Heldigvis er det sjelden små barn får alvorlige sykdommer, men alle barn blir syke iblant. Dette gjelder særlig i perioden frem til barnet er fire år og har utviklet et godt immunforsvar.

Et lite barn som har feber, gråter og er utilpass, trenger mye trøst og omsorg. Selv kan du trøste deg med at immunsystemet styrkes ved å gjennomgå infeksjoner, og de fleste barn er lite syke etter de første tre til fire årene. Ved å gjennomgå infeksjoner, danner barnet antistoffer som beskytter mot nye infeksjoner. De fleste infeksjoner hos barn skyldes heldigvis virus, og de skal ikke behandles med antibiotika. For helsearbeidere er utfordringen å bidra til at barn med alvorlige sykdommer får den behandlingen de trenger, men også å unngå unødvendige undersøkelser eller behandlinger når barna ikke trenger det.e

Små barn klarer ofte ikke å si hva som plager dem eller vise hvor de har vondt. Det er derfor viktig å kjenne litt til hva en skal se etter når barnet er sykt. Her finner du en oversikt over de vanligste symptomene og plagene barnet kan få i forbindelse med sykdom, litt om hva du kan gjøre for barnet ditt, og hva du kan forvente å bli spurt om hvis du kontakter lege.

Symptomer og plager

Feber
Den hyppigste årsaken til at foreldre tar kontakt med helse­vesenet er feber hos barnet. Feber er når kroppstemperaturen (målt i endetarmen) er over 38 grader, og er et svært vanlig symptom hos barn i alle aldre. De fleste barn med feber har virusinfeksjoner som går over av seg selv uten undersøkelse eller behandling.

Allmenntilstand er et viktig begrep for både foreldre og leger når de vurderer syke barn. Et barn med dårlig allmenntilstand virker sykt. Barnet er gjerne mindre aktivt, orker lite, kan virke utilpasset eller slapt og uinteressert.

Det er vanlig at barn spiser lite når de er syke. Dersom barnet også drikker lite, kan det være nødvendig med undersøkelse hos lege. Høy feber kan i seg selv gi dårlig allmenntilstand hos barn. Dersom barnet etter febernedsettende behandling får vesentlig bedre allmenntilstand, er det tegn på at det var feberen, og ikke selve sykdommen, som ga dårlig allmenntilstand, og det gir mindre grunn til bekymring.

Når barn får feber bør foreldre være spesielt observante på rask forverring av allmenntilstand det første døgnet, eller om det kommer utslett som ikke går bort om du trykker et glass mot det. Da må de kontakte lege raskt, fordi dette kan være tegn på hjernehinnebetennelse.

Gode råd i forbindelse med feber er å kle av barnet litt, slik at det ikke har det for varmt. Videre kan du gi barnet febernedsettende medisin hvis temperaturen er over 39,5 grader, barnet har smerter eller dårlig allmenntilstand. Temperaturen vil da forventes å gå litt ned, og barnet vil kvikne til. For barn som har hatt feberkramper gjelder andre anbefalinger. (Du kan lese mer om feberkramper på side 128).

Det er en fordel at barnet drikker godt når det har feber. Barnet må få være hjemme så lenge det har feber og er medtatt. Når det kvikner til og allmenntilstanden er bedre, er det ikke lenger grunn til å holde barnet innendørs. Da kan det også få komme tilbake til barnehage.

Det febersyke barnet bør undersøkes av lege hvis:
– barnet er under 3 måneder og har feber over 38 grader
– barnet under 3 år har vedvarende feber i mer enn tre dager (før hvis barnet også har dårlig allmenntilstand)
– barnet i tillegg til feberen har et nyoppstått utslett eller smerter
– barnet har temperatur over 40 grader
– barnet har vedvarende feber i mer enn en uke (også hvis det har feberfrie perioder)

Forkjølelse – snue – tett nese
Forkjølelse er vanlig i alle aldre. Barn kan ha 8–10 forkjølelser i løpet av et år, særlig de første årene i barnehage. Det typiske er at barnet blir tett i nesen, får noe hoste og har lett til moderat feber i 2–3 dager. Allmenntilstanden er vanligvis bra. Nesetetthet er spesielt plagsomt for barn under ett år, da de kan få problemer med å drikke. Å dryppe med saltvannsdråper i nesen før måltidet kan hjelpe på å åpne nesen, og gjøre det lettere å drikke.

