Før babyen skal hjem fra sykehuset, blir den undersøkt av barnelege. Her kan du lese mer om hva som skjer på nyfødtundersøkelsen.

Sist oppdatert: 5. juni 2020

I løpet av de første par levedøgnene blir babyen undersøkt av barnelege. Det er en såkalt klinisk undersøkelse, hvor legen gjør en grundig sjekk av barnet. Noen barn gråter, men undersøkelsen er ikke smertefull. Barnet blir vanligvis undersøkt en gang under oppholdet på sykehuset, men dersom det for eksempel er en bilyd på hjertet, vil barnet bli undersøkt flere ganger.

Mange av tingene det sjekkes for på nyfødtundersøkelsen er veldig sjeldne tilstander, men som er viktig å avdekke tidlig.

Den nyfødte undersøkes fra topp til tå. Barnelegen kan se mye bare gjennom observasjon av barnet, som for eksempel hodeform, at barnet har riktig antall fingre og tær, at det ikke er noen tydelige misdannelser og at babyen beveger armer og bein symmetrisk. Også fargen på huden kan si noe om barnet. Et friskt barn er litt rødlig i huden. Dersom et barn er veldig blekt, kan det tyde på lav blodprosent. Dersom hele babyen er litt blålig i huden, kan det være tegn på at noe er galt med pust eller hjerte. Gul hudfarge kan tyde på at barnet har gulsott.

Babyens pust er blant det som blir observert. Det er helt vanlig at et nyfødt barn har en litt uregelemessig pust, og at det veksler mellom rask og sakte pust. Legen kan legge merke til om barnet for eksempel må bruke ekstra muskulatur for å puste.

Noe av det som blir sjekket:
Hodet:
Legen undersøker hode og hodeform, samt fontanellene – punktene på babyens hode som ennå ikke er grodd sammen (og som ikke skal vokse sammen før om mange måneder).

Øynene: Det undersøkes om barnet har en såkalt rød refleks i øynene – at det ikke er noen problemer med linsene til barnet. Det er ikke mulig å finne ut hvor bra barnet ser, men det går an å utelukke at det er noen gråhet i linsen som ved medfødt stær.

Ganen: Legen sjekker munnen og ganen for å se at det ikke er noen skjult ganespalte.

Hjertet: Legen lytter på hjertet for å sjekke at det ikke er noen bilyd. Mange barn kan ha en helt ufarlig bilyd de første par levedøgnene, men det skal sjekkes på nytt – og den skal forsvinne. En bilyd som ikke forsvinner kan være tegn på hjertefeil. Hvis barnet får påvist bilyd under opphold på barselavdelingen, undersøkes vanligvis hjertet med ultralyd før hjemreise. Oftest dreier det seg om uskyldige fremmedlyder som ikke er uttrykk for medfødt hjertefeil.

Lungene: Legen lytter på babyens lunger, både på brystet og på ryggen, for å sjekke at barnets lunger er helt tømt for fostervann.

Magen: Legen kjenner på babyens mage for å sjekke at den er myk og fin. Legen kjenner også på lever og milt.

Kjønnsorganer: Legen sjekker at kjønnsorganene ser ut som de skal, og at barnet har endetarm. Det går faktisk an å bli født uten endetarm, selv om det er veldig sjelden.

Reflekser: Legen undersøker flere reflekser hos babyen, som blant annet griperefleks, refleks i hender og føtter, sugerefleks, søkerefleks og mororefleks (fallrefleks).

Hofter: Noen barn blir født med ustabile hofter. Dette kommer av at hoftekulen ikke sitter godt nok inne i hofteskålen. Dette blir sjekket med noen stabilitetsundersøkelser for å se om det er noen knepp på noen side av hoftene. Dersom det er en mistanke om hofteleddsdysplasi, eller barnet har ligget i seteleie over tid, gjøres en ultralydundersøkelse for å sjekke hvordan det ser ut. Kanskje må barnet bruke såkalt Frejkas pute. Det er mye bedre at barnet tidlig får pute, enn at denne feilen oppdages senere.

Barnelegen vil blant annet også sjekke blant ikke krageben har brukket under fødselen, siden det kan forekomme. Legen vil dessuten sjekke at babyen har puls både i hender og lysken. Kanskje vil legen også se om navlestumpen ser fin ut – at det ikke er noen tegn til infeksjoner.

Nyfødtscreening:
I tillegg til nyfødtundersøkelsen, blir det også tatt rutinemessig blodprøve av barnet. Gjennom nyfødtscreening undersøkes alle babyer for 25 sjeldne alvorlige medfødte sykdommer. De fleste er stoffskiftesykdommer, og Føllings sykdom er én av dem. Selv om det er sjeldne tilstander, vil cirka 1 av 1000 barn i Norge fødes med en av de 25 tilstandene i screeningpanelet.

Som regel fødes barna uten tegn til sykdom, og testing er derfor den eneste muligheten til å oppdage disse sykdommene tidlig. Det er viktig at sykdommene oppdages tidlig, slik at barna raskt kan komme i gang med effektiv behandling. På denne måten kan man hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene.

Blodprøven tas ved et stikk i barnets hæl så snart som mulig etter at det har gått 48 timer etter fødselen.

Hørselstest:
Når barnet er ett til to døgn gammelt, vil foreldrene også få tilbud om hørselstest av barnet. Målet er å oppdage døve og tunghørte så tidlig som mulig, og dermed iverksette tiltak og behandling med best mulig resultat. 1-2 av 1000 nyfødte vil ha en medfødt døvhet eller alvorlig hørselshemning. Årsaken kan være arv, det kan skyldes påvirkning i svangerskapet eller annet.

Undersøkelsen er raks og smertefri for barnet. En liten propp som inneholder en mikrofon og en høyttaler settes i barnets øregang. Høyttaleren sender klikkelyder inn i øret, og ved bearbeiding av klikkelydene genereres en lyd inn i det indre øre som er målbar i øregangen.

Kilder:
Helsenorge.no
Babyverdens podcast «Gravid uke for uke» uke 42 med fødselslege Tilde Broch Østborg
Journaliwiki: Undersøkelse av nyfødte
Barnelegeundersøkelse, sus.no

Hva synes du om artikkelen?