Nyfødtperioden

Teksten er hentet fra Spedbarnsboken (59. utgave, 2025-2026) og er skrevet av barnelege Beate Horsberg Eriksen ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Ålesund sykehus.

Nyfødtundersøkelsen

Alle spedbarn får en grundig legeundersøkelse i løpet av de første 1-3 levedagene, oftest før barnet reiser hjem fra sykehuset. Her vil legen vurdere barnets generelle allmenntilstand som omfatter våkenhet, hudfarge, pustemønster, bevegelsesmønster og muskelspenst. Legen vil også lytte på hjertet og lungene, vurdere hoftene, samt sjekke utvendige kjønnsorganer, øynene og munnhulen.

Det anbefales at alle nyfødte får K-vitamintilskudd like etter fødselen for å redusere faren for hjerneblødning. Dette gis i form av en sprøyte i låret.

Les mer om nyfødtundersøkelsen

Hørselstest

Nyfødtes hørsel blir testet ved barselavdelingen eller ved en nyfødtavdeling. Hvis det mistenkes eller påvises hørselstap, vil barnet bli fulgt opp videre. Barn som ikke passerer hørselstesten skal undersøkes med tanke på medfødt cytomegalovirusinfeksjon som er en viktig årsak til medfødt døvhet.

Spedbarnets hud

Ved fødselen er huden dekket av et beskyttende fettlag som man ikke trenger å vaske bort. De første dagene kan barnets hud virke tørr, særlig dersom fødselen er overtidig. Huden normaliseres av seg selv i løpet av en ukes tid.

Nyfødtutslett

Mange barn får et såkalt nyfødtutslett. Det kan være til stede ved fødselen, eller opptre i løpet av 2-3 døgn. Utslettet er flammende rødt med små nupper (papler) som inneholder litt puss. Utslettet flytter seg gjerne rundt på kroppen og varer i cirka én uke. Årsaken er ikke kjent, men tilstanden er ufarlig, gjør ikke vondt og krever ingen behandling.

Fødselsmerker

Fødselsmerker som utgår fra blodårer kan man se i nakken eller i ansiktet (kalles ofte storkebitt). Disse blekner av seg selv i løpet av ett til to år. Noen fødselsmerker opptrer som et rødt, flammende merke som ligger jevnt med huden (nevus flammeus). Hvis fødselsmerket sitter i ansiktet eller på halsen, eller er stort, kan man vurdere laserbehandling. En annen type fødselsmerke er røde karnøster (hemangiomer) som hever seg over huden. Disse er sjelden til stede ved fødselen, men blir synlige fra dager til uker etter fødselen. De vokser typisk i løpet av barnets første leveuker og -måneder, for deretter å avta og ofte forsvinne før ett års alder. Noen ganger kan de imidlertid bli store eller ligge i et område som er sjenerende, for eksempel nært øynene, nesen, munnen, kjønnsorganene eller luftveiene. Da må barnet undersøkes av barnelege og behandling kan være nødvendig for å stoppe veksten.

Pigmentflekker

Noen få barn har medfødte pigmenterte føflekker (nevi). Størrelsen avgjør om det trengs videre utredning og oppfølging.

Milier

Gule prikker som kan ses på kinn, panne og nese. Årsaken er økt talgproduksjon, og prikkene forsvinner av seg selv.

Skurv

Noen barn har et gulhvitt fettet belegg i hodebunnen (skurv). Det består av døde hudceller og fett fra talgkjertler og forsvinner vanligvis av seg selv innen noen måneder. Eventuelt kan man løse opp belegget med babyolje eller salisylolje.

Navlestumpen

Navlestumpen faller normalt av innen andre leveuke uten
spesielle tiltak. Det er nok å vaske navlen med rent vann. Navlestumpen kan ofte lukte litt ubehagelig når den tørker før den faller av. Hvis huden rundt bli rød og hoven, ta kontakt med helsestasjon eller lege. Det kan skyldes en bakterie-infeksjon som kanskje må behandles med antibiotika.

Les også: Navlestumpen – slik gjør du

Barnets behov og omgivelser

Nærhet og kontakt

Nyfødte har et sterkt behov for nærhet, kroppskontakt og trygghet. Hudkontakt gjør at barnet gråter mindre, at tilknytningen mellom foreldre og barn øker og at ammingen kommer lettere i gang. Husk å sørge for at barnet har fri luftvei og kan puste uanstrengt. Dette gjelder også rett etter fødselen når barnet legges på mors bryst, og under oppholdet på barsel. Et barn som gråter trenger din oppmerksomhet. Gråt kan skyldes sult, full bleie, trøtthet, smerter, eller rett og slett behov for kontakt og nærhet.

Det viktigste du kan gi til barnet ditt, i tillegg til mat og stell, er din oppmerksomhet og din kjærlighet. Unngå mobiltelefon, TV-skjerm og andre distraherende aktiviteter så mye som mulig. Vær nysgjerrig og responder på barnets små tegn og signaler slik at barnet kjenner seg sett og forstått.

Temperatur

Nyfødte har vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen sammenlignet med større barn. Pass på at vinterklær tas av inne og at barnet har tilstrekkelig med klær under søvn, både ute og inne. Ved feber hos nyfødte skal man ta kontakt med helsepersonell.

Regulering av væske og ernæring

Etter fødselen skjer endringer i væske- og saltbalansen og barnet kvitter seg med overskuddsvæske. Det er derfor vanlig at vekten faller med 5-7 prosent i løpet av de første 2-3 dagene, før fødselsvekten gjenoppnås innen få dager. Barnet har et medfødt sterkt sugebehov, og vil gjerne suge ofte og lenge på mors bryst den første tiden, noe som får i gang og øker mors melkeproduksjon. Morsmelkerstatning er et godt alternativ for de som ikke kan eller vil amme.

I løpet av barnets første døgn skal det ha sin første avføring (barnebek). Mange barn tisser i forbindelse med fødselen, og det kan derfor ta litt tid før neste vannlating. Når ernæringen er godt i gang skal barnet ha flere våte bleier per døgn.

Søvn

Alle spedbarn skal sove på ryggen fordi mageleie under søvn er den sterkeste risikofaktoren for krybbedød. Samsoving frarådes hvis foreldre røyker, har drukket alkohol eller brukt sløvende medikamenter/stoffer.

Les også: Søvn og gode søvnvaner

Vanlige tilstander

Bleieutslett

Bleieutslett er vanlig og forårsakes av fuktighet i bleieområdet, irritasjon fra urin og avføring, og bruk av såpe og vann som fjerner hudens beskyttende fettlag. Endringer i balansen i hudens bakterieflora kan noen ganger føre til soppinfeksjon. Det hjelper å skifte bleie ofte, vaske huden med stelleolje, unngå uttørrende såpe, la huden lufttørke og smøre med sinkholdig salve etter hvert stell. Noen kan trenge soppmiddel, eventuelt i kombinasjon med hydrokortison. Snakk med helsesykepleier dersom plagene vedvarer.

Sopp i munnhulen

Sopp i munnhulen og på huden er vanlige tilstander. Surmelk-lignende fast belegg på slimhinnene i munnen er som regel sopp (trøske), som lett kan behandles med en antisoppmikstur. Om mor ammer, bør brystene behandles med krem mot sopp.

Gulsott

Gulsott hos nyfødte er vanlig og skyldes at det gule farge-stoffet bilirubin frigjøres når barnets røde blodceller brytes ned. Barnets umodne lever klarer ikke å omsette alt bilirubinet som frigis de første dagene, og huden (og eventuelt det hvite i øynene og innsiden av munnen) blir gul. Bilirubinverdien måles på barselavdelingen hvis huden blir gul og barnet er slapt og suger dårlig. Barn med mørk hud skal få målt sin bilirubinverdi med et måleinstrument for hudverdier ved 24 timers alder, da vurdering med tanke på gulsott kan være utfordrende hos barn med mørk hudfarge.

