– Vannkopper er svært smittsomt, og de fleste blir smittet som små. Ved voksen alder har 90-95 prosent hatt vannkopper, og ikke alle vet om det en gang. Noen får kanskje bare fra én til tre prikker. Og har du først hatt vannkopper, har det store flertall livslang beskyttelse, sier overlege Ingun Heiene Tveteraas ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Les også: Vannkopper
Her gir Ingun Heiene Tveteraas svar på hyppig stilte spørsmål:
Noen snakker om at det går an å få vannkopper flere ganger. Stemmer det?
– Etter å ha hatt vannkopper oppnår du normalt livslang immunitet mot ny smitte, uavhengig av i hvilken alder du hadde sykdommen.
Hvor viktig er det å vite at man har hatt vannkopper?
– Det er viktig å vite blant annet før du blir gravid, eller hvis du skal starte med behandling som svekker immunforsvaret, ettersom det er større risiko for alvorlig vannkoppesykdom i disse situasjonene. Dersom du ikke vet om du har hatt vannkopper tidligere, er det mulig å undersøke dette ved en blodprøve, men det er ikke en generell anbefaling om å gjøre det. De fleste vet at de har hatt sykdommen som barn. Dersom du tror du ikke har hatt vannkopper, kan du ta vaksine. Det er ikke skadelig å ta vaksine dersom du skulle ha hatt vannkopper uten å vite det.
Er vannkopper farlig for gravide?
– Vannkopper kan meget sjelden smitte til foster, spesielt når mor er smittet i første del av svangerskapet. Man regner med opptil ca. 2 prosent risiko for fosterskader ved vannkopper i deler av tiden før 20. svangerskapsuke.
Et nyfødt barn av mor som ikke har hatt vannkopper (må bekreftes med blodprøve), har økt risiko for å få vannkopper hvis mor får utslett eller utbrudd av vannkopper nær fødselen, eller barnet utsettes for smitte av vannkopper inntil én uke etter fødsel. Risikoen for alvorlig sykdom er størst hvis mor får utbrudd av vannkopper mellom fire dager før og to dager etter fødselen.
Hvordan er det å få vannkopper som voksen?
– Jo eldre du er, jo vanligere er det å bli mer syk av vannkopper. FHI anbefaler voksne som ikke har hatt sykdommen å vaksinere seg hvis de ikke har sykdommer eller står på behandling som gjør at de ikke kan ta denne vaksinen. Personer som ikke er i risikogrupper, dekker kostnadene for vaksinen selv.






