Janicke Kvaale og Betina Wilhelmsen hadde dårlig samvittighet da de like etter fødselen ikke kjente den store stormforelskelsen overfor babyene sine. Det tok flere uker før morsfølelsen endelig dukket opp.

Sist oppdatert: 5. mars 2014

– Jeg tenkte på forhånd at morsfølelsen skulle komme med én gang, men jeg opplevde ikke den umiddelbare forelskelsen. Jeg var jo kjempeglad i Loke, og ville være med ham, men det føltes ikke så sterkt som jeg hadde trodd. Det var skummelt, og jeg tenkte det var noe rart med meg som ikke kjente det alle andre kjente, sier Janicke Kvaale.

Hun overlot sønnen mye til pappaen den første tiden. Vesle Loke hadde alt han trengte, og Janicke tok godt vare på ham. Hun turte ikke å si hvordan hun følte det, og sa at det var fint og bra når noen spurte. Men samtidig lurte hun på om noe var galt.

– Det føltes feil, men i ettertid har jeg skjønt at det ikke var det. Jeg har delt min erfaring med andre, slik at de kan se at det er mye vanligere at morsfølelsen tar tid enn mange tror, sier hun.

Mamma Janicke og herlige Loke som nå er 18 måneder gammel. Foto: privatDa Loke var ti uker gammel, kom vendepunktet. Janicke holdt sønnen, og de så på hverandre. Plutselig begynte den vesle gutten å le.

– Morsfølelsen kom som lyn fra klar himmel. Jeg fikk tårer i øynene og tenkte ”Ja! Det er sånn det skal føles!”, forteller hun.

Les også:

Ikke vær redd for å si ifra

Gi deg selv tid til å være barselkvinne

Kroppen i fjerde trimester

Hadde forventet stormende jubel
Betina Wilhelmsens fødsel ble ikke som planlagt. Den endte med hastekeisersnitt, og hun så ikke sønnen Odin de første 12-14 timene.

– Jeg fikk ikke det umiddelbare båndet med ham. Da de kom inn med ham etter et halvt døgn, følte jeg ikke han var min. Hadde han ikke lignet på pappaen, kunne han vært hvilken unge som helst, sier Betina.

Hun hadde hørt andre snakke om en stormende forelskelse, men det ble ikke den jubelen hun hadde forventet.

– Jeg fikk ikke de to første timene som mange sier er så viktige med ham. Jeg gikk glipp av dem, forteller Betina.

For Betina kom morsfølelsen gradvis. Foto: privatHun kjente også den dårlige samvittigheten gnage.

– Jeg tenkte ”Er jeg en dårlig mor når hjertet ikke nesten sprenger hver gang jeg ser på ham?” Men hadde samtidig et stort behov for å beskytte ham. Fødselen og tiden etterpå var betraktelig tøffere enn jeg hadde forventet, og i tillegg manglet jeg morsfølelsen, sier Betina.

I motsetning til Janicke, satte Betina ord på følelsene sine. Og opplevde at mange kunne fortelle om lignende erfaringer.

– Jeg sa rett ut at jeg ikke hadde det så bra, og fikk mye støtte. Jeg deler min historie for at andre skal slippe å føle seg så alene hvis alt ikke blir som de trodde. Jeg skulle ønske noen hadde gjort det samme for meg, sier hun.

I barselgruppen var hun slett ikke alene om å være seint ute med morsfølelsen, men det var likevel sårt.

– Jeg følte meg litt ubrukelig som mor. Men var jo ikke mindre glad i ham enn andre er i sine barn. Det var bare det at morsfølelsen tok litt tid, sier hun.

I likhet med Janicke, var det respons fra babyen som skulle til. Etter seks-sju uker begynte den vesle gutten å smile, og da kom morsfølelsen snikende.

– Den kom veldig gradvis, og blir sterkere jo eldre han blir. Nå er han ni måneder, og jeg har kjent på morsfølelsen en stund. Jeg trengte bare litt tilbakemelding fra ham, sier Betina.

Hun har lurt på om hun hadde et snev av fødselsdepresjon, og skulle ønske helsestasjonen hadde hatt et bedre tilbud til nybakte mødre som trenger noen å snakke med om vanskelige følelser etter fødselen.

– Jeg burde nok hatt bedre oppfølging, og skulle ønske jeg ble fanget opp. Men jeg virker kanskje tøffere enn jeg er, sier Betina.

Les også:

Nedstemthet etter fødselen

Husker lite fra det første halve året med Even

Forventninger i barseltiden

Hva synes du om artikkelen?