De fleste babyer sover mye, men det kan ta litt tid å på døgnrytmen på plass. Her er gode tips om hvordan du kan legge til rette for barnets søvn, og etter hvert etablere leggerutiner. Noen ganger blir søvn et problem for både store og små, og da er det lurt å søke hjelp.

Publisert: 14. mars 2007   -   Oppdatert: 9. oktober 2018

Den normale søvnen

Barnet sover allerede før det blir født. I andre trimester av svangerskapet utvikles biologiske rytmer som kan måles. Variasjoner i hjerterytme og kroppsbevegelser gir oss informasjon om barnet er våkent eller sover. Hos nyfødte premature babyer kan man allerede rundt 28 ukers gestasjonsalder (svangerskapsalder) observere rolig søvn, urolig søvn og våkenhet. Ved måling av hjernens aktivitet kan man også se ulike mønstre for de ulike tilstandene.

Mor produserer døgnrytmehormonet melatonin som sendes ut i blodstrømmen og passerer morkaken på natten. Denne produksjonen øker gradvis under svangerskapet og er firedoblet rett før fødselen. Det ufødte barnet er avhengig av mors melatonin da barnets epifyse ikke har begynt å produsere hormonet selv. Melatonin vil under svangerskapet fungere som veksthormon, beskytte celler (antioksidant), beskytte mot svangerskapsforgiftning og virke inn på døgnrytmer som begynner å utvikle seg. Høye verdier av melatonin vil sammen med oksytocin bidra til igangsetting av fødsel. Melatoninnivået er lavt hos nyfødte barn frem til 2-3-månedersalderen, og vil så øke gradvis frem til ettårsalderen. Melatonin spiller en viktig rolle i døgnrytmereguleringen gjennom hele livet.

Nyfødtes søvn

Nyfødte barn har korte søvnsykluser, med mye urolig søvn. Barn født til termin vil tilbringe mellom 50-60 prosent av den totale søvntiden i urolig søvn og sovner i urolig søvn. Man kan da se større bevegelser i armer og ben eller mindre bevegelser i fingrer og tær. Barnet kan strekke seg, gjespe, bli rød i ansiktet eller ha ansiktsuttrykk som gjenspeiler følelser som redsel, sinne, overraskelse, tristhet, avsmak og glede. Man ser ofte raske øyebevegelser under øyelokkene, og noen ganger åpnes øynene flere ganger. Øynene kan holdes åpne lenge, men blikket er drømmende. Pusten er rask med korte pustepauser innimellom og hjerterytmen er ustabil. Varigheten av hver periode med urolig søvn er fra 10-30 minutter.

Under rolig søvn er det nesten ingen bevegelser, man kan kun se små sugebevegelser når det begynner å nærme seg nytt måltid eller små muskelrykk. Ansiktet er uttrykksløst, blekt og det ses ikke øyebevegelser. Øynene er lukket. Pust og hjerterytme er stabile. Barnet er da så rolig at foreldre flest kan reagere med bekymring og lure på om barnet faktisk puster. Rolig søvn kommer etter en periode med urolig søvn og varer rundt 20 minutter hos terminbarn.

En søvnsyklus varer cirka 50-60 minutter hos et nyfødt barn. Denne vil gradvis øke i varighet og når voksne verdier (90-120 minutter) i 3-4 års alderen.

Babyens søvn i alderen 3–6 måneder

I tremånedersalderen vil den urolige søvnen gradvis bli mindre motorisk. Bevegelsene som før var synlige, og som direkte gjenspeilet hjerneaktiviteten, er mer og mer under kontroll.
Vi kaller da den urolige søvnen REM-søvn (rapid eye movement sleep). Hjernen vil da aktivt sperre muskelaktiviteten, slik at man oppnår full muskelavslapping. Rundt 3-månedersalderen bruker barnet 35 prosent av total søvntid i urolig søvn, og i ettårsalderen vil det stabilisere seg rundt 20-25 prosent. Den rolige søvnen (NREM-søvn = non rapid eye movement sleep) modnes gradvis, og vil etter hvert kunne graderes i søvnstadier (stadium 1-2: lett søvn; stadium 3: dyp søvn). Dyp søvn vil stabilisere seg rundt 36 prosent av total søvntid de første to leveårene.

