Med nyfødtperioden mener vi de fire første ukene i barnets liv. Noen tilstander som kan opptre hos nyfødte er uskyldige og går over av seg selv. Andre kan være mer alvorlige.

Sist oppdatert: 12. september 2019

Spedbarnets Hud

Nyfødtes hud er skjør, og ved fødselen er den normalt dekket av et beskyttende fettlag. Dette fettlaget skal ikke vaskes bort fordi huden da kan bli overfølsom og reagere på trykk, såpevask og hudpleieprodukter. Det er vanligvis unødvendig å bruke hudpleieprodukter på spedbarn, men hvis en likevel ønsker det, må produktene velges med omhu. Noen kan inneholde skadelige stoffer, og bør ikke brukes.

Tørr og sprukken hud
De første dagene kan barnets hud virke tørr, særlig når fødselen er overtidig. Huden normaliseres av seg selv i løpet av en ukes tid, men en kan ha på litt olje eller fuktighetskrem.

“Nyfødtutslett” (erythema toxicum)
Dette er et flammende rødt utslett med en gul prikk i midten, og det opptrer de første levedagene. Utslettet er flyktig og flytter seg rundt på kroppen. Årsaken er ikke kjent, men til­standen er ufarlig, gjør ikke vondt og krever ingen behandling.

Fødselsmerker
Fødselsmerker kan vise seg i mange varianter. ”Storkebitt”
er små, røde flekker i pannen, ved neseroten eller i nakken. De blekner som regel av seg selv i løpet av ett–to år.

Noen fødselsmerker opptrer som et rødt, flammende merke som ligger jevnt med huden (nevus flammeus). Hvis det sitter i ansiktet eller på halsen, eller hvis det er stort,
kan man vurdere laserbehandling.

Fødselsmerke
Baby med fødselsmerke. Illustrasjonsfoto: iStock

En annen type fødselsmerke er røde karnøster (kaver­nøse hemangiom). Disse hever seg over huden og er som regel ikke til stede ved fødselen. De kan bli store og skape bekymring, men vil nesten alltid skrumpe inn og bli borte i løpet av første leveår. Det kan være aktuelt å behandle fødselsmerker som er store eller påvirker øyne, nese eller munn.

Mørke, jevne pigmentflekker som er små i diameter (< 1,5 cm ), har kun kosmetisk betydning. Mellomstore, medfødte føflekker (1,5–20 cm) er forbundet med svært liten kreftfare, men bør følges opp klinisk til barnet når puberteten. Store, medfødte føflekker (> 20 cm) er derimot assosiert med større kreftfare og må vurderes og behandles tidlig.

Mongolflekk
Dette er en mørk pigmentflekk på nedre del av ryggen og rumpa hos asiater, afrikanere og barn av mørkhudete foreldre. Pigmentet, som er avleiret i huden, er genetisk betinget og helt normalt. Det forsvinner i løpet av de første leveårene.

Kviser og milier
Kviser kan skyldes bakterier, og behandles som regel kun med antiseptisk vask. Ved utbredte forandringer, eller hvis barnet virker sykt, må en vurdere å behandle med penicillin. Milier opptrer ofte etter noen uker. Det er gule prikker som kan ses på kinn, panne og nese. Årsaken er økt talg­produksjon, og prikkene forsvinner av seg selv.

Bleieutslett
Dette forårsakes av avføring og urin som irriterer huden, og ses særlig hos barn som har hyppig avføring. Det hjelper å skifte bleie ofte, vaske huden med vann og bruke minst mulig såpe. Noen barn reagerer også på våtservietter. Det kan hjelpe å la barnet få ligge og lufte rumpen litt før ny bleie tas på. Av og til kan det vokse bakterier og sopp i bleieutslettet. Dette behandles med antibakterielle salver og antisoppmidler.

Navlen
Navlestumpen faller normalt av uten spesielle tiltak innen andre leveuke. Det er nok å vaske navlen med rent vann. Hvis den blir illeluktende, eller huden rundt bli rød og hoven, kan det skyldes en bakterieinfeksjon. Infeksjonen kan bli alvorlig for barnet og må behandles med antibiotika. Ved mistanke om navleinfeksjon, ta kontakt med lege umiddelbart.

Vanlige tilstander

Gulsott
Gulsott hos nyfødte skyldes at det gule fargestoffet bilirubin frigjøres fra barnets røde blodlegemer og avleires i huden. Årsaken er at barnets umodne lever ikke klarer å omsette bili­­rubinet de første dagene. Bilirubinnivået er som regel høyest mellom andre og fjerde levedøgn, og faller deretter av seg selv. I de fleste tilfellene er dette en uskyldig fysiologisk normaltilstand. Svært høye bilirubinverdier kan derimot være skadelig for barnets hjerne. Derfor måles verdien på barselavdelingen hvis huden blir gul og barnet er slapt og suger dårlig. Barnet behandles som oftest med lysterapi – en effektiv og enkel behandlingsmetode.