Hoste og tung pust
Hoste er vanlig hos småbarn, og den hyppigste årsaken er ufarlige luftveisinfeksjoner med virus. Er allmenntilstanden bra, trenger ikke barnet å undersøkes av lege bare fordi det hoster. Dersom barnet får tung pust, det høres piping i brystet eller det virker som barnet strever for å puste, bør du kontakte lege. Der vil du bli spurt om barnets allmenntilstand (se under avsnittet Feber) og hvor tungt det synes å være for barnet å puste. Ved kraftig pustebesvær bruker barnet mye krefter på å puste, og kan virke slitent. Barnet bør da undersøkes av lege. Jo yngre barnet er (spesielt de første 6 månedene), og jo slappere det er, jo større grunn er det til å få det undersøkt raskt.

Akutt oppkast og diaré
Dette er også vanlig, og den hyppigste årsaken er virusinfeksjoner i mage-tarmkanalen. Sykdommen kalles også omgangssyke, fordi disse infeksjonene smitter lett. Det er likevel blitt sjeldnere med omgangssyke som krever sykehusinnleggelse etter at rotavirusvaksinen ble innført for barn ved 6 og 12 ukers alder.

Det viktigste ved slike infeksjoner er å unngå at barnet blir uttørket/dehydrert. Barnet må derfor få i seg og beholde nok væske, mens mat er mindre viktig. Dersom barnet ikke vil drikke godt, eller kaster mye opp, er det lurt å gi barnet små, men hyppige porsjoner. Barn med omgangssyke kan

i utgangspunktet drikke det de har lyst på, men bør unngå sterke sukkerløsninger som brus eller sterk saft. Barn som vil ha morsmelk eller morsmelkerstatning kan fortsette å drikke det. Når barnet har mye diaré er det beste væskeerstatningsløsninger med riktig sukker- og saltinnhold som kan kjøpes på apoteket.

Symptomer som gir mistanke om uttørring er betydelig redusert allmenntilstand, at barnet har tørre bleier over lang tid, eller ikke får i seg noe drikke. Barnet bør da undersøkes av lege. Barn som har intense gjentatte episoder med oppkast, blodig diaré, langvarige eller kraftige magesmerter bør også undersøkes av lege.

Kronisk diaré
Det er vanlig med noe løs avføring i spedbarnsperioden. Hos de minste barna ser vi ofte løs avføring ved kostendringer, for eksempel ved innføring av fast føde. Hvis avføringsmønsteret endrer seg vesentlig, eller om barnet ikke legger på seg som forventet, bør foreldre kontakte helsestasjonen eller lege. Dette kan være tegn på at barnet reagerer på noe i maten, eller har en sykdom i tarmen.

Gulping
Det er svært vanlig at barn gulper en del de første levemånedene. Gulpingen avtar så raskt, spesielt når barnet begynner med fast føde. Får barnet mat på flaske, kan gulpingen være tegn på at det får litt for mye mat, eller svelger en del luft samtidig som det spiser. Det viktigste tegnet på at barnet ikke er sykt, er at det legger fint på seg og ikke har smerter. Det kan være lurt å ikke legge barnet ned etter et måltid før det har rapt. Er gulpingen kraftig og står som en sprut ut av barnet, eller kommer lenge etter måltid, bør barnet undersøkes av lege. Dette gjelder også om barnet ikke legger på seg som forventet.

Blod i avføringen
Små mengder blod i avføring kan skyldes rift i endetarms­åpningen eller en tarminfeksjon. I noen tilfeller skjer dette fordi barnet reagerer på noe i maten. Blir barnet fullammet kan det reagere på proteiner i morsmelken. Skjer dette flere ganger bør barnet undersøkes av lege.

Dersom det blir større mengder blod i avføringen, eller barnet samtidig har smerter, skal alltid lege kontaktes. Barn med kraftige magesmerter eller dårlig allmenntilstand i tillegg til blod i avføring, skal undersøkes av lege snarest.

Forstoppelse
Mange barn har plager med treg avføring. Dette gir ofte smerter i forbindelse med avføringen. Noen barn forbinder da avføring med smerte, og undertrykker sin naturlige avføringstrang. Derfor er det viktig at barna får regelmessige avføringsvaner.

Hvis avføringen blir for hard, er det flere måter å motvirke dette på. Sviskesaft, pære- eller eplejuice kan forsøkes, men er plagene vesentlige bør barnet vurderes av lege. Legen kan gi kostråd, praktiske råd og anbefale medikamenter som kan hjelpe.

Magesmerter
Magesmerter kan ha mange ulike årsaker. Vi kan skille mellom akutt og kronisk magesmerte. Akutte, nyoppståtte magesmerter hos barn skyldes ofte tarminfeksjoner. Også her er det viktig å vurdere barnets allmenntilstand. Er magesmertene kraftige og/eller barnets allmenntilstand dårlig, bør lege kontaktes.

Mange barn har mer tilbakevendende og kroniske magesmerter. Dette kan ses hos inntil 10–20 prosent av barna i enkelte aldersgrupper. I slike situasjoner bør en vurdere å kontakte fastlegen, som vil kunne utelukke eller avdekke underliggende sykdom. Ofte finner man ikke en årsak, og plagene avtar etter hvert i styrke.

Vondt å tisse
Dersom barnet viser smerte ved vannlating, bør det tas en urinprøve. Hos de minste brukes ofte en selvheftende urinpose, som festes til huden omkring urinrørsåpningen. Posene fås kjøpt på apoteket. Slike poseprøver er imidlertid ikke egnet til å fastslå at barn har en urinveisinfeksjon, så dersom prøven gir mistanke om dette, må ny prøve tas. Dette gjøres enten ved at man fanger opp frisklatt urin hos et barn som går uten bleie, eller ved at man henter ut urin fra blæren ved hjelp av et tynt plastrør (et kateter) som føres opp gjennom urinrøret. Hos større barn tas prøven på glass mens de tisser. Legen kan undersøke urinen, og i de aller fleste tilfeller sendes urinprøven til bakteriedyrkning. Hos større barn er smerter ved vannlating et tegn på urinveisinfeksjon. Mindre barn med urinveisinfeksjon har oftest mer generelle symptomer med feber. Les om urinveisinfeksjon på side 128.

Øreverk
Noen barn gjennomgår episoder med øreverk, oftest i forbindelse med forkjølelser. Smerten skyldes da trykkendringer i mellomøret, på innsiden av trommehinnen. Det er sjelden disse barna har bakterielle ørebetennelser som trenger behandling med antibiotika. Det kan hjelpe at barnet får ligge med hodet høyt, og får rikelig med drikke. Ved sterke smerter, kan barnet få smerte­lindrende medisin. Les om ørebetennelse side 129.

Øyeplager

Det er vanlig at barn blir plaget av øyebetennelser, oftest i forbindelse med forkjølelser. De får da gult puss i øynene, noe som er tydeligst etter at de har sovet. Noen ganger er det så rikelig at øynene må vaskes for at de skal kunne åpnes. Vask av øynene med rent vann forsøkes først, men dersom det produseres mye puss, den hvite delen av øye-eplet blir tydelig rødt, eller barnet blir hovent og rødt på øyelokket, bør lege kontaktes for behandling med antibiotikadråper eller -salve. Barnehagebarn kan gå i barnehage med øyebetennelse, men på grunn av smittefare bør barn med rikelig pussdannelse holdes hjemme til behandling er igangsatt og symptomer er litt i bedring.

Hos nyfødte kan årsaken være en bakterieinfeksjon som er medbrakt fra sykehuset. Da er det aktuelt å ta en bakterieprøve hos lege. Noen barn har trange/tette tårekanaler, og vil da ha tendens til å få slike infeksjoner gjentatte ganger – ofte på det samme øyet. Tilstanden går over av seg selv, men det kan hjelpe å massere tårekanalen. Du får informasjon om dette på helsestasjonen eller hos fastlegen.

En sjelden gang kan årsaken til rødt øye være at barnet har fått et fremmedlegeme inn på øyet. Det vil vanligvis også gi betydelig irritasjon og smerte, og bør fjernes.

