Da Trine var på ordinær ultralyd i uke 18 var legen helt sikker på at det var ei lita jente i magen hennes. Da hun skulle få se datteren på 3D-ultralyd i uke 30, fikk hun seg en stor overraskelse.

Sist oppdatert: 8. May 2013

Da Trine ventet sitt første barn, var hun spent på å få vite om det var en liten sønn eller datter som bodde i magen. Hun var til tidlig ultralyd i uke 13, men da ville ikke jordmoren si noe om kjønn. På rutineultralyden mente imidlertid legen at han var helt sikker på at babyen var ei lita jente.

– Jeg hadde navnet klart og hadde handlet inn rosa tøy som lå nyvasket og brettet i skuffene. Jeg var blitt kjent med vesle Kristiane i magen min, sier hun.

Tobias avbildet ved 3D-ultralyd i uke 30.I uke 30 skulle hun igjen få se den lille i magen, og gledet seg til å få bekreftet at det var ei lita jente i vente. Hun sa ingenting om at hun visste kjønnet, men lot ultralydlegen forklare hva de så på skjermen.

– Her er testiklene, sa han plutselig. Jeg holdt på å falle av benken, og ba ham dobbeltsjekke. Men det var jo det. Det var en gutt, forteller Trine.

Les også: – Jeg vil helst ja ei jente

Gutter og jenter ser like ut i begynnelsen
Alle fostre ser like ut i begynnelsen, og det er først mellom uke 13 og 14 at det blir mulig å se om det er en liten gutt eller jente. Overlege Harm-Gerd Blaas ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim forklarer:

– I begynnelsen ser kjønnet ut som to store lepper med en penislignende utstikker i mellom, som peker nedover i kroppsretningen. I uke 12-14 forblir utseendet av kjønnet likt hos jenter, og foldene blir til kjønnslepper, det vil dannes skjedeåpning og utstikkeren blir til klitoris. Hos gutter vil utstikkeren peke framover, og leppene vokser sammen og blir til pung, sier Blaas.

Ved ultralyd vil derfor legen eller jordmoren se etter om noe peker nedover, som antyder jente, eller oppover, som betyr gutt. Ved 14 uker skulle kjønnet være mulig å se ved ultralydundersøkelse om man får et godt bilde av skrittet. Men Blaas sier at det er lettest å se forskjell i uke 18-22 mens barnet ennå har god plass og mye fostervann rundt seg.

Les mer om fosterets utvikling uke for uke

Måtte bli kjent på ny
Det var ikke som å knipse med fingrene, og så kunne Trine glede seg over gutten i magen. Det tok tid å bli kjent med et ”nytt” barn. Hun dro rett fra ultralydundersøkelsen til byen for å handle blå klær, i håp om at det skulle hjelpe til med å knytte bånd til den vesle sønnen. Men hun hadde heldigvis ti uker igjen å forberede seg på.

– Det hadde vært verre om jeg ikke hadde visst det før han ble født. Da sønnen min kom til verden, var det helt greit at han var gutt. Det gikk seg fint til, sier hun.

Navnet slet hun litt med å lande på. Men det ble Tobias.

Les også: Navnetips til deg som vil være i forkant

Fant fram de rosa klærne igjen
Nå er Tobias en fin gutt på 6 ½ år, og han har nylig blitt storebror. Da en ny liten baby var på vei, måtte Trine få sjekket fire ganger at kjønnet jordmor så på ultralydskjermen faktisk var riktig.

– Hun sa at hun var sikker på at det var ei jente, og at man ikke burde kunne ta feil i uke 18. Hvis legen var usikker på om Tobias var jente eller gutt, hadde det jo vært bedre at han sa det, sier Trine.

Da Trine var overbevist om at Tobias skulle få en lillesøster, dro hun hjem og fant fram de rosa klærne som var ment til Kristiane.

Trine fikk bruk for de rosa klærne til slutt. Her bruker Tiril klærne som var handlet inn til Kristiane.– Tobias syntes det var litt rart da jeg fant fram rosa klær og sa; ”Dette kjøpte mormor til deg da du lå i magen min”. Da måtte jeg jo forklare, sier Trine.

Lillesøsteren fikk ikke Kristiane som navn. Det var på en måte brukt allerede.

Les også: Guttemage eller jentemage?

Litt mer forberedt om det skulle skje igjen
Selv om jordmoren hadde vist Trine de tre strekene på ultralydbildet som skulle være bevis på at babyen i magen var ei jente, var Trine klok av skade.

– Hvis det plutselig skulle skje at det kom ut en gutt denne gangen også, var jeg mer forberedt. Dessuten var ikke kjønn like viktig denne gangen. Jeg var mer fokusert på om hun var frisk, sier Trine.

Hun tenker ikke så mye over opplevelsen, og klarte å legge det bak seg så snart Tobias var født. Men hun deler gjerne opplevelsen om noen spør.

– Det er jo en artig historie å fortelle i Tobias sin konfirmasjon, sier hun.

Les også: Er det mulig å unnfange et bestemt kjønn?

Foreldre glemmer at legen sa ”usikkert”
Fosterets kjønn er ikke viktig å bestemme ved rutineultralyden sett fra et medisinsk ståsted, men mange ønsker å vite det – ofte for å føle større nærhet til babyen i magen. Og overlege Harm-Gerd Blaas sier at han og kollegene som utfører ultralyd gjerne ønsker å fortelle det om foreldrene vil vite det.

– Men vi må være forsiktige med å være for skråsikre. Det hender at vi bommer iblant. Det var vanligere før, men det kommer nok til å skje innimellom fortsatt, sier Blaas.

Derfor er han selv forsiktig med å uttale seg når han er i tvil. Blaas ser ofte fostre ved tidlig ultralyd, og da kan kjønnet være vanskelig å bestemme.

– Det har hendt at jeg har sagt til kvinnen at jeg er usikker, men tror at det kan bli ei jente. Men da det viste seg å være gutt, får jeg høre at jeg hadde sagt at det var jente. Forsiktigheten blir fort glemt, og da er det kanskje bedre å ikke si hva man tror man ser, sier han.

Les også: Myter og kjerringråd om barnets kjønn

At det ikke er gutt, betyr ikke at det er jente
Eliminasjonsmetoden fungerer dårlig når det kommer til å bestemme kjønn på den lille.

– Skal jeg si hvilket kjønn det er, vil jeg ha sett klitoris som peker nedover og kjønnsleppene, eller penis som peker oppover. At du ikke ser at det ikke er gutt, betyr ikke at det er jente. Man skal se at det er gutt eller jente før man sier noe, avslutter Blaas.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva kan du spise når du ammer?
Neste artikkelVent med å klippe navlestrengen!
DEL