Ultralydundersøkelsen er en viktig undersøkelse av det ufødte barnet. Men for mange handler det gjerne mest om å få vite om det er en liten sønn eller datter som gjemmer seg i magen.

 

Sist oppdatert: 10. februar 2011

Det kan være gode grunner til å velge både det ene og det andre. Noen mener de vil spare den store overraskelsen til fødselen, og at å ikke vite kjønnet kan være en ekstra pådriver hvis fødselen drar ut i tid. Andre mener at det er lettere å knytte seg til barnet i magen hvis man har et bestemt kjønn å forholde seg til. Barnet kan også få navnet sitt tidligere, slik at det vil føles mer naturlig å bruke det så snart barnet er født. Uansett er det et valg de fleste vordende foreldre må ta, gjerne i forkant av ultralydundersøkelsen i 17-19. svangerskapsuke.

Noen ganger er babyen i magen derimot sjenert og vil holde hemmeligheten for seg selv. Da kan foreldrene enten innfinne seg med det, eller gjøre det som blir stadig mer vanlig, betale seg til en ekstra ultralyd med det formål å finne ut hvilket kjønn småen i magen har. Andre som har bestemt seg for å ikke vite kjønnet, blit møtt av en ultralydskjerm der babyen ikke eier blygsel og det ikke er tvil selv for et utrent øye hvilket kjønn barnet er.

Det er 51 prosent sjanse for gutt, og 49 prosent sjanse for jente. Og selv om man ofte kan se kjønnet tydelig, er det få jordmødre og leger som hevder å være helt sikre i sin sak når de oppgir barnets kjønn. Noen ganger tar de også feil. Det er oftere at foreldre får beskjed om at de venter en jente, men at en gutt blir født, enn omvendt.


Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJesper Juul: Barn og voksne er like mye verdt!
Neste artikkelAdvarer mot heldekkende teppe over vognen
DEL