Hvor skal du henvende deg?

Fastlege, legevakt, sykehus, helsestasjon – det kan være vanskelig å forholde seg til de forskjellige helseaktørene.

Fastlegen håndterer all sykdom der det er behov for legevurdering. Alle fastleger skal kunne ta seg av barn og har noe tilgjengelig kapasitet for akutt vurdering. Det er en stor fordel å bruke fastlegen i stedet for legevakt når det er mulig, for fastlegen vil da få samlet informasjon om barnet over tid.

Legevakten i kommunen er åpen for telefonisk rådgiving hele døgnet og kontaktes ved å ringe 116117. Ved legevakten vil barnet også kunne bli undersøkt av lege, dersom det ikke kan vente til undersøkelse hos fastlegen første virkedag.

Sykehusene er kun tilgjengelige for direkte kontakt ved to unntak:

  • Ved akutt nød kontakter man AMK-sentral (Akutt medisinsk kommunikasjonssentral) på telefon 113.

  • Hvis barnet har kronisk, alvorlig sykdom, kan det være inngått avtaler om at foreldre kan kontakte barne­avdelingen telefonisk uten å gå veien om lege utenfor sykehuset.

Helsestasjonen er gode rådgivere. De følger barnets ut­vikling og tar seg av vaksinasjon.

Det er ingen egenandel ved undersøkelse hos lege eller for medisiner på blå resept for barn under 16 år, men det kan noen ganger være nødvendig å betale noe for utstyr (bandasjer og lignende) ved undersøkelse og behandling.

SYKDOMSOVERSIKT
Her finner du en oversikt over ulike sykdommer som kan ramme barn i småbarnstiden. Sykdommene står i alfabetisk rekkefølge for at det skal være enkelt å finne den informasjonen du søker.

Småbarnsperioden er en periode i livet der barn kan være syke ofte, men i de fleste tilfellene da heldigvis med lette og ufarlige virusinfeksjoner. De fleste infeksjonene hos barn kommer i luftveiene. Små barn får lettere infeksjoner enn eldre både fordi immunsystemet ikke er så utviklet enda, og fordi luftveiene fortsatt er små og trange. Barn får ofte økende antall infeksjoner når de begynner i barnehage, eller tidligere dersom de har eldre søsken

Astma
Dette er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene som gir trange luftveier med tung pust og hoste. Ved forverringer får også barnet piping i brystet når det puster. Symptomene utløses oftest av virusinfeksjoner (forkjølelse). Mange barn har astmalignende symptomer de første leveårene, også ved forkjølelser, uten at dette er astma. Astma begynner sjelden i første leveår. Barn med astma har ofte samtidig allergier eller eksem.

Hos barn rett før eller i skolealder er astma ofte forbundet med allergier. De vanligste allergiene er da mot husdyr, pollen og husstøvmidd. De fleste barn med astma behandles med daglig pustemedisin (inhalasjoner) for å forebygge symptomer, og får tilleggsbehandling i perioder med symptomer.

Blindtarmbetennelse
Blindtarmen er et vedheng til tykktarmen. Ved infeksjon får barnet magesmerte, feber, kvalme og oppkast. Smerten vil som regel etter hvert bli sterkest i nedre, høyre del av magen. Blindtarmbetennelse er sjelden hos barn under skolealder og svært uvanlig de første leveårene. Dette må behandles med operasjon.

Brennkopper
Brennkopper er en smittsom hudinfeksjon med bakterier. Barnet får sår i huden, oftest med gule skorper. Behandlingen er å vaske det såre hudområdet med såpe og vann 2-3 ganger daglig, og deretter smøre med desinfiserende væske, salve eller krem. Dersom behandlingen ikke hjelper, sårene blir store eller hissige, eller det forekommer utbrudd i flere hudområder bør barnet vurderes av lege. Aktuell behandling kan da være bakteriedrepende krem, eller en antibiotikakur, etter at det er tatt bakterieprøve.

Brokk
Det vanligste stedet å få brokk er i lyskene. Det vil da komme en kul her, og hos gutter kan denne kulen gå ned i pungen. Dersom barnet har magesmerter og kulen ikke lar seg trykke tilbake, skal det tas kontakt med lege umiddelbart. Lyskebrokk hos barn skal opereres.

