er i utvikling, og det er det gjerne til han blir rundt ni år. Det går fint an å leve godt med ett velfungerende øye, men jeg tenker at det er viktig for Ask å ha ett øye i reserve. Du vet aldri hva som kan skje med synet i framtiden, sier Ranveig.

Ask har også en lillesøster på seks år. Hun har helt fint syn, men har fått ekstra oppfølging siden Ask har hatt problemer.

Mulige tegn på dårlig syn:
- Dersom barnet snubler lett og dunker borti ting.
- Dersom barnet sitter nær tv. Noen barn har dette mer som en uvane. Du kan da flytte barnet lenger fra, og se om det fremdeles ser greit.
- Sjekk øye-hånd-koordineringen. Dersom synet er dårlig, hender det ofte at barnet for eksempel ikke klarer å håndtere spisebestikket skikkelig. Finmotorikk.
- Dersom barnet ikke ser små ting. Kan de plukke opp små ting og perle?
- Skjeling er gjerne noe foreldre merker selv hos barna. Skjelingen kan være konstant, eller i perioder.
- Arvelighet: Hvis barnets foreldre eller søsken har  synsproblemer eller er behandlet for skjeling, skal man være ekstra observant.
- Dersom barnet har dårlig blikk-kontakt.
- Passivitet – forsinket motorisk utvikling.
- Nedsatt fokuseringsevne på nært hold. Dette som kan vise seg som redusert utholdenhet ved næraktiviteter, for eksempel se i bøker.

Alle fireåringer sjekkes
På fireårskontrollen sjekkes barnets syn. Grunnen til at det ikke skjer før, er at testen kan være vanskelig å gjennomføre når barnet er yngre. Det handler både om å kjenne igjen figurer, og å være nok konsentrert.

Det er noen bekymringer som ofte går igjen når lege eller helsesykepleier blir kontaktet om barnets syn. Foreldrene synes kanskje barnet snubler litt for ofte, eller at det sitter for nært tv. Men det finnes også konkrete tegn.

– Jeg har opplevd barn som har vært helt fine ved toårskontrollen, men som begynner å skjele når de er to til tre år, sier helsesykepleier Esther Pollen.

– Også nærsynthet og langsynthet kan utvikle seg i småbarnsalder, derfor prøver vi å være ekstra årvåkne. Ved mistanke om at noe er galt, henviser vi videre til øyelege. Barn yngre enn 10 år med mulig synsproblem skal til øyelege. Det går også an å kontakte optiker, forutsatt at optiker har samarbeid med øyelege, og fort kan henvise videre. Barn med skjeling får også oppfølging av ortoptist (spesialist på skjeling, red.anm.), sier helsestasjonslege og fastlege Halvor Kyllingstad.

Så tidlig som mulig
Har du mistanke om at barnet ditt ser dårlig, trenger du ikke å vente for å se ting an.

– Jo tidligere et barn får hjelp med synsproblemer, jo lettere er det å gjøre noe med det, sier ortoptist Karin W. Tangen ved øyeavdelingen på Vestre Viken i Buskerud.

De yngste barna hun er i kontakt med, er helt ned i seksmånedersalderen. Det vanligste problemet blant de aller minste er at de ser innover mot nesen. Det går an å få briller allerede når de er så små.
– Det er fullt mulig å finne ut at så små barn trenger briller. Vi kan bruke spesielle øyedråper, som gjør at man kan utføre en objektiv måling av brytningsfeil/brillebehov. Ved dårlig samarbeid det gjøres i narkose, forklarer hun.

Tangen sier det beste er at synsproblemene blir oppdaget innen barnet er fire år.
– Fireårskontrollen er veldig viktig for å oppdage problemer med synet. Helsestasjonene er kjempeflinke til å finne disse barna. Hvor lenge øynene kan påvirkes, er ennå en diskusjon i fagmiljøet. Men jeg vil si det er lettere desto tidligere behandlingen starter, muligheten avtar med alderen. Det er vanskelig å påvirke barnets syn etter at de er sju-åtte år, mener Tangen.

Når barn har problemer med synet, er bildet ofte sammensatt. Noen har nedsatt syn på ett øye, andre på begge øynene. Og andre har skjeling.

Plutselig skjeling
– Hvordan kan det ha seg at barn på to-tre år plutselig begynner å skjele?
– Når barnet er rundt to år begynner fokuseringsapparatet å brukes effektivt og kontrollert, slik at barnet ser klart og tydelig. Hvis du har en ubalanse i synsapparatet, kan skjeling oppstå, sier hun.

Lapp og briller
De fleste barn kan vi hjelpe med briller, noen trenger i tillegg lappebehandling.
– Å se er læring, øyet trenger å bli brukt hele tiden. Dersom ett øye skjeler innover, vil den gule flekken i øyet – hvor det er stor opphopning av sanseceller – ikke få riktig stimulans. Da kan en bruke lapp på det friske øyet, for å få aktivert det dårlige øyet, forklarer Tangen.

Hun sier at noen barn i tillegg har brillebehov, enten fordi de er langsynte eller har skjeve hornhinner. Det blir som med et kamera. Dersom du ikke har skikkelig fokus, får du et uklart bilde. Med brillene får barnet klart synsinntrykk og kan trene synet mer effektivt.

Ikke alltid lett å oppdage
– Foreldre som ikke oppdager at barnet sliter med synet, sitter ofte igjen med en dårlig følelse.
– Ja, men det er ikke alltid mulig å oppdage at et barn ser dårlig. Det nytter ikke å spørre en toåring om den ser godt. Et lite barn vet ikke hvordan det egentlig skal være, og vil derfor ikke klage på at det ser dårlig, sier Tangen.

Og skjeling er det ifølge Tangen ikke alltid blir oppdaget før selve fireårskontrollen.
– Skjelingen kan være liten og vanskelig å oppdage. Men helsesykepleier kan finne ut at barnet sliter gjennom de ulike undersøkelsene som blir gjennomført, sier hun.

Hun mener at de som er dårligst stilt, er barn som har minimal skjeling – men sterk synsnedsettelse. Det kan være vanskelig å oppdage.

Dersom du har en mistanke om at barnet ditt ikke ser skikkelig, sier Tangen du kan dekke til et øye om gangen og se på reaksjonen. Dersom barnet blir desperat når du holder for ett av øyene, kan det være at barnet trenger en undersøkelse.

Nettside:
Ortoptist Karin W. Tangen sier foreldre kan finne mer nyttig informasjon på skjeling.no

Stå på
Mener du selv at barnet bør henvises til undersøkelse, må du bare stå på.
– Vær påståelige. Det er ikke alltid fastlegen er enig i at barnet trenger undersøkelse, men det er likevel viktig at du ber om henvisning til øyelege – hvis magefølelsen din tilsier dette, sier Tangen.

Ortoptisten mener det er håp for de fleste.
– Det er ikke sikkert alle blir kvitt skjelingen, men en kan redusere skjelingen slik at det blir sosialt akseptabelt: at de kan få øyekontakt med andre og fungere i sosiale settinger, sier hun.

En viktig motivasjon når treningen føles tung, er å ha et godt reserveøye.
– Av en eller annen grunn ser vi en tendens til at mange skader det friske øyet, hvis ulykken først er ute. Da er det godt å vite at man i alle fall ser med det andre. En meget viktig grense er at du skal kunne kjøre bil kun med det dårlige øyet, avslutter Tangen.​

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: