Morsmelk – levende mat og medisin
Morsmelk er «levende» væske, som i tillegg til næringsstoffer inneholder aktive immunceller, antistoffer, vekstfaktorer og en rekke andre komponenter. Disse beskytter barnet mot sykdom og bidrar til å modne barnets eget immunsystem. Kroppen lager antistoffer mot mikrober, og immunsystemet "husker" tidligere bakterier og virus som har gitt infeksjon. Antistoffene som mor har dannet overføres via morsmelken til barnet. På den måten får barnet beskyttelse, nesten som en daglig vaksine.
Barn som får morsmelk har lavere forekomst av mage-tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner, som lungebetennelse og ørebetennelse, under hele ammeperioden. Amming ser ut til å beskytte mot senere overvekt og type 2–diabetes. Barn som har fått morsmelk scorer i gjennomsnitt litt høyere på kognitive tester. Amming kan se ut til å forebygge krybbedød. For premature barn er morsmelk av enda større betydning, fordi den kan forebygge alvorlige komplikasjoner.
Ammeteknikk
En god start på ammingen handler om riktig ammeteknikk, at barnet får godt tak på brystet, og at du sitter/ligger i en god ammestilling. Riktig ammeteknikk betyr at ammingen er både effektiv og behagelig for dere begge to. Barnet skal få tak i melken, og bortsett fra eventuelle etterrier de første dagene etter fødselen, skal du som mor ikke kjenne særlig ubehag når barnet dier.
Hvordan få barnet til brystet?
Uavhengig av hvilken ammestilling du velger, finnes det noen prinsipper som er viktige for å sikre riktig ammeteknikk. Barnet skal ligge med magen tett inntil kroppen din med nesen i høyde med brystknoppen. Dette stimulerer søkerefleksen, og barnet vil gape stort, slik at det får godt tak med mye bryst i munnen. Det er en forutsetning for et godt sugetak.
For noen kan det være nyttig å forme brystet – å klemme det litt sammen, slik at det er lettere for barnet å gape over. Obs! Unngå å holde fingrene for nært det brune området (areola), da de kan komme i veien for barnets munn.
Tilbakelent amming
Ved tilbakelent ammestilling sitter du godt tilbakelent, enten i en stol, sofa eller i sengen. For å få en behagelig og avslappet stilling, kan du bruke puter bak ryggen og under armene som støtte. I denne stillingen ligger barnet tett inntil deg, mage mot mage, og vil ofte ta brystet lettere. Stillingen stimulerer og aktiverer nyfødtes naturlige reflekser for å søke brystet, gape stort og få et godt dietak. Disse refleksene varer i flere uker etter fødselen.
Hvis du har hatt en vanskelig start på ammingen, har fått såre brystknopper eller barnet viser motstand mot å komme til brystet, kan det være nyttig å prøve tilbakelent amming.
Andre ammestillinger
Det finnes mange ulike ammestillinger du kan prøve. Hva som fungerer best vil variere fra mor til mor og barn til barn. Ta deg tid til å finne en stilling der du sitter eller ligger godt og avslappet, slik at du kan hvile mens du ammer.
Hva gjør jeg ved brystspreng?
Brystspreng kommer vanligvis et par dager etter fødselen. Dette er normalt, og skyldes økt blodgjennomstrømning og hevelser i brystene før melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang. Brystene kan kjennes harde, varme og ømme. Ofte skjer dette etter at du har kommet hjem fra barsel. Det hjelper som regel at barnet dier ofte med et godt sugetak. Noen ganger blir brystene så faste at det blir vanskelig for barnet å få tak. Du kan da prøve "Cottermans grep". Plasser rene fingertupper rundt brystknoppen, og press lett innover i et par minutter rett før amming. Dette gjør området barnet skal ta tak i mykere. Hvis dette ikke hjelper, kan du forsøke å håndmelke litt før barnet legges til brystet.