Babyens søvn i alderen 6–12 måneder

Rundt 6-9-månedersalderen vil barnet ikke lenger sovne i urolig søvn/REM-søvn, men sovne i lett NREM-søvn (ikke drømmesøvn) som eldre barn og voksne.

Mot slutten av det første året opplever en del foreldre at barnet fremdeles våkner opp og gråter mellom søvnsyklusene. Det blir i denne perioden stadig viktigere at barnet lærer seg gode vaner i forhold til innsoving.

Barn som er vant med å legges og sovne av seg selv, vil når de nærmer seg ettårsalderen lettere kunne sovne igjen på natten dersom de våkner.

Hvor mye sover et barn?

Et nyfødt barn kan sove mellom 16 og 20 timer i døgnet, og vil i begynnelsen ha lengre oppvåkninger i forbindelse med måltider, i gjennomsnitt hver 3. til 4. time.

Fra 3- til 6-månedersalderen kan mange barn sove sammenhengende 5-6 timer om natten, noen med korte oppvåkninger innimellom. Barnet sover gjerne tre til fire ganger på dagen.

Fra 6 til 12-månedersalderen vil total søvntid reduseres til 14-15 timer i døgnet og ligge nokså stabilt til 3-4-års alderen. Barnet kan gjerne sove 10-12 timer om natten. Noen vil fortsatt våkne en eller flere ganger i løpet av natten. Barnet sover gjerne to ganger på dagen, i en til tre timer.

Det er viktig å huske at det er store individuelle variasjoner innenfor normalen og at dette kun er gjennomsnittsverdier.

Friske barn kan i noen tilfeller ha lange soveperioder allerede de første leveukene. Foreldre føler seg ofte usikre på om barnet bør vekkes for å gis mat. Så sant barnet er friskt, har god fødselsvekt, økende vektkurve og er normalt aktivt når det er våkent, trenger man ikke å vekke barnet hver tredje eller fjerde time for å gi mat. Friske barn som sover i lengre strekk, vil gjerne amme mye og hyppigere når de først er våkne.

Barn som ikke er friske, som for eksempel har gulsott, vil ha tendens til å sove mer og spise mindre, og vil ha behov for å vekkes og gi mat. Dette kan i noen tilfeller være vanskelig å evaluere, for eksempel når man er foreldre for første gang. Ikke være redd for å snakke med helsestasjonen om dette.

De fleste barn våkner på natten

Søvnperiodene på natten og våkentidene på dagen blir etter hvert lengre. Det er normalt for et barn å våkne opp på natten, og da særlig mellom to søvnsykluser. Et barn våkner opptil 8 ganger på natten i 3-måneders-alderen, og 4 til 5 ganger om natten i 18-måneders-alderen. Barnet våkner alt fra noen sekunder til noen minutter eller mer, og foreldre vil kun oppdage det dersom barnet gir lyd fra seg. Dersom det er små oppvåkninger mellom søvnsykluser, og barnet ikke er sultent, vil de fleste barn sovne fort igjen uten at noe trenger å skje.

Hvor lenge trenger barnet å sove på dagen?

På dagen vil total søvntid og antall søvnperioder minke. Hvor mye man kan forvente at barnet skal sove på dagen, er til dels avhengig av hvor mye barnet sover på natten. Noen foreldre opplever at barnet kun sover hvis de kjører på tur i vogn eller i bil. Dette betyr at barnet er i stand til, og mest sannsynlig har behov for, søvn på dagtid, men har lagt til seg en vane (trilletur, bilkjøring) som forbindes med søvn. Her er det viktig å arbeide inn nye assosiasjoner i forbindelse med legging og søvn, som å sove i egen seng, på eget rom og lignende.

Hos barn som «aldri sover» hverken dag eller natt, er det fornuftig å ta kontakt med helsestasjon eller lege for en liten sjekk av barnet og samtale rundt hva som kan være årsaken.