Det er også vanlig med navlebrokk. Det kommer da oftest en bløt kul i overkant av navlen. Disse brokkene er mindre problematiske, og lukker seg oftest av seg selv. Det er sjelden behov for operasjon.

Bronkiolitt
Bronkiolitt er en infeksjon i de nedre delene av luftveiene det første leveåret. Årsaken er alltid et virus, og det vanligste er RS-virus. Så godt som alle barn har hatt RS-virusinfeksjon innen de fyller tre år. Hos de fleste arter det seg som en forkjølelse, eventuelt med lett hoste.

Når barn får RS-virus i første leveår, og særlig de første 6 månedene, kan de bli tette i pusten, få kraftig pustebesvær, bli utmattet eller få dårlig væskeinntak. De må da vurderes av lege. Cirka 3 prosent av alle barn blir innlagt i sykehus på grunn av bronkiolitt i første leveår.

Bronkitt
Bronkitt er infeksjon i de store luftveiene. Det er nesten alltid en virusinfeksjon og en del av en samtidig forkjølelse. Barnet får dyp og våt hoste, og kan noen ganger få lett puste-
besvær. De aller fleste med bronkitt trenger ingen behandling, og hostesaft har ikke effekt. Ved dårlig allmenntilstand eller mye pustebesvær, kan det være aktuelt med lege-undersøkelse.

Hånd-, fot- og munnsykdom (Coxsackievirus)
Denne virussykdommen gir utslett, blemmer og eventuelt sår i håndflatene, på fotsålene og i munnhulen. Disse hudforandringene kan være smertefulle og behandles da med smertestillende medisiner. Infeksjonen går over i løpet av noen dager uten behandling.

Cøliaki
Cøliaki er en tarmsykdom der barnet ikke tåler gluten. Gluten finnes i flere kornslag og dermed i en rekke matvarer. Noen barn med cøliaki har mye magesmerter, andre har avføringsendringer, og hos noen mistenkes sykdommen på grunn av anemi med lave jernverdier eller andre mangeltilstander.

Ved mistanke om cøliaki kan legen ta en blodprøve som med stor sannsynlighet kan vise eller avkrefte cøliaki. Diagnosen skal likevel fastsettes hos spesialist med en utvidet blodprøvepakke, og noen ganger må det foretas en tarmundersøkelse med vevsprøver for å sikre diagnosen. Behandlingen er livslangt kosthold helt uten gluten.

Diabetes
Ved type 1 diabetes slutter kroppen å produsere insulin, og derfor stiger blodsukkeret. Dette gir symptomer som uttalt tørste, stor urinproduksjon med hyppig vannlating, tretthet, vekttap og synsforstyrrelser. Noen får mer dramatiske symptomer, med magesmerter, oppkast og kvalme, redusert bevissthet og rask pust. Ved mistanke om diabetes, kan det tas en urinprøve som viser sukker i urinen, og blodprøve som viser høyt blodsukker. Ved mistanke om diabetes skal alltid barnet alltid legges inn på sykehus samme dag. Behandlingen er livslang insulintilførsel med insulinpumpe eller insulinpenner.

Eksem
Eksem (her omtales atopisk eksem) er en hud­sykdom der barnet har tørr hud som klør, sprekker og får sår. Disse sårene kan infiseres med bakterier. Hos de minste barna er ansiktet spesielt utsatt. Litt større barn får gjerne utslett på håndledd, i albuer og knehaser. Eksem kan likevel opptre alle steder på kroppen. Den grunnleggende behandlingen er å unngå alt som tørrer ut huden og gir økt kløe, samt å smøre flere ganger daglig med fuktighetskrem. I perioder vil det også kunne være behov for betennelsesdempende kremer eller kremer som motvirker bakterieinfeksjon. (Se også kapittelet Spedbarnet og allergi.)

