Rødt til utvide abortgrensen til 22 uker, øke friperioden til partner ved fødsel og lovfeste at den er lønnet og innføre ventestøtte mens man venter på barnehageplass. Her svarer partiet på 10 spørsmål om familiepolitikk. Svarene er uredigert.

Sist oppdatert: 26. august 2021

Svarene er gitt av Gyro Fjordheim Fjermedal, gruppesekretær for Rødts stortingsgruppe.

1. Bør grensen for selvbestemt abort endres? I så fall til når og hvorfor?

Rødt mener at så lenge abort er lovlig, skal abort være kvinnens valg og nemndbehandling fjernes. Ved å fjerne nemndene gir vi kvinnen reell selvbestemmelse over egen kropp. Det er viktig for oss å fjerne nemndene, fordi for mange kvinner er møte med nemndene umyndiggjørende og en stor påkjenning.

Vår politikk handler ikke om abortgrensen, men om selvbestemmelsen. Vi mener kvinnen skal ta avgjørelsen selv, men hun må få den hjelpen og veiledningen hun ønsker både før og etter.

Kvinner ønsker ikke å gjennomføre en senabort uten at de opplever at det er særlig tungtveiende grunner til det. Ingenting tyder heller på at mer selvbestemmelse endrer tallet på senaborter. Når en vurderer abort trenger en helsepersonell som gir informasjon og er til støtte og hjelp, ikke å oppleve at egne valg blir overprøvd av ei nemnd.

2. Bør dagens permisjonsordning med tredeling endres? I så fall hvordan og hvorfor?

Rødt ønsker en utvidelse av fødselspermisjonen til 52 uker med full lønn. Vi ønsker å fortsette med kvoter til mor, partner og en fellesperiode. Fellesperioden øker da fra 16 til 19 uker. Og vil gi trygge rammer i barnets første leveår.

3. Bør ukene til partner like etter fødsel være lønnet for alle? Bør antallet uker økes?

Rødt ønsker å utvide ordningen til 4 uker, og lovfeste at den skal være lønnet.

4. Liggetid på sykehus etter fødsel er kortere og nye sykehus bygges uten barselhotell – blir de nybakte familiene i for stor grad overlatt til seg selv? Har man sikret at kommunehelsetjenesten er klar til å ta over? Hvordan bør familiene følges opp den første tiden etter fødsel?

Ja, det legges i for stor grad opp til at man skal greie seg selv og ha kort tid på sykehus. Sengekapasiteten på sykehusene må styrkes og alle sykehus må ha egnede lokaler for barselopphold slik at den fødende og partner kan være så lenge det er behov for det.

Rødt støtter Barselopprøret – det er helt uansvarlig at nye sykehus bygges uten barselavdeling og vi reagerer også sterkt på at liggetiden etter fødsel reduseres så mye som den gjøres ved enkelte sykehus. Denne endringen har skjedd uten at kommunene har fått økte midler til å følge opp så det har satt kommunene under press. Rødt ønsker fødeavdelinger gjenopprettet og sykehus med barselavdelinger der liggetid tilpasses til det faktiske behovet. Rødt jobber for et godt utbygd og desentralisert tilbud til fødende kvinner, som er åpent hele året, er avgjørende for god helse og et godt familieliv, kvinners rettigheter, reduserte klasseforskjeller og grunnlag for bosetting over hele landet.

Rødt vil at fødselsomsorgen og jordmortjenesten skal organiseres slik at familier tilbys sammenhengende omsorg fra jordmor før, under og etter fødselen i et tverrfaglig samarbeid som er innlemmet i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi jobber også for at gravide med mer enn en times vei til fødeavdeling skal sikres følgetjeneste av jordmor. Derfor vil vi både øke grunnbemanninga ved fødeinstitusjonene og styrke jordmorkompetansen i kommunene.

5. Bør det være løpende barnehageopptak slik at alle barn er sikret barnehageplass ved fylte ett år? Eller bør det innføres en ventestønad (på hvor mye?) for de som ikke har fått barnehageplass ennå?

Rødt vil at alle barn skal ha rett til barnehageplass i nærmiljøet regnet fra når foreldrepermisjonen utløper, det vil si løpende opptak. Inntil en får til å innfri dette ønsker vi en ventestøtte for barn som venter på barnehageplass, i vårt alternative budsjett har vi gått inn for at denne skal være på 7 500 kr.

