Av Janet Molde Hollund30946Sist oppdatert 06.06.25
– Mange får beskjed om at melken deres inneholder for lite næring. Det er feil! Det finnes ikke næringsfattig melk, sier ammeveileder Hege Marissa Ødegård. Men innholdet av sukker og fett kan variere i løpet av måltidet og alt etter når på døgnet det er.
Er det slik at noen mødre har skummetmelk mens andre har fløte i brystene? Hvorfor blir noen barn mette og legger godt på seg etter noen få minutter ved brystet, mens andre bruker mye lenger tid – uten at det viser igjen på vekten? I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på morsmelken og dens egenskaper, og hvordan barnet kan få i seg næringen det trenger.
Farge på melken
Dersom barnet ditt dier fra brystet, vil du ikke legge merke til farge og konsistens på morsmelken. Men dersom du pumper ut melken, vil du kunne se hvordan morsmelken ser ut – og oppdage at den ikke er lik hele tiden.
Rosa melk, etter et lite sår på brystknoppen. Her ser man at fettet ligger helt på toppen fra 90-105 ml og blodet er det tyngste i blandingen så det har falt til bunns. Flasken har stått i kjøleskap over natten. Det er ikke farlig for barnet å drikke denne melken. Foto: Ingebjørg Finnesand
Morsmelk kan være blåhvit, hvit, grønnlig, oransje-aktig eller gul. Den første melken etter fødselen kalles råmelk.
– Ofte er råmelken helt gul på farge – og veldig tykk. Men det er veldig viktig å vite at også fargen på råmelk kan variere. Mange får ut nesten blank, grå råmelk, og tror dermed at de ikke har fått råmelk siden den ikke er gul, sier Hege Marissa Ødegård. Hun jobber ved føde/barsel ved St. Olavs hospital i Trondheim, og er utdannet ammeveileder.
Råmelken inneholder masse næring, og den nyfødte trenger ikke så store mengder for å få i seg det den behøver. Når melkeproduksjonen etter noen dager kommer skikkelig i gang, er melken hvitere.
Men fargen kan variere ut fra når i måltidet og når på døgnet det er. Også matvarer mor spiser kan sette farge (og smak) på melken. Og hvis mor for eksempel har en liten rift i brystknoppen, kan melken farges rosa.
– Det er ikke farlig for barnet å drikke melken selv om den inneholder litt blod. Morsmelk inneholder faktisk mye av det samme som blodet vårt, bortsett fra den røde fargen, sier Ødegård.
Morsmelk inneholder laktose, altså melkesukker, og fett. Dersom det har gått 3-5 timer siden du ammet sist, er det mer laktose i den første melken.– Den inneholder gjerne en del kalorier, men har lavere fettinnhold. Fettinnholdet øker mot slutten av måltidet. Jo mer brystet blir tømt, jo mer øker fettmengden, sier Ødegård.
Nygård sier at det alltid er fett i morsmelk. Ammehjelpen forklarer på sine nettsider at morsmelk produseres av spesielle celler på innsiden av bittesmå melkesekker i brystet. Når sekken er full av melk vil mye av fettet klistre seg fast på innsiden. Når sekken gradvis tømmes for melk, vil mer og mer av fettet følge med ut.
Det finnes ingen generell anbefaling om hvor lenge man må amme for at barnet skal få i seg den fettrike melken.
– Hvis barnet klarer det, bør det tømme brystet før du bytter side. Et barn som dier effektivt, vil få dette til. Det vil fortsette å spise og aktivere utdrivningen flere ganger i løpet av måltidet. Barnet vil da gå fint opp i vekt, og er det vi kaller selvregulerende, sier Ødegård.
Selvregulering:
Det er ikke sånn at melka på et tidspunkt plutselig endres fra skummetmelk til fløte. I de aller fleste tilfeller vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet, få i seg akkurat den melka hen har behov for. Derfor er det viktig å ikke amme etter klokka eller styre barnet på andre måter.
Melk som er pumpet på kvelden inneholder mer fett og er gulere enn melk som er pumpet på dagen fordi det er mindre melk i brystene på kvelden. Her har melken stått i kjøleskap så den har skilt seg, det er et tykt lag med fett øverst og så et tynt lag med melk helt i bunnen av flasken. Foto: Ingebjørg Finnesand
Morsmelken er spesialtilpasset barnets behov
Melken kan se veldig forskjellig ut – fra mor til mor og ut fra hvilke behov barnet har.– Dersom en mamma pumper seg kl. 09, vil melken kunne se annerledes ut enn kl. 21 eller 02, sier Ødegård.
Dersom du har en flaske med utpumpet melk, flyter fettet i melken opp – og ligger som et lag øverst.– Sent om kvelden og natten er det mer fett i melken enn på formiddagen. Fettlaget kan derfor være tykkere. Sent om kvelden og natten er det også en annen sammensetning i melken enn om dagen, sier Ødegård.