Elveblest
Dette er et utslett der barnet får kløende vabler som opphøyde felter i huden. Disse feltene er ofte blekrøde, kan klø intenst, men forsvinner gjerne etter en halv times tid. Elveblest kan utløses av mange ulike faktorer, vanligst hos barn er virusinfeksjoner. Det kan også forårsakes av matvarer og medisiner, men i mange tilfeller kan man ikke finne noen årsak til utslettet. Kløen kan behandles med kløestillende krem eller mikstur, men som oftest er det ikke behov for behandling.

Falsk krupp
Noen barn får hevelse rundt strupehodet ved forkjølelser. De vil da kunne få pustevansker og en typisk hoste. Det vanligste er at barnet, i starten av en forkjølelse, våkner med hoste og tung pust et par timer etter at det har lagt seg på kvelden.

Hosten er ganske typisk og beskrives gjerne som bjeffende, og det er tungt for barnet å puste inn. Det kan hjelpe å ta barnet opp, og holde det rolig i oppreist stilling. Hos de fleste vil da symptomene bedres. Ved mye pustebesvær bør barnet tas med til lege, som kan gi barnet inhalasjoner med medisiner som åpner luftveiene.

Feberkramper
Noen barn får kramper i forbindelse med høy feber. De får da rykninger i hele kroppen, og det er ikke mulig å få kontakt med dem mens anfallet pågår. Noen blir også bleke eller blålige i ansiktet. Dette kan virke svært dramatisk og skremmende for foreldre, men er ufarlig. De fleste anfallene varer bare i få minutter før de stopper av seg selv. Feberkramper vanligst i alderen ett til fem år.

Det er viktig å få temperaturen ned ved å kle av barnet, kjøle ned med en kald klut eller kald luft. Barnet bør få febernedsettende medisiner i form av paracetamol eller ibuprofen i doser tilpasset barnets alder. Foreldre anbefales å ta kontakt med lege første gang barnet har feberkrampe, og ofte blir barna også kortvarig innlagt på sykehus. Hvis barnet ditt har hatt feberkramper før, bør du prøve å unngå at temperaturen passerer 39 grader. Du kan også få krampestillende medisin som settes inn i barnets endetarm om nye krampeanfall skulle oppstå.

Les også:

Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning
Dette er blant de farligste infeksjonene vi har. Hjernehinne­betennelse (meningitt) er en infeksjon i sentralnervesystemet som kan skyldes både virus og bakterier. Det er en livstruende tilstand som kan utvikle seg fryktelig raskt. Hjernehinne­betennelse innebærer at barnet blir fjernt og omtåket, slik at det er vanskelig å holde kontakt med det. Tilstanden kan forverre seg og barnet kan miste bevisstheten. På grunn av betennelsen i hjernehinnene vil også barnet kunne bli stivt i nakke og rygg.

Bakterier kan også spre seg i blodbanen. Dette kalles blodforgiftning. Det kan blant annet gi et spesielt utslett som kalles petekkier og er egentlig små blødninger i huden. Dette utslettet forsvinner ikke når en trykker mot det med et glass. Det er avgjørende at barnet kommer raskest mulig til legeundersøkelse og behandling. Petekkier kan også forekomme ved andre og uskyldige tilstander (som oppkast eller kraftig pressing ved forstoppelse), men barn med petekkier og feber bør alltid undersøkes av lege.

Infeksjoner og antibiotikabruk
En infeksjon skyldes i hovedsak virus eller bakterier. Med få unntak skal ikke virusinfeksjoner behandles, og som regel er det heller ikke mulig. De må gå over av seg selv, men vi kan lindre de plagene de medfører.

I behandling av bakterieinfeksjoner har vi ulike typer medisiner som med et felles­navn kalles antibiotika. Disse medisinene dreper bakteriene eller hemmer veksten av dem. Penicillin er den vanligste typen antibiotika.

Ved stort forbruk av antibiotika i samfunnet vil bakteriene utvikle motstand mot antibiotika – resistens. Vi vil da få færre medisiner som kan brukes i behandling av alvorlige bakterieinfeksjoner. Det er derfor svært viktig at vi ikke gir antibiotika ved infeksjoner der det ikke er nødvendig.

