Lege Kari Løvendahl Mogstad skjønner at foreldre blir redde når barna får feberkramper – særlig første gang. – Heldigvis er ikke feberkrampe farlig, og gir ikke varige men, sier hun.

Sist oppdatert: 5. desember 2012

Ettersom opp mot ett av 20 barn får feberkramper er det ikke så uvanlig som mange tror. De fleste får sitt første anfall før de er halvannet år. Noen får bare ett anfall, andre kan få flere titalls.

– Hos noen er det arvelig, men hos de fleste finner man aldri ut hvorfor de er sårbare for å få feberkramper, sier Løvendahl Mogstad.

Under feberkrampene har hjernen forbigående lavere krampeterskel. Det samme skjer når epileptikere får anfall.

Feberkramper er en baby- og småbarnslidelse. Får barnet sitt første feberkrampeanfall i 4-6-årsalderen vil legen henvise barnet til utredning for å sjekke for andre mulige sykdommer – for eksempel epilepsi. Eldre barn skal normalt ikke få feberkramper.

Les også om barnets utvikling måned for måned

Fakta om feberkramper

  • Mellom 2 og 5 prosent av alle barn får feberkramper.
  • Feberkramper kan være arvelig. Rundt ¼ av barna med feberkramper har nær familie som også har hatt feberkramper.
  • Feberkramper er vanligst hos barn i alderen 6 måneder til 5 år.
  • Et vanlig anfall varer i ½ -5 minutter.
  • Anfallene virker skumle, men gir ikke varige men.
  • Det viktigste du kan gjøre under anfallet, er å legge barnet på siden og sørge for at det ikke slår seg.

Er foreldrene som ser anfallet – ikke legen
Ettersom feberkramper kommer plutselig og varer forholdsvis kort tid, er det sjelden at legen får sett barnet mens krampene pågår. Kari Løvendahl Mogstad er fembarnsmor og allmennlege, men har aldri sett barn med feberkrampe.

– Jeg har heldigvis sluppet det. Feberkramper er fryktelig skremmende for foreldrene, sier hun.

Hun har selv fått inn barn som kort tid i forveien har hatt feberkramper. Ofte sender hun dem videre til sykehuset for en sjekk.

– Noen ganger fordi jeg er i tvil om det kan ligge noe mer bak krampene, men ofte gjør jeg det like mye for å berolige foreldrene. Det er lav terskel for å undersøke barn som har hatt feberkrampeanfall ved sykehuset, sier Løvendahl Mogstad.

Les alt om sykdom

Greit å ringe 113 første gangen
Å plutselig oppdage at man ikke får kontakt med barnet er skremmende, og mange foreldre frykter langt verre ting enn feberkramper når barnet spenner musklene i kroppen og blir bevisstløse.

– Det er forståelig at foreldre ringer 113 første gangen barnet får feberkramper. Det er også lurt. Da får man snakke med kyndige mennesker og får gode råd om hva man skal gjøre mens anfallet varer. Ambulansen rekker vanligvis ikke fram før anfallet er over, så her er det rådene som er viktigst, sier hun.

Fordi barnet puster lite hensiktsmessig under anfallene, er det viktig å sikre frie luftveier under anfallet. Barnet skal ikke slutte å puste under feberkrampene, men kan bli blekt og blå rundt munnen på grunn av måten barnet puster på. Noen sikler eller fråder ut av munnen. Det kan se skummelt ut, men er ikke farlig.

– Legg barnet på siden i sengen, sofaen eller på fanget ditt og pass på at barnet ikke slår seg. Det er det viktigste du kan gjøre under anfallet, sier Løvendahl Mogstad.

Som oftest vil en undersøkelse handle om å bekrefte at det ”bare” er feberkrampe og ikke noe mer alvorlig. Kanskje finner man også ut årsaken til feberen, og hvis sykdommen kan behandles, vil man få med seg medisiner hjem. Foreldre får som regel også med seg Stesolid, et krampenedsettende medikament de kan gi til barnet ved eventuelle senere feberkramper.

Les også alt om søvn

Symptomer på feberkramper?
Som oftest kommer feberkrampene så raskt og uventet at man ikke oppdager det før krampene har satt inn.

– Men noen forteller at barnet ble stivt i blikket og kroppen før feberkrampene begynte, sier Løvendahl Mogstad.

Noen mener at rask feberøkning kan være et symptom, og utløsende faktor for feberkrampene. Og Løvendahl Mogstad mener at dette ofte er tilfelle.

– Men noen ganger merker en ikke at barnet er dårlig en gang før feberkrampene setter inn. Noen har heller ikke feber før anfallene, sier hun.

Kan febernedsettende forhindre feberkramper?
Foreldre til barn som har hatt feberkramper får ofte beskjed om at barnet skal ha febernedsettende så snart feberen bikker 38,5 grader. Men Kari Løvendahl Mogstad forteller at nyere forskning har sådd tvil om det virker.

– Vi mener fremdeles at det er lurt å gi febernedsettende, men siden vi ikke kan bekrefte at de faktisk forebygger feberkramper, kan vi ikke garantere at barnet ikke vil få feberkramper likevel, sier hun.

Løvendahl Mogstad mener foreldre også bør forhindre at barn som har hatt feberkramper blir for varme når de får feber.

– Bruk teppe i stedet for dyne. Det er en enkel måte å senke temperaturen på, råder hun.

Les også om barn og fast føde

Når er det grunn tilbekymring?
Feberkramper ser skremmende ut, men er ikke farlig. Men noen ganger kan det man tror er feberkramper være noe helt annet. Dette er også årsaken til at man ønsker å undersøke barnet første gang – for å utelukke mer alvorlige tilstander.

– Varer anfallet lenger enn 10-15 minutter skal barnet til en videre undersøkelse (hjerneundersøkelse) for sikkerhets skyld, sier Løvendahl Mogstad.

Barn som er over fire år når de får feberkramper skal også undersøkes nøyere. Dersom det er den minste mistanke om at krampene skyldes noe annet enn feberkramper, skal barnet alltid undersøkes. For eksempel kan epilepsi eller forgiftninger også gi kramper.

– Men det er ingen grunn til å bekymre seg for feberkrampeanfall som bare varer i 3-4 minutter, og hvor barnet har 38,5 i feber. Særlig ikke om barnet kommer fint til seg selv igjen etter anfallet, sier hun.

Har barnet ditt hatt feberkramper tidligere, er det lurt å ha Stesolid tilgjengelig, og passe ekstra godt på barnet når det er sykt og får feber.

Les også alt om amming

Les om mors helse

Les om gråt

Hva synes du om artikkelen?