– Kan mor påvirke fettinnholdet i melken?– Nei, mor kan ikke selv påvirke mengden fett i melken sin. Men hun kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk, svarer Ødegård.
Hun forklarer at morsmelken er en levende materie, og at innholdet varierer ut fra barnets behov.– Er det veldig varmt ute, og barnet har økt væskebehov, er innholdet av vann i melken høyere. Er barnet smittet av en forkjølelse, inneholder melken mer antistoffer. Det er en finurlig prosess. Morsmelk er også viktig for utviklingen av hjernen, sier Ødegård.
– Hvordan kan mors kropp vite hva barnet til enhver tid trenger?– Når barnet dier, blir det vakuum i munnhulen. Barnet får ut melken, barnets spytt absorberes inn i mors brystknopp – og her blir spyttet analysert. Hva trenger babyen akkurat nå? sier Ødegård.
Noen ammer for eksempel en toåring og en nyfødt baby samtidig.– Rådet er da at barna får hvert sitt bryst, slik at melken får det innholdet det enkelte barnet trenger, sier Ødegård.
– Du forklarer hvor nøye tilpasset melken er barnets behov. Vil det si at dersom man gir barnet utpumpet morsmelk, så bør man tenke på når på døgnet melken man gir ble pumpet?– Dette er ikke noe man skal være rigid med. Men det kan være en fordel å gi melk som er pumpet på omtrent samme tiden på døgnet som den blir gitt. Om kvelden inneholder for eksempel melken også melatonin, som skal bidra til bedre søvn. Den er også mer fettrik, for at barnet skal sove bedre. Hormonene varierer med når på døgnet melken blir produsert, sier Ødegård.
Ett eller begge bryst?
Når man ammer, veksler man vanligvis mellom brystene. Om man skal gi fra ett eller begge brystene til hvert måltid, handler litt om produksjonen og hvor gammelt barnet er.– Et nyfødt barn kan man tilby begge bryst til alle måltider. Noen barn er stappmette etter bare få minutter. Andre bruker mye lenger tid, og må ha begge brystene, sier Ødegård.
Et råd når barnet er blir litt større, er å la det ligge til det slipper taket. Dersom barnet fortsatt virker interessert, tilby det andre brystet.– Men dersom barnet regulerer seg selv, er det helt greit om barnet får bare fra det ene brystet, sier Ødegård.
Så må man også huske på at babyer er forskjellige, akkurat som oss voksne. Noen er ferdige med middagen før andre har kommet halvveis i måltidet.
Du har rett på veiledning
Dersom mor er på helsestasjonen med et nyfødt barn, og det ikke legger nok på seg, har hun rett på veiledning og hjelp til å se på hvor effektivt barnet er ved brystet. Dersom mor ønsker å fortsette med amming, må hun få tips til hvordan hun kan klare dette.
Kan mor ha for lite melk?
Etter fødselen kommer mors melkeproduksjon i gang på grunn av hormoner. Men etter to-tre måneder går produksjonen fra å være hormonstyrt til å bli styrt av tilbud og etterspørsel, forklarer Ødegård.– Da hender det at mor ikke klarer å produsere den etterspurte mengden. Kapasiteten i brystet er ikke der, sier hun.
Ødegård mener det derfor er veldig viktig å være klar over hvor viktig ammingen den første uken etter fødselen er.– Det er da alle prolaktinreseptorene som produserer melk aktiveres. Jo mer man ammer, jo flere reseptorer aktiveres. Mange har fått ammeforløpet ødelagt fordi det ikke har vært så stort fokus på den første viktige uken, sier Ødegård.
Dersom barnet av ulike grunner ikke dier så ofte i starten, kan mor aktivere reseptorene ved å pumpe jevnlig.– Husk hvor viktig dette er. For mor kan se ut til å ha nok melk i starten. Men etter hvert som barnet trenger større mengder melk, når det er rundt 3-4 måneder gammelt, har ikke mor nok. Hun prøver kanskje å pumpe seg og spise helsekost som skal være bra for melkeproduksjonen. Men det skjer ingen ting, for skaden ble gjort allerede den første uken med nyfødt. Det kan hende barnet var slapt, hadde dårlig sugetak eller ble tatt med keisersnitt. Så slappet mor og barn litt av, uten å vite hvilke følger det kunne få, sier Ødegård.
For lite melk er ofte svar på hvorfor barnet ikke legger nok på seg.
Da nytter det heller ikke med økedøgn for å øke melkeproduksjonen.– Økedøgn fungerer for de som allerede har mange prolaktinreseptorer. Men dersom man har ammet eller pumpet for lite i starten, vil man aldri klare å ta dette igjen. Samme hvor mye man prøver, sier Ødegård.
Det kan derfor bli vanskelig for barnet å gå opp i vekt.– Dersom barnet ammes annenhver time døgnet rundt, kan det jo legge på seg. Men det kan ikke fortsette slik hele ammeforløpet. Da kan du kose deg med å amme det du klarer, og gi morsmelkerstatning resten, sier Ødegård.