I de fleste tilfellene er gulsott en uskyldig normaltilstand som går over av seg selv i løpe av 1-2 uker. Ved høye bilirubin-verdier kan barnet imidlertid trenge lysbehandling, som er både enkel og effektiv. Ubehandlet kan svært høye bilirubinverdier skade barnets hjerne. Ved hjemreise fra barselavdelingen, må man selv passe på om barnets hud i økende grad blir gulfarget. For lite inntak av melk eller vekttap de første dagene kan forsterke gulsotten. Ta kontakt med barselavdelingen hvis du er i tvil, og særlig hvis barnet er slapt og spiser dårlig.

Gulping

Det er normalt at spedbarn gulper, men ved manglende vektøkning og mistrivsel må barnet undersøkes av lege. Ofte vil tendensen til gulping avta i løpet av de første seks til ti månedene. Noen barn gulper mer enn normalt, og kan få kortvarige anfall med stivhet som likner epileptiske anfall (gastro­øsofageal refluks). Foreldrene vil ikke alltid oppdage at barnet gulper, fordi maten umiddelbart svelges igjen. Tilstanden er som oftest ikke farlig og det er sjelden behov for behandling. Snakk med helsesykepleier eller lege.

Bilyd på hjertet

Hvert hjerteslag høres som to lyder (dunk) når man lytter med stetoskop. Mellom lydene er det vanligvis stille. Hos nyfødte kan man ofte høre suselyd mellom de to tonene. Dette kalles bilyd, og skyldes som regel normale omstillinger i blodsirkulasjonen etter fødsel. Barnelegen vil blant annet vurdere bilydens styrke, karakter og varighet, samt oksygenmetningen i blodet. Det kan bli nødvendig å undersøke hjertet med ultralyd (ekkokardiografi) som kan utelukke eller avdekke medfødte hjertefeil.

Infeksjoner

Immunsystemet hos nyfødte, og særlig hos premature barn, er lite utviklet. Infeksjoner oppstår derfor lettere. Bakterier kan overføres fra mor til barn før eller under fødselen og gi sykdom hos barnet. Barnet kan da bli slapt og irritabelt, puste fort og klynke. Det er svært sjeldent at spedbarn får alvorlige bakterieinfeksjoner, men ved mistanke om dette skal barnet umiddelbart vurderes av lege og eventuelt innlegges for videre observasjon, utredning og eventuelt behandling.

Kolikk

Kolikk kjennetegnes av kraftig gråt i flere timer daglig hos et barn som ellers er friskt. Dette er ufarlig, men kan være smertefullt for barnet og slitsomt for foreldrene. Oppsøk lege hvis barnet viser tegn til sykdom (for eksempel feber, kraftige brekninger, blod i avføring). Ved vedvarende kolikk kan man forsøke å ta bort kumelk fra mors kosthold om hun ammer, eller velge morsmelkerstatning uten kumelk til barnet. Annen behandling som minifom, kiropraktorbehandling og akupunktur anbefales ikke. Fenikkelte og homeopatiske produkter frarådes. Avlastning og støtte til foreldre er gunstig hvis det lar seg gjøre.

Baby med kolikk. Illustrasjonsfoto: IStock

Øyebetennelse

Hevelse på øyelokkene, røde øyne og puss i øyekroken kan skyldes trange tårekanaler. Oftest er det tilstrekkelig å tørke øynene med en ren og fuktig klut, massere forsiktig i øyekroken (hvor tårekanalene ligger) og eventuelt dryppe med sterilt fysiologisk saltvann. Noen ganger kan betennelse i øynene skyldes økt vekst av gule stafylokokker. Den kan behandles med antibiotikasalve eller dråper. Drypping med morsmelk i øynene har ikke vist effekt og anbefales ikke.