Utdrivningsrefleksen
Når barnet tar brystet, stimuleres brystknoppen og området rundt areola. Nerveimpulser sendes til hjernen, og hormonet oksytocin frigjøres fra hypofysen. Oskytocin gjør at musklene rundt melkekjertlene trekker seg sammen, slik at melken strømmer ut av brystet. Refleksen stimuleres best når barnet dier, men kan også utløses ved håndstimulering eller pumping. I noen tilfeller, for eksempel hvis du må bruke pumpe eller har vansker med å få ut melk, kan en nesespray med syntetisk oksytocin være til hjelp. Ellers er det sjelden nødvendig.
Ammingen den første tiden
De første døgnene får barnet råmelk, den gule melken som kommer før den modne melken. Råmelken er lett fordøyelig og produseres i små mengder. Det lages hele tiden ny melk. De fleste friske, fullbårne barn som ikke er påvirket av medisiner begynner å die i løpet av den første timen etter fødselen. Et friskt barn som er født til termin, vil vanligvis ta brystet minst 8–12 ganger i døgnet den første tiden. Nyfødte barn har ingen begrep om tid, så det enkleste er å legge bort klokken og følge barnets signaler. Noen ganger dier barnet lenge, andre ganger bare en kort stund. Tilby brystet hver gang barnet viser tidlige tegn til sult: strekker på armer og bein, åpner øynene, beveger tungen, leter med hodet, sutter på hendene eller lager små, korte «lokkelyder». Ikke vent til barnet gråter – det er et sent tegn på sult.
Hyppig amming i starten legger et godt grunnlag for melkeproduksjon også måneder senere.
Dersom barnet ikke dier, er det viktig å komme raskt i gang med håndmelking – helst innen 1 til 2 timer etter fødselen. Et fullbårent, friskt barn som ikke tar brystet, kan få råmelken du håndmelker. Melken kan gis med teskje eller ved at barnet slikker den i seg direkte fra brystet. Unngå å presse barnet til brystet – det kan føre til brystvegring. Ha gjerne hud mot hud-kontakt med barnet mens du håndmelker og øver på å legge barnet til brystet. Dette er bra både for melkeproduksjon og for å gi barnet tilgang til brystet. Dersom barnet fortsatt nøler når melkemengden øker, kan brystpumpe være nyttig. Gi håndmelket eller utpumpet melk med kopp eller skje, og unngå smokk og flaske før barnet tar brystet godt.
Det er ikke uvanlig at spedbarn gulper. Å la barnet rape etter måltidet kan hjelpe, men er ikke alltid nødvendig. Luftsmerter og mageknip er vanlig i starten, og går som regel over av seg selv når barnet venner seg til å spise og fordøye morsmelk.
Tegn på at ammingen går bra den første uken etter fødselen:
– Barnet våkner av seg selv og dier minst 8-12 ganger i løpet av døgnet.– Barnet dier effektivt mellom 5 og 40 minutter til hvert måltid.– Barnet er vanligvis rolig og avslappet under ammingen, og virker fornøyd etterpå.– Barnet har både tisse- og bæsjebleier – mengden øker gradvis de første dagene.– Ammingen kjennes behagelig for deg.– Når barnet er 3-4 dager gammelt og eldre, kan du se og høre at barnet svelger hyppig under måltidet.
Grunner til å kontakte helsestasjonen:
– Hvis barnet virker slapt og spiser sjeldnere enn 8 ganger i døgnet.– Barnet ditt har få våte bleier og/eller lite avføring.– Du er usikker på om barnet får nok mat.
Hva bør du gjøre hvis du tror barnet ikke får nok mat? Da er det viktig å få tatt en vektkontroll så snart som mulig. I mellomtiden bør du amme oftere enn vanlig frem til timen på helsestasjonen. Der vil du få ammeveiledning og hjelp til å vurdere om barnet trenger mer mat.
Hvis barnet har et vekttap på 10 prosent eller mer av fødselsvekten, skal du og barnet følges tett opp av helsepersonell. Det skal da gjennomføres en ammeobservasjon, og du skal få grundig veiledning for å finne årsaken til vekttapet og støtte til melkeproduksjonen videre.
Barnets avføring
De første dagene har barnet svart eller mørkegrønn, seig avføring som kalles bek. Etter hvert blir fargen brun, og deretter sennepsgul og kornete. Når barnet er 5–6 dager gammelt, har det som regel to eller flere bleier med avføring og minst 5–6 våte, tunge bleier i døgnet. Etter den første måneden er det vanlig at noen barn har avføring sjeldnere, uten at det betyr at noe er galt.