Hun påpeker likevel at det er viktig å vite at selv om det ble slik med barn nummer én, er ikke løpet kjørt om du får flere barn.– Da kan du aktivere flere prolaktinreseptorer i tillegg til de som ble aktivert da du fikk det første barnet. At ammingen ikke gikk som man ønsket første gang, må ikke få sette seg i ryggraden som noe mislykket. Og det trenger ikke skje neste gang også, sier hun.
Noen svært sjeldne ganger hender det at mor ikke har nok brystvev, og derfor ikke klarer å produsere nok morsmelk.
– Hvordan går du fram dersom du skal hjelpe noen som har for lite melk?– Ofte lager jeg først en plan for å øke melkemengden. De prøver å følge planen i fem dager, så ser vi om den fungerer eller ikke. Dersom det ikke gir resultater, spør jeg hvordan første uken med baby var. Lå barnet i lys, var det kanskje på nyfødtintensiven? Kanskje har ikke kroppen kapasitet til å produsere mer melk. Mange setter utrolig stor pris på å få en forklaring på hvorfor det er som det er. Det kan gjøre godt å høre at de ikke har gjort noe feil, men at de kanskje har fått for dårlig oppfølging, sier Ødegård.
Når barnet ikke går opp i vekt
Noen barn legger ikke like godt på seg.– Da må en spørre seg hvorfor dette skjer. Kan det hende at mor ammer for sjelden og har for lite melk? Handler det om at barnet sovner fort ved brystet? Er babyen sugesvak og klarer ikke å tømme brystet? sier Ødegård.
Det er viktig at babyen får mye bryst i munnen for å få et effektivt sugetak.
Hun forklarer at hvis barnet ikke har nok bryst inni munnen, og av den grunn ikke kommer tett nok på, vil det ikke få et effektivt sugetak.– For å få et effektivt måltid, må utdrivningen settes i gang flere ganger i løpet av et måltid. Utdrivningen varer bare noen få minutter hver gang, og krever derfor at babyen dier aktivt. Årsaker til at barnet ikke får til å aktivere utdrivningen flere ganger, kan for eksempel være at det har svak muskulatur i kjeven eller stramt tungebånd. I noen tilfeller kan det skyldes svak utdrivning hos mor, sier Ødegård.
TIPS!
Dersom man ammer barnet fra høyre bryst, og det våkner igjen etter bare et par timer, kan det være lurt å legge barnet til samme bryst igjen – for å få mest mulig fett.
En mulig løsning: vindusviskeramming
Dersom barnet ikke spiser effektivt, og sovner ved brystet, sier Ødegård det kan være lurt å bytte fram og tilbake mellom brystene – såkalt vindusviskeramming.– For det kan hende at barnet ikke er mett, men bare slitent – av å spise. Hvis man skifter fra side til side kan man få en våknere og mer aktiv baby, som suger seg fast og stimulerer melkeproduksjonen. Ved å bytte bryst, kan barnet få i gang utdrivingen flere ganger, og også få tak i mer av den fettrike melken. Tilby det neste brystet dersom babyen dier effektivt. Men husk at barnet også kan være mett og ikke interessert i mer, sier hun.
Observer barnet når det dier
Det er ikke alltid at foreldre oppdager at barnet ikke får i seg nok. Barnet klager ikke, og mødrene merker ikke noe spesielt. Barnet ligger bare i ro og sover.– Med et sugesvakt barn, kjenner man ikke noe ubehag eller smerte. Og så lenge de ikke kjenner noe, tenker mange at det sikkert går bra. Men du skal kjenne at barnet suger vakuum på brystet, og se at det svelger melk når det dier, sier ammeveileder Hege Marissa Ødegård.
Overproduksjon av melk
Noen barn blir mette før de klarer å tømme det første brystet. De får gjerne i seg mye av den laktoserike melken, men ikke den fettrike melken de trenger for å legge på seg.– Dette kan skje hvis mor har overproduksjon av melk. Tegn på overproduksjon kan være at babyen ikke går opp i vekt, har vondt i magen og får skummende, grønn avføring, sier Ødegård.
Symptomer på overproduksjon kan for mor være brystspreng og smerter. Barnet klarer ikke å tømme brystet, og mor kan derfor få tette melkeganger og brystbetennelser.
– Noen babyer kaver også ekstra, siden utdrivningen kan være veldig sterk. Barnet nærmest drukner i all melken som kommer ut på én gang. De søler, blir andpustne og får vondt i magen, sier Ødegård.
Dersom du tror du kan ha overproduksjon, skal du ikke gjøre tiltak for å redusere melkeproduksjonen før du ha snakket med helsepersonell.
Melkeallergi hos barnet?
I noen tilfeller er barnet allergisk mot melkeprotein, slik at mor må kutte ut alt av meieriprodukter.– Kontakt alltid fastlege eller helsestasjon og be om råd før du kutter ut noe i kosten, påpeker Ødegård.