Ved hjemreise etter ett til to døgn på barselavdelingen må man selv passe på at barnets hud ikke blir for intenst gulfarget. For lite inntak av melk eller vekttap de første dagene kan forsterke gulsotten. Ta kontakt med barsel­avdelingen hvis du er i tvil, og særlig hvis barnet er slapt og spiser dårlig.

Gulp og brekninger
Det er normalt at spedbarn gulper, men ved manglende vektøkning og mistrivsel må barnet undersøkes av lege. Ofte vil tendensen til gulping avta i løpet av de første seks til ti månedene. Noen barn gulper mer enn normalt og kan få kortvarige anfall med stivhet som likner epileptiske anfall (gastro­øsofageal refluks). Foreldrene vil ikke alltid oppdage at barnet gulper, fordi maten umiddelbart svelges igjen. Tilstanden er ikke farlig og det er sjeldent behov for behandling. Snakk med helsessykepleier eller lege.

Pylorusstenose
Årsaken til pylorusstenose er at lukkemuskelen mellom mage­sekken og tynntarmen er for tykk. Tilstanden forekommer hyppigst hos gutter og kan opptre hos flere i familien. Det starter med brekninger ved fire til åtteukersalderen. Barnet får sprutbrekninger en stund etter at det har spist, men kan ellers virke friskt. Ved mistanke om pylorusstenose må man oppsøke lege. Tilstanden krever operativ behandling.

Kolikk
Baby med kolikk. Illustrasjonsfoto: IStock

Kolikk
Kolikk er ufarlig, men kan være smertefullt for barnet. Ved vedvarende kolikk kan det være nyttig å forsøke å kutte kumelk fra mors kosthold om hun ammer, eller velge en morsmelkerstatning uten kumelk til barnet

Lav fødselsvekt
7–10 prosent av alle nyfødte barn i vestlige land har lav fødsels­vekt i forhold til svangerskapets varighet. Det kan skyldes dårlig morkakefunksjon, sykdom hos mor, sykdom hos barnet eller ha ukjente årsaker. Barnet har lite fett på kroppen og virker for tynt. Noen barn er både lettere og kortere enn forventet. I disse tilfellene er årsaken ofte genetisk betinget eller betinget av tilstander hos barnet selv. Når barna får tilstrekkelig næring etter fødselen, vil 80 prosent oppnå normal lengde og vekt. Hvis til­veksten uteblir etter noen år, kan veksthormon­behandling vurderes.

Lavt blodsukker
For lavt blodsukker kan forekomme de første døgnene hos store barn, barn med lav fødselsvekt, og når mor har diabetes. Symptomene kan være slapphet, irritabilitet, puste­stopp eller iblant bare skjelvinger. Ved å gi regel­messige måltider eller sukker normaliseres blod­sukkeret hos de fleste.

Infeksjoner

Immunsystemet hos nyfødte, og særlig hos for tidlig fødte barn, er lite utviklet. Infeksjoner oppstår derfor lett i denne perioden. Betennelser i øye og hud skyldes ofte gule stafylo­kokker, og kan som regel behandles med salve eller dråper eller ganske enkelt ved å tørke av øynene med en ren fuktig klut.

Bakterieinfeksjoner
Bakterier kan overføres fra mor til barn ved fødselen og gi sykdom hos barnet. Barnet kan bli slapt, slutte å suge, være irritabelt, puste fort eller klynke. Infeksjoner krever behandling med antibiotika og overvåking i nyfødtavdelingen. Det går som oftest bra hvis man får startet antibiotikabehandlingen tidlig.

Virusinfeksjoner
Virusinfeksjoner vil kunne gi symptomer som slapphet, feber, rask pust, oppkast og diaré. Vanligst er luftveisinfeksjoner og tarminfeksjoner. Barn med slike symptomer bør undersøkes av lege, selv om tilstanden som regel går over av seg selv. Barn som ikke passerer hørselstesten skal undersøkes med tanke på medfødt cytomegalovirusinfeksjon.

Trøske og bleieutslett
Sopp i munnhulen og på huden er vanlige tilstander. Surmelk­liknende fast belegg på slimhinnen i munnen er som regel sopp (trøske), som lett kan behandles med en antisoppmikstur. Dersom mor ammer, bør hun samtidig behandle brystene med krem mot sopp. I lysken, bleieområdet og på fuktige partier på huden kan sopp gi et glinsende, rødt utslett. Tilstanden behandles med god lufting og krem mot sopp.