6. Bør kontantstøtten videreføres? Hvorfor/hvorfor ikke?

Rødt ønsker ikke å videreføre kontantstøtten. Kontantstøtte er en likestillingsfelle og en fattigdomsfelle. Barnehage er også en viktig arena for både for sosial og språklig utvikling. Vi vil istedenfor innføre ventestøtte i påvente av barnehageplass, øke barnetrygden og utvide permisjonsordningen.

7. Bør stønader til familier økes? Engangsstønaden i forbindelse med fødsel, barnetrygd, andre?

Rødt ønsker å styrke familieøkonomien og vil øke engangsstønaden opp til 2,5 G, som tilsvarer over en dobling fra hva beløpet er på i dag. Vi vil også øke barnetrygden for alle barn, også de over 6. Vårt mål for barnetrygden er at den skal dobles og deretter indeksreguleres. I tillegg arbeider vi for å lovfeste at barnetrygden skal holdes utenfor beregningen av sosialhjelp. I dag er det flere kommuner som ikke gjør dette og i praksis betyr dette at de familiene som trenger det mest, blir fratatt en ytelse som i utgangspunktet skal være universell. Øke overgangsstønaden for enslige forsørgere og sikre mottakernes rett til et utdanningstilbud. Rødt ønsker at det skal være selvstendig opptjening av foreldrepenger for begge foreldre, og at minstesats for foreldrepenger skal være 2,5 G. Retten til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon skal også gjelde for foreldre som mottar ulike trygdeordninger.

I tillegg vil vi kutte i utgiftene for familier, ved å blant annet innføre gratis barnehage og SFO.

8. Er det planer om å bevilge mer ressurser til å få på plass tidlig ultralyd og NIPT raskere?

Rødt mener at man må bevilge nok ressurser til å kunne tilby tidlig ultralyd og NIPT til gravide. Dette er også viktig for å sikre rettferdighet og lik tilgang til helsehjelp, da mangelen på tilbud i dag gjør at det blir avhengig av om man har råd til å betale private for tidlig ultralyd eller ikke.

9. Bør stønadsordningene for studenter som får barn styrkes? (Slik at ikke for mange venter for lenge med å få barn).

Ja, Rødt vil øke engangsstønaden og øke studiestøtten for både mor og medforelder som får barn i studietiden. Vi mener at en bør utvide makstiden for studielån med ett år per barn. I tillegg vil Rødt arbeide for å gjøre det lettere for studenter som får barn, blant annet gjennom rett til barnehageplass i nærheten av studieplass og nok romslige studieboliger med plass til barnefamilier.

10. Hvordan ønsker ditt parti å styrke den nybakte familien? (Kurs, andre ordninger?)

Det viktige her er tett oppfølging fra kommunehelsetjenesten og helsestasjonene. Mange opplever at det ikke noe sted å henvende seg når de kommer hjem fra sykehus. Kommunene har begrenset med ressurser, ikke døgnbemanning og ingen åpen dør. Rødts generelle politikk for å styrke kommuneøkonomien vil gi rom for kommunene til å satse på helsestasjonene – både når det gjelder struktur med flere stasjoner i store kommuner og også at det er tverrfaglige team med jordmor, sykepleier, helsearbeidere, ergoterapeut, fysioterapeut. Dette gir familiene en trygghet i at barnet blir sett og ivaretatt og fulgt opp dersom det er spørsmål rundt barnets helsetilstand.

Kurs i regi av Bufdir som Godt Samliv samt kurs i kommunens førstelinjetjeneste er viktig tilbud for foreldre og familier, både for nybakte foreldre, og foreldre med barn i barneskole eller i ungdomsalder. En styrking av kommunenes tilbud vil være viktig for at flere foreldre skal kunne få tilbud om kurs. Rødt vil også øke tilskuddet til ammehjelpen, et tilbud som er til stor hjelp for mange nybakte mødre.

Dersom partner ikke har fått mulighet til å være sammen med mor og barn på barsel, har han lite forutsetninger for være til hjelp når de kommer hjem. Både mødre og den andre forelderen kan oppleve utilstrekkelighet og utrygghet i denne tiden. Barseldepresjon er et økende problem og tyder på at noe er galt. Derfor er det viktig at alle sikres sammenhengende omsorg fra jordmor før, under og etter fødselen. Det inkluderer også ammeveiledning.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?