Barn med virusinfeksjoner i luftveiene er en stor gruppe som fortsatt ofte får antibiotika «for sikkerhets skyld». Helsemyndigheter, leger og foreldre bør samarbeide om å unngå at antibiotika gis når det ikke er nødvendig. Dette er også det klart beste for barnet, fordi det unngår bivirkninger av behandlingen, motstandsdyktigheten mot nye infeksjoner kan bli bedre, og vi beholder antibiotika som er viktig redskap når det trengs.

Invaginasjon
Invaginasjon er en tilstand der en del av barnets tynntarm folder seg inn i tykktarmen. Dette gir akutt stopp i tarmfunksjonen, og tarmen kan miste blodforsyning og ta skade. Tilstanden er vanligst i alderen 3 måneder til 2–3 år. Tilstanden gir intense, takvise magesmerter og ofte oppkast og blod i avføringen. De minste barna kan ha mindre uttalte symptomer med skriketokter der de blir svært bleke og virker fjerne. Barna må raskt vurderes av lege og innlegges på sykehus for behandling. Oftest kan invaginasjon behandles med et røntgenkontrastmiddel som klyster ved at man presser tarmen på plass under overvåkning, men noen ganger er det behov for operasjon.

Kikhoste
Barn i Norge vaksineres mot kikhoste. Kikhostevaksinen er imidlertid ikke 100 prosent effektiv, og har heller ikke livslang varighet. Dette gjør at vi stadig ser infeksjoner med kikhoste både hos barn, ungdom og voksne. Hos de aller minste (før vaksine er gitt) kan kikhoste være farlig, men hos større barn og voksne er det bare plagsomt.

Sykdommen har fått navnet på grunn av den spesielle pipelyden de syke kan få når de puster inn mellom anfall med hoste. Den kalles kiking. Ved uttalt hoste eller pustebesvær må barna legges inn på sykehus. Dersom det er påvist kikhoste i en familie der det også er uvaksinerte eller ikke fullvaksinerte barn under 2 år, skal disse barna behandles med antibiotika selv om de ikke har luftveisplager/hoste.

Kusma, meslinger, røde hunder
Alle barn i Norge får tilbud om vaksinasjon mot disse sykdommene rundt 15-månedersalderen. Denne vaksinasjonen har pågått siden 1970-tallet, og effekten er at vi knapt ser noen tilfeller av disse sykdommene i Norge nå. Det er viktig at vi opprettholder en høy vaksinasjonsandel, slik at disse sykdommene ikke bryter ut igjen.

Lungebetennelse
Lungebetennelse kan skyldes både virus og bakterier, og er en infeksjon i selve lungevevet. Lungebetennelse mistenkes hos barn med symptomer på infeksjon i luftveiene, og som får høy feber, dårlig allmenntilstand og hurtig pust. Barnet bør da undersøkes av lege.

Noen ganger må barnet legges inn på sykehus, og det blir da vanligvis tatt røntgenbilde av lungene. Dersom det er mistanke om bakterier som årsak, skal barnet ha behandling med antibiotika.

Rosen
Rosen, eller erysipelas, er en hudinfeksjon med bakterier. Barnet får rødt utslett med skarp avgrensning mot den normale huden. Det røde feltet øker i utbredelse. Samtidig vil vanligvis barnet få feber. Oftest har disse infeksjonene utgangspunkt i et sår. Det er nødvendig med en antibiotikakur, og noen ganger må barnet innlegges på sykehus.

Skarlagensfeber
Skarlagensfeber skyldes en streptokokkbakterie som gir halsbetennelse. Samtidig opptrer et smånuppet utslett på overkroppen og ofte et utslett på tungen, såkalt bringebærtunge. Behandlingen er en kur med penicillin. 

Småmark
Kraftig kløe rundt endetarmsåpningen kan skyldes småmark. Disse markene etablerer seg i tarmen og legger egg i endetarmsåpningen. Tilstanden forekommer oftest hos småbarn. Dersom småmark påvises hos et barn, skal hele husstanden behandles samtidig med tabletter eller mikstur. God hånd-hygiene ved toalettbesøk og klipping av negler kan redusere sjansen for smittespredning.

Trang forhud
Hos gutter er forhuden trang de første leveårene, og den skal få være i fred. Det er ikke behov for at denne trekkes tilbake før skolealder. Dersom det oppstår infeksjoner under forhuden, eller dersom det er så trangt at barnet får vannlatingsproblemer, kan det bli aktuelt å behandle. Behandlingen består i å bruke en kortisonsalve, men for noen kan det bli aktuelt med en operasjon.

