Jeg tror ikke det går an å forestille seg på forhånd hvor stor omveltningen faktisk er i starten. Men det går an å vite at de første 8-10 ukene etter fødselen er helt spesielle for de aller fleste nybakte mødre.

Sist oppdatert: 7. april 2015

Nylig fikk jeg en sms fra «Rikke» som jeg hadde fulgt gjennom svangerskapet. Hun hadde fått sitt første barn, en gutt, for litt over to uker siden. Hun lurte på om hun kunne ringe meg, og jeg forstod allerede på sms’en at hun var frustrert og usikker. Vi avtalte å snakkes mer på telefonen, og jeg hadde rett – Rikke var trøtt, sliten, usikker og frustrert.

Les også:

Svangerskapet – en følsom tid

Når babyen kommer alt for tidlig til verden

Uforutsigbart og krevende
Det handlet mest om at hun ikke kunne forstå at dagene (og nettene) var så forskjellige. Det var helt umulig for henne å forutsi hvordan rytmen til den lille gutten ville være fra én dag til den neste. Hun hadde forventet at han skulle sove mye mer, og være mer fornøyd når hun hadde ammet ham. Det hun i stedet opplevde, var at han bare ville ligge i fanget eller på brystet hennes når han skulle sove. La hun ham fra seg, så våknet han nesten med én gang.

Hun tenkte også at det var unormalt at han ville spise nesten hele tiden. Han hadde liksom ikke så definerte måltider, og det var vanskelig å vite om han var skikkelig mett og fornøyd. Hun var også midt i en prosess med å øke melkemengden sin, og trappe ned på morsmelkerstatning som hun hadde blitt anbefalt å gi på barsel.

Go with the flow!
Som jordmor opplever jeg ofte akkurat dette: At kvinner som blir mor for første gang blir overveldet og overrasket over hvor stor omveltningen faktisk er i starten. Jeg tror ikke det går an å forestille seg forandringen på forhånd. Men, det går an å vite at de første 8-10 ukene er helt spesielle for de aller fleste nybakte mødre. At det er lurt å innstille seg på fullstendig uforutsigbarhet og øve seg på å «Go with the flow».

Hudkontakt er både koselig og viktig.For det aller meste går seg til etter to-tre måneder. Da har man blitt mye bedre kjent med babyen, begynner å finne en rytme og forutsigbarhet, ammingen har som regel gått seg helt til, og mors kropp nærmer seg normalen igjen etter svangerskap og fødsel.

Les også:

Ta barseltiden tilbake!

Jeg blir ikke bortskjemt, jeg lover!

For store krav til babyen?
Jeg tenker at det kan være fint å sette seg litt i babyens sted også. Kanskje forventer vi alt for mye av det lille og utrolig hjelpeløse mennesket som nettopp har blitt født? Gjennom svangerskapet har mor og barn vært i den tetteste symbiosen som finnes. Babyen har blitt til i mors kropp, og er så til de grader vant til hudkontakt og bevegelse! Kanskje er det ikke så rart at babyen i starten ikke trives i en egen seng som står helt i ro, og ikke minner om stedet den kom fra i det hele tatt?

Babyen har også fått næring rett i blodet via navlesnoren i svangerskapet, og er vant til å ha et stabilt blodsukker. Kanskje ikke så rart at den da vil amme ofte den første tiden?

Det ingen forteller deg om tiden etter fødselen: Podcast med jordmor Kirsten Jørgensen:

Lag en myk overgang for babyen!
Jeg tenker at det faktisk er veldig naturlig at babyen vil ammes ofte, og vil ligge tett inntil mor og far, og gjerne også sovne slik. Lytter du til babyens behov, kan du skape en myk overgang til denne verdenen for babyen. Og det tror jeg er kjempebra!

Midt i turbulensen er det utrolig viktig å vite at alt dette går seg til. Man «lander» i morsrollen, og finner en rytme etter hvert. Du trenger bare å gi deg og babyen litt tid i begynnelsen!

Les også:

Gi deg selv tid til å være barselkvinne!

Normalt at morsfølelsen lar vente på seg

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvordan følte du deg i tredje trimester?
Neste artikkelForskjellig å være ung og godt voksen mor?
DEL