Jeg trodde helt ærlig jeg måtte drite og gikk naturligvis på do, men forstod fort at det var pressrier jeg hadde. I intense smerter, full av panikk og adrenalin kjente jeg at jeg holdt på å presse ut mitt eget barn – i huset mitt, helt alene.

Sist oppdatert: 17. December 2014

Jeg hadde lenge sett for meg hvordan fødselen min skulle bli. Jeg ønsket å føde i vann og ta ting som de kom. Det ble ikke akkurat etter planen…

Jeg våknet av at jeg måtte tisse i 10-tiden. Da jeg stod opp ble trusa mi gjennomvåt, og jeg begynte å stusse på om jeg hadde tisset meg ut, eller om det faktisk var vannet som hadde gått. Det rant ganske mye, så jeg ringte til føden. De ba meg komme nedover for en sjekk. Jeg ringte til moren min som skulle kjøre meg.

Les også:

Styrtfødsel på badegulvet hjemme

Da Lars Kristian ble født

Min ti minutter lange fødsel

Ikke antydning til rier
Da jeg kom til føden så de bare på bindet jeg hadde på om vannet var rent og fint. Etter det målte de blodtrykket mitt, og sjekket hjertelyden til den lille i magen. Alt var bra. Siden jeg ikke hadde antydning til rier, måtte jeg reise hjem og komme tilbake når jeg hadde regelmessige rier som varte i ett minutt med fem minutters mellomrom.

Da jeg kom hjem, begynte jeg å kjenne rier. De ble sterkere og sterkere. Jeg holdt på å gå på veggen fordi riene var så vonde, men de var ikke regelmessige. Jeg valgte å ringe føden likevel fordi jeg ikke klarte å gjøre noe som helst. Klokken var da rundt ett.

Vent og se
Jeg fikk beskjed om at jeg skulle vente noen timer for å se om riene ble regelmessige. Surt la jeg på røret og fortsatte å pese og gå rundt i huset i smerter. Jeg telte og målte om riene ble regelmessige. Men det ble de aldri.

Til slutt føltes det som om jeg måtte spy og bæsje samtidig for hver rie jeg fikk. Klokken 14:20 begynte kroppen min å presse.

Hjelp! Jeg holder på å føde!
Jeg gikk naturligvis på do, for jeg trodde helt ærlig at jeg bare måtte akutt drite. Jeg forstod fort at det var pressrier jeg hadde. I intense smerter, full av panikkfølelse og adrenalin skjønte jeg at jeg holdt på å presse ut mitt eget barn – i huset mitt, helt alene.

Jeg ringte først til moren min og ropte at jeg holdt på å føde på badet. Samtalen varte ikke mer enn maks ti sekunder før hun slengte på røret og kjørte hjem. Jeg ringte til føden med én gang, og forklarte det samme. De sendte ambulanse som kom lange fem minutter senere.

Christian rakk akkurat å få med seg fødselen. Foto: privatLigger på badegulvet og presser
Da ambulanseforlkene kom, måtte jeg bare legge meg ned på gulvet og fortsette å presse. Fem minutter senere kom moren min. Hun fikk panikk da hun så ambulansefolk og legebiler utenfor døren og fikk vite at datteren holdt på å føde på badet. Hun raste opp, og jeg fikk legge hodet trygt i fanget hennes.

Hun ringte til Christian med én gang. Han var heldigvis bare rett nede i veien siden han hadde sluttet litt tidligere på jobb. Jeg husker ikke alt som skjedde – men jeg lå på gulvet og presset og pustet. De eneste ordene som kom ut var "Au, au, au" og "Det brenner!"

Ei lita jente kommer til verden
Etter 18 minutter med pressrier kom gullet. Christian kom akkurat i tide, og fikk se jenta si komme til verden. Klokken var 14:48.

Etter en liten stund kom endelig jordmor så vi fikk klippet navlestrengen og fått ut morkaken.

I ambulansen på vei til sykehuset. Foto: privatLes også:

Rakk ikke sykehuset – Thea ble født hjemme!

Adrian (5) var mammas fødselshjelper

Da Miley ble født

En tur til sykehuset
Jeg var helt i ekstase samtidig som jeg var ganske ør. Jeg måtte ligge på en båre hele veien til sykehuset, med lillejenta mi oppå meg. Vi ble kjørt i sykebil, så turen gikk ganske fort.

Da vi ankom sykehuset, undersøkte de meg nedentil. Jeg hadde bare revnet bittelitt, noe som var utrolig med tanke på hvor fort det gikk. Jeg måtte sy to små sting.

Far og datter roer ned etter en hektisk fødsel. Foto: privatVi slappet av og koste oss med jenta vår, og fikk mat. Vi veide og målte henne, og hun var bare helt perfekt! Hun veide 3690 gram og var 49 centimeter lang.

Etter noen timer kom mamma og pappa med fødekofferten min, og vi ble etter en stund flyttet til barselhotellet. Der kunne vi kose oss og nyte de første dagene med den lille solstrålen vår.

Følg den vesle familien på mamma Marits blogg!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJublet du av lykke da du fikk barn?
Neste artikkelTynn eller fet melk?
DEL