Tredagwersfeber
Tredagersfeber, eller exanthema subitum, er en virussykdom der barnet får feber som varer i 2–3 dager. Når feberen går ned, får barnet et hissig, rødt utslett over hele kroppen. Sykdommen går over av seg selv uten spesiell behandling.

Trøske
Trøske er en soppinfeksjon i munnhulen og opptrer som et hvitt belegg på slimhinnene. Belegget kan ses på tungen, innsiden av leppene og på kinnslimhinnene. Noen ganger kan det også være soppinfeksjon på mors brystknopp. Det er normalt med noe hvitt belegg i munnhulen. Dersom barnet virker plaget av belegget, eller hvis det oppstår ammeproblemer, kan trøske behandles med en soppdrepende mikstur.

Urinveisinfeksjon
Det er viktig å påvise og behandle urinveisinfeksjoner hos barn. De første leveårene vil infeksjonen oftest involvere nyrene og gi nyrebekkenbetennelse, som er en mer alvorlig og komplisert infeksjon enn en enkel blærebetennelse. Symptomene er da generelle med feber, redusert allmenntilstand og noen ganger magesmerter. Hos små barn med feber og redusert allmenntilstand, og hos eldre barn med feber i tre dager uten åpenbar forklaring, bør urinen undersøkes (se Vondt å tisse side 123 for beskrivelse av urinprøvetakning). Hos barn som har hatt urinveisinfeksjon tidligere bør man også være tidlig ute med ny prøve ved feber og/eller typiske symptomer.

Hos større barn er det vanligere med blærebetennelse. Symptomene er da vanligvis smerter når de tisser, og hyppig vannlating. Det kan også oppstå urinlekkasje hos barn som tidligere har vært tørre.

I alle tilfeller er det viktig at urinen undersøkes før det startes behandling med antibiotika. Hos mange barn vil det være behov for undersøkelser med ultralyd etter urinveisinfeksjonen for å se om det er en årsak som ligger bak.

Vannkopper
Vannkopper er en virussykdom som regnes med blant barne­sykdommene. Inkubasjonstiden er 2–3 uker. Det vil si at det går 14–21 dager fra barnet smittes til sykdommen starter. Det typiske er at barnet får feber og et utslett som begynner som små røde flekker. Disse flekkene blir til væskefylte blemmer, og barnet kan få dem over hele kroppen, også på slimhinner i munn, øyne og underliv. Det utvikles nye prikker i 2–3 dager, så tørker blemmene gradvis inn. Vi regner at barnet er smittefarlig inntil utslettet har tørket inn.

Utslettet kan klø kraftig, og det hjelper å smøre med hvitvask eller andre kløestillende midler som kan kjøpes på apoteket. Noen får vannkopper svært lett og har minimalt med utslett.

Barn med vannkopper bør ikke komme inn i en barneavdeling på sykehuset fordi smitte kan være farlig for barn som har nedsatt immunforsvar.

Ørebetennelse
Noen barn er utsatt for å få betennelse i mellomøret i forbindelse med forkjølelser. Disse infeksjonene skyldes oftest luftveisvirus, men bakterier kan også være involvert. Dersom det går hull på trommehinnen, vil det renne puss ut av øret. Slike hull pleier alltid å gro av seg selv. Smertestillende behandling med paracetamol eller ibuprofen kan gi god symptomlindring. Det er som regel ikke behov for antibiotikabehandling. Det bør likevel vurderes hos barn som har hyppige infeksjoner (ørebarn), ved ørebetennelser i første leveår eller dersom barnet har renning fra øret i mer enn to dager.

Det er ønskelig å kontrollere ørene noen uker etter en ørebetennelse for å se at det ikke er vedvarende væske i mellomøret, noe som kan hemme hørselen hos barnet. Hos noen barn som har hyppige ørebetennelser eller vedvarende væske i mellomøret kan det legges inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen. Fastlegen kan henvise til øre-nese-hals-lege for å vurdere om det er behov for dette.


Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?