Jeg blir aldri ferdig med å fascineres av nyfødte babyer, selv om de er en del av jobben min. Det er utrolig å se hvor kompetent babyen er er med én gang den kommer til verden!

Sist oppdatert: 27. november 2015

«Trykk litt forsiktig nå… Ja, kjempefint! …Veldig forsiktig nå. Forsiktig… Forsiktig… Og nå puster du bare. Pust… pust… pust… pust… Se her, nå er hodet født! …Her kommer hun!»

Omtrent sånn kan det høres ut helt på slutten av fødselen. Det er et intenst øyeblikk – og for de aller fleste overveldende og fantastisk – når babyen lander på brystet. For oftest løfter vi babyen ut, og legger den direkte opp til mor. Vi tørker kanskje litt av babyen på veien, og så snart den ligger på mors bryst, pakker vi den godt inn, så den kan holde varmen tett inntil mor.

Blir aldri mett av dette øyeblikket
Slike øyeblikk er jeg som jordmor med på veldig ofte. Det føles nesten feil å beskrive det som en jobb, men det er jo det det er. Og så mye mer! Svangerskap og fødsler er både jobben min, og min store interesse og lidenskap. Det blir nesten en livsstil å være jordmor.

Jeg må av og til le litt av meg selv. For eksempel når jeg er i butikken og bare MÅ plukke opp nye gravidblader og se på bildene i fødselsreportasjer.

Jeg har ikke tall på hvor mange fødsler jeg har vært med på, men blir på en måte aldri mett.

Den magiske første halvtimen
Like etter fødselen ligger babyen vanligvis på magen tett inntil mor. Den har beina trukket godt opp under seg, og hodet er snudd til den ene siden.

Etter ganske få minutter begynner babyen ofte å gløtte på øynene, særlig om de skjermes litt for sterkt lys. Kort tid senere ser vi ofte at den livsviktige søkingen etter brystet begynner: Tungen kommer ut, babyen smatter litt forsiktig, hendene knyttes gjerne, og hånden føres opp mot munnen. Hodet løftes, og babyen leter etter brystknoppen.

Jordmor Ragna T. Larsen er storfornøyd med at hun får holde nyfødte på jobb. Foto: privatAlt dette skjer som oftest i løpet av den første halve timen, mens jeg som jordmor fortsatt er tett rundt mor – mens morkaken skal fødes, og vi skal passe på at livmoren trekker seg godt sammen.

Fokus på to steder samtidig
På en måte kan vi si at vi hjelper litt i begge ender: Vi er med på å se at babyen har det fint, og at den første kontakten mellom foreldre og barn etableres, samtidig som vi hjelper å få morkaken ut, passer på livmoren, og ser etter om mor må sy noen sting.

Innen den første timen er den nybakte moren vanligvis ferdig, og har fått på seg bind og truser igjen. Babyen er som regel på brystet, og sørger for å kickstarte ammeprosessen.

Vi jordmødre er heldige
Gjennom fødselen er vi tett til stede, jobber og bygger relasjon med det fødende paret. Vi får med oss den utrolige overgangen når babyen kommer til verden, og riene slipper taket. Den første og helt spesielle første timen hvor kontakten mellom mor og barn skapes, får vi med oss. Vi er der når babyen finner brystet for første gang.

Og så får vi jo ofte lov til å holde babyen, og kjenne den helt vidunderlige følelsen det er å ha et lite, nytt menneske i armene.

Det er dette som gjør jordmorjobben spesiell og helt fantastisk!

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?