Medfødte misdannelser

Medfødte misdannelser forekommer hos 2–4 prosent av alle barn. Mange av misdannelsene er mindre alvorlige. De aller fleste tilstandene oppdages før hjemreise, og tiltak vil være avhengig av de ulike tilstandene.

Det blir tatt blodprøve av alle barn cirka 48 timer etter fødselen. Denne undersøkes for 25 sjeldne medfødte tilstander hvor behandling er mulig. Hører du ingenting fra sykehuset innen en uke, er alt normalt.

Medfødt hoftefeil (hofteleddsdysplasi)
Forekommer hyppigere i enkelte familier, og når barnet har ligget i seteleie. Alle nyfødte undersøkes av barnelege for å avdekke hoftefeil. Ved mistanke om hoftefeil, eller ved hoftefeil hos nær familie vil man foreta en ultralydundersøkelse. Hofteleddsdysplasi skyldes at leddkulen øverst på lårbeinet glir ut på grunn av dårlig utviklet ytterkant i leddskålen. Behandlingen er pute eller skinne i noen måneder, og gjør at kanten på leddskålen modnes og bygges ut slik at leddet blir stabilt. Vanlig behandlingstid er 2–3 måneder.

Leppe-ganespalte
Spalte i leppe og gane kan være ensidig eller dobbeltsidig. Den kan sitte kun i leppen, kun i ganen, eller begge steder. Det fødes 100–120 barn med spalte hvert år i Norge. Behandlingen utføres ved OUS eller Haukeland Universitetssykehus og består av to operasjoner i løpet av første leveår. Først lukkes leppespalten (3-månedersalder), senere gane­spalten (ettårsalder). Se også leppe-/ganespalte­pasientenes forening.

Klumpfot
Klumpfot er en medfødt tilstand hvor foten er kort, hul og innovervendt. Tilstanden forekommer hos 1 av 1000 nyfødte, dobbelt så ofte hos gutter som jenter. Tidlig og korrekt behandling består i gipsing og tøying for å korrigere fotstillingen. Noen ganger er foten så stiv at det blir nødvendig å forlenge akillessenen. Behandlingen går over flere år med oppfølging hos ortoped og fysioterapeut.

Testiklene
Hos 2–4 prosent av alle nyfødte gutter har én av testiklene ikke kommet helt ned i pungen. Hos de fleste kommer testikkelen på plass i løpet av det første halve året. Hvis ikke, skal testikkelen opereres ned ved 6–12-månedersalder, senest når barnet er 18 måneder gammelt.

Kort tungebånd
Hos enkelte barn vil stramt tungebånd gi hjerteformet tungespiss, og tungen når ikke fremom gommen. Ammeproblemer kan oppstå fordi barnet rasper på brystknoppen i stedet for å suge normalt. Noen barn kan ha nytte av å få klippet tungebåndet. Det anbefales å avvente inngrepet til et par uker etter fødsel for å se om ammingen bedrer seg spontant. Inngrepet er enkelt, med lite komplikasjoner når det er korrekt utført.

Fødselsskader

Blødning i hodebunnen (kefalhematom)
Dette kan forekomme i forbindelse med fødselen hvis barnet har stått lenge i fødselskanalen med hodet først. Ofte ser det ut som om blødningen øker i omfang de første par døgnene. Tilstanden er uskyldig og vanligvis uten smerte, hvis da ikke huden er skadet. Blødningen går tilbake av seg selv i løpet av noen uker, og deretter dannes det ofte en hard voll langs kanten av den i en periode. Også denne forsvinner av seg selv.

Skjev nese (septumluksasjon)
Under fødselen kan nesen klemmes så hardt at midtskilleveggen (septum) går ut av sin normale stilling. Nesen ser skjev ut, og neseryggen bøyer til en av sidene. Dette oppdages vanligvis ved nyfødtundersøkelsen og rettes opp av seg selv uten behandling. Dersom nesen er svært skjev bør øre-nese-hals lege vurdere å rette opp midtskilleveggen med et enkelt grep.

Skulderskade
Lammelser i skuldre eller armer kan inntreffe hvis barnet er stort, og fødselen har vært vanskelig. Da kan nervene i skulderbue og arm skades. Det oppdages ved at barnet i større eller mindre grad ikke beveger armen. Tilstanden kan være alvorlig og kreve operasjon. I de fleste tilfeller vil fysioterapi være nok, og nerven vil leges med tiden.

Brudd
Brudd i kragebein skjer av og til hvis fødselen har vært vanskelig, eller hvis barnet er stort. Dette kan være smertefullt, men det gror fint uten behandling. For å unngå å utløse smerte i bruddet bør barnet stelles forsiktig de første dagene. Brudd i lange rørknokler forekommer sjelden, oftest etter en vanskelig forløsning. Disse krever egen behandling.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEn fødsel alle skulle hatt!
Neste artikkelAu au au…
DEL