Sovemiljøet

Barnet legges på ryggen for å sove i egen seng når man er hjemme eller i vogn på tur.
Rommet skal være temperert rundt 18 grader og røykfritt. Bruk lett dyne eller nattpose, fast madrass og unngå pute. Unngå også sengekant og kosedyr i sengen. Ikke bruk lue inne, da barnet kvitter seg med overskuddsvarme hovedsakelig gjennom hodet.
For å vite om barnet har rett temperatur skal man kjenne på mage eller nakke/rygg. Er det 18 grader i rommet kan barnet være nokså kald på hendene, men likevel ha fin kroppstemperatur. Er det varmt på rommet kan man gjerne sove med åpent vindu, men unngå at barnet ligger der det er trekk.

Dersom barnet sovner i vogn på tur, og forsetter å sove når man kommer inn i hus eller bil, husk å kle av barnet, selv om det sover , for å unngå over-oppvarming.

Etter hvert vil barnet som alltid legges på rygg kunne begynne å snu seg rundt selv og finne sine egne favoritt soveposisjoner. Et barn skal kun legges i andre sovestillinger enn rygg dersom det er en dokumentert medisinsk årsak for dette, og at legen har spesifikt gitt sitt samtykke.

Noen familier fortrekker samsoving. For minst mulig risiko anbefales da at foreldrene er ikke-røkere og ikke-snusere, upåvirket av alkohol, rusmidler eller andre medisiner, at sengen er bred og madrassen fast. Barnet skal sove på rygg, ha egen dyne og ha det luftig rundt seg.

Sove på foreldrenes soverom eller eget rom?

En del foreldre syns det er greit å ha barnet i egen seng, men på foreldrenes rom den første tiden. De vil da lettere høre om barnet har behov for noe på natten og barnet er lettere tilgjengelig for amming. Foreldrene sier at de slapper av og sover bedre på dette viset.

Andre foreldre vil oppleve at de sover dårligere når barnet er på samme rom, at de vil våkne opp av hver minste lyd, og har vanskeligheter med å sovne igjen. Mor vil gjerne ta barnet opp for en kos eller for å amme litt oftere enn nødvendig, da hun vil unngå at barnet vekker de andre i familien. Barnet venner seg til dette.

Noen ganger kan det være barnet som aktiveres av foreldrenes nærvær om natten. Ved oppvåkninger mellom søvnsykluser vil barnet høre foreldrenes pust og kjenne deres lukt. Det vil kanskje lettere lage lyd for å få litt oppmerksomhet i stedet for å sovne igjen av seg selv.

Hver familie må finne ut hva som passer best for dem, her er det ikke noen regel. Og det som virker for første barnet i familien, fungerer ikke nødvendigvis med nummer to.
Når barnet har små oppvåkninger på natten, dersom det ikke sliter med sår bak og bleien ikke er full til randen, trenger man ikke å skifte bleie. Det medfører en lengre oppvåkning, både for foreldre og barn – og skape en forventing om at noe skal skje når man våkner opp på natten.

Leggetid

De første levemånedene er det vanskelig å definere en leggetid. Barnets døgnrytme modnes i løpet av det første leveåret, og etter hvert vil en se når på kvelden barnet viser tegn til tretthet. Når barnet vokser til kan leggeritualer hjelpe det på vei mot en regelmessig døgnrytme.

Etter hvert som barnet blir eldre kan det være lurt å legge det i sengen før det sovner. Lag gjerne et lite rituale med kos eller sang for å markere leggetid. Deretter kan man si god natt og gå ut slik at barnet gradvis lærer å sovne selv. Dersom barnet da gråter går man inn for å trygge det, uten å stimulere det mer enn nødvendig. Her er vi alle forskjellige, og foreldre kjenner sitt eget barns behov best. Familien finner selv fram til sine leggerutiner.

Trekker leggetiden veldig ut eller oppleves som en utfordring for familien, er det lurt å søke hjelp på helsestasjonen.

Foreldre og søvn

Som nybakte foreldre vil alle reagere forskjellig på søvnmangel. Noen sliter med søvnen fra før – med vanskelig innsoving eller hyppige oppvåkninger på natt og vanskeligheter å sovne igjen. Andre sovner så fort de legger hodet på puten, og sover i ett strekk til neste morgen. Noen trenger 6 timer søvn for å være i form, andre kan trenge 9 timer. Uansett hvilken søvntype vi voksne har, vil det nye barnet som kommer inn i familien skape forandringer. Noen mødre sier at før kunne de sove gjennom alt, og nå vil den minste lyd fra barnet vekke dem opp med det samme.

Den første tiden etter fødselen handler om å bli kjent, og litt etter litt vil hver enkelt familie begynne å innarbeide sine rytmer. I denne perioden er det viktig at foreldrene henter seg inn når det er mulig. Det kan bety at man lar klesvasken vente, men heller ta seg en hvil på sofaen når barnet sover, at man senker skuldrene og ikke blir så kravstor til seg selv som til vanlig. Dersom man er litt forsiktig med kaffe, te og liknende produkter, er det lettere å falle i søvn på litt uvante tidspunkt. Prioriter de sosiale aktivitetene som gir mest glede, og ikke vær redd for å si nei, dersom tempoet blir for høyt. Har man støtteapparat rundt seg , som på et eller annet vis kan hjelpe til, så takk ja.

Da mange ammer de første månedene, og mor er i permisjon, er det ofte naturlig at mor er den som er mest oppe på nettene. Noen ganger har barn lengre våkeperioder om natten, som ikke går på mat, men barnet er urolig uten en åpenbar grunn. Da kan det være naturlig å sende stafettpinnen til partneren slik at mor kan hente seg inn igjen og få noe søvn. Etter hvert kan det være naturlig å alternere mellom foreldrene når barnet er våkent og behovet for mat på natten blir mindre. Det er viktig at foreldrene har en regelmessig dialog for å finne de beste løsningene for foreldreparet ut ifra deres søvntyper og behov, samt annet som kan spille inn (krav til søvn i visse typer jobber, andre småbarn hjemme, sykdom osv.). For barn som får melk på flaske er det lettere for partneren å komme til tidligere.

Noen foreldre er mye alene på nettene, enten fordi partner jobber natt eller pendler, eller at de har hovedomsorg for barnet eller er aleneforelder. Her vil et støtteapparat bestående av familie, gode venner og helsestasjon være ekstra viktig.

Mange bekymringer rundt søvn og hvorvidt noe er galt eller om man gjør ting rett, kan nøstes opp i gjennom en god samtale. Andre ganger er det viktig å kunne kjenne på at man når egne grenser for hva man kan tåle av søvnmangel og be om hjelp. Er foreldrene slitne på grunn av søvnmangel, er det ekstra viktig å jobbe bevisst mot gode legge- og sovevaner, slik at barnets døgnrytme faller på plass så fort som mulig.

Hvordan får barnet til å sove? Lytt til podcast med helsesøster Maria Otter her:

Når søvnen blir en utfordring

0-6 måneder

Når spedbarnsforeldre kommer på poliklinikken for å søke råd for et barn som aldri sover eller som har problemer med søvnen, tar vi utgangspunkt i at barn som har det bra, som ikke har smerter eller ubehag, som har tilstrekkelig og tilpasset ernæring og føler seg trygt, skal kunne sove det som er forventet for alderen.

Når dette ikke er tilfelle, tenker man systematisk gjennom hva som kan gjøre at barnet ikke finner den nødvendige roen. Hos noen av de minste kan det å ligge flatt forårsake ubehag i forbindelse med refluks. Kløe ved eksem kan være en annen årsak til oppvåkninger på natt. Det diskuteres om noen barn med tendens til kronisk ørebetennelse (serøs otitt) kan ha ubehag når de legges flatt på grunn av økt trykk i mellomøret. Utilstrekkelig eller utilpasset næring kan gi ubehag eller smerter både på dag og natt. En del barn kan også gråte uten at de har det vondt, men på grunn av overstimulering eller at de ikke finner roen når behovet for søvn melder seg.

Spedbarn er avhengige av sine omgivelser for å føle seg trygge. De suger til seg stemningen som er rundt dem. Dersom familien er preget av stress, en av foreldrene har en depresjon eller en annen sykdom som tapper for krefter, det er dårlig tone mellom foreldrene, eller foreldrene sliter med bekymringer i forhold til jobb eller økonomi, vil det påvirke den generelle atmosfæren i familien. I en del tilfeller påvirker dette barnet som kan reagere med hyppige oppvåkninger og gråt. Noen foreldre kan slite med bekymringer og angst i forbindelse med egne eller andres dårlige erfaringer, med tanke på å miste barnet, og vil ha problemer med å slå seg til ro når barnet sover. Ubevisst kan dette påvirke når de griper inn når barnet våkner mellom søvnsykluser eller sover urolig.

Noen mennesker har behov for mye søvn, andre mindre. Dette er sant for voksne, men også for barn. Noen sover lite fra spedbarnstiden og gjennom livet. I en familie med flere barn kan man ha helt forskjellige søvntyper.

Døgnrytmen og melatoninutskillelse er noenlunde modent i ettårsalderen. Foreldrene er med på å hjelpe barnet i prosessen med å skille mellom dag og natt med belysning og lyd, mye aktivitet, kos og nærhet på dagen, mindre på natten. Når et spedbarn våkner opp på natten og det ikke er tid for mat, er det greit å vente noen minutter før man går bort til barnet, snakker rolig med det og deretter gir litt kos dersom det er behov for det. Det gir barnet anledning til å sovne igjen av seg selv og tenke at det er normalt når man våkner å kunne sovne av seg selv.

6-12 måneder

Mellom 6 og 12-måneders-alderen kommer en del av barna etter hvert opp i en vekt som gjør at nattmåltid ikke lenger er nødvendig. Noen forsetter å amme litt på natt, eller gir en flaske melk mer for kosen sin skyld. Dette er opp til hver enkelt familie. Det en bør være bevisst på, er at matinntak på natt, når det etter hvert ikke lenger er nødvendig, vil påvirke barnets insulin- og kortisolutskillelse og kan utsette etablering av en 24-timers rytme. Det kan da gå lenger tid før barnet sover seg gjennom natten.

Ettersom barnet vokser til, er det greit å ikke stimulere det for mye ved oppvåking på natt. La barnet være våkent uten å gripe inn for fort dersom alt ellers er bra. Eventuelt kan du si noen ord som «nå er det natt og alle sover» med en nokså nøytral stemme. I en del tilfeller vil dette være nok for at barnet sovner igjen.

Noen barn som hadde fysiske plager i de første levemånedene som refluks eller eksem, kan ha innlært seg et dårlig søvnmønster – selv om den fysiske plagen har forsvunnet. De kan våkne og gråte på natten for å få kos og trøst. Det er ofte vanskelig for foreldrene å vite hva de skal gjøre, og de er bekymret for at noe fortsatt plager barnet. Det er da viktig å ta dette opp med helsestasjon eller lege for å se hvordan best tilrettelegge for bedre søvn.

Barn kan sove på mange forskjellige vis og hva tid søvnen oppfattes som et problem varierer veldig fra en familie til en annen, fra en kultur til en annen og fra en tidsepoke til en annen. Noen steder samsover hele familier, andre steder sover familiemedlemmene på hvert sitt rom. Fra et medisinsk perspektiv er det meste greit, så lenge barnet legges på rygg, uten risiko for overoppvarming, og med nok luft rundt seg som beskrevet over. Noen familier vil føle behov for å jobbe mot regelmessige døgnrytmer, andre vil ta dag for dag og tilpasse underveis. Det viktigste er at både barn og foreldre føler seg trygge med måten dette er gjort på. Det finnes ingen fasitsvar på god søvn, men med litt kunnskap om søvnfysiologi, en god porsjon tålmodighet og lav terskel for å be om råd og hjelp, kommer de aller fleste i mål.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelGratulerer med kvinnedagen!
Neste artikkelTiden etter fødselen
DEL