Hvor ofte skal du amme?
De fleste barn ammes hyppig i starten, gjerne 8-12 ganger i døgnet eller mer. Etter de første ukene vil noen barn spise sjeldnere, mens noen fortsetter å die ofte. Det finnes ingen fasit – barn er ulike og har forskjellige behov. Amming varierer også fra måltid til måltid – noen ganger dier barnet lenge, andre ganger bare en kort stund – akkurat som vi voksne spiser ulikt fra gang til gang.
Hvor lenge skal et brystmåltid vare?
La barnet styre hvor ofte og hvor lenge det vil die. Det finnes ingen "riktig" eller "normal" lengde på et brystmåltid, og klokken kan ikke fortelle om barnet er mett. Så lenge barnet har et godt sugetak, kan du amme frem til barnet slipper brystet selv. Hvis ammingen gjør vondt, bør du avbryte med én gang og legge barnet til på nytt, slik at det ikke er smertefullt. Barnet kan gjerne ligge ved brystet så lenge det ønsker, men hvis det bruker over 40 minutter hver gang, kan det være tegn på at sugetaket ikke er optimalt. Da er det lurt å få hjelp til å vurdere teknikken.
Ett eller begge bryst?
Også her er barnet eksperten. Ett bryst kan være nok per måltid, men du kan tilby det andre brystet også. Hvis barnet virker fornøyd etter det første brystet, er det helt i orden. Tilby da det andre brystet neste gang barnet skal die. Melkeproduksjonen tilpasser seg raskest til barnets behov hvis du lar barnets signaler styre. Barnets behov varierer både gjennom døgnet og i ulike vekstfaser. Dette gjelder hele ammeperioden.
Det er en fordel at barnet blir ferdig med ett bryst før du eventuelt bytter side. Da får barnet i seg en god balanse av næringsstoffer. Melkens fettinnhold øker lenger ut i måltidet.
Hvor fort fylles brystet opp igjen?
Brystet fylles raskest den første timen etter et ammemåltid, og saktere når melkemengden og trykket i brystet øker. Etter et par timer er det nesten like mye melk i brystene som etter 3–4 timer. Derfor er det effektivt å amme (eventuelt pumpe) oftere enn du gjør, om du ønsker å øke melkeproduksjonen.
De første ukene vil de fleste oppleve at brystene kjennes spente når de er fulle. Etter noen uker er det ikke uvanlig at brystene føles mykere, selv om det fortsatt produseres nok melk.
Pumping av morsmelk
Pumping av morsmelk kan være nødvendig i ulike situasjoner, for eksempel når mor og barn er adskilt, når barnet ikke kan eller klarer å die, eller når mor trenger å starte eller øke melkeproduksjonen. Pumpeteknikken er den samme, uavhengig av årsak.
God håndhygiene er viktig. Pumpeutstyr skal være godt vasket og kokt (sterilisert) før bruk. Du starter ved å stimulere utdrivningsrefleksen. Noen pumper har en to-fase-funksjon der den ene ivaretar dette. Du kan også stimulere utdrivningsrefleksen ved å massere brystet varsomt og rulle brystknoppen mellom fingrene. Når du ser at melken begynner å dryppe, kan du sette pumpetrakten på brystet. Det er viktig at pumpetrakten har riktig størrelse til brystknoppen. Dette kan du få hjelp til av helsepersonell. Brystknoppen skal være plassert midt i trakten og ikke berøre kantene når du starter pumpen.
Pumping skal ikke gjøre vondt. Dersom du får ut lite melk, eller opplever smerter eller hevelser, kan trakten ha feil størrelse eller vakuumet være for høyt. Stress, smerter og uro kan hemme utdrivningsrefleksen, slik at du får ut mindre melk enn du faktisk har. Det kan hjelpe å ha babyen nær deg, se på bilder av barnet eller gjøre noe som gir ro.
For å øke produksjonen kan du legge inn ekstra pumpinger etter amming, for eksempel 2–4 ganger i døgnet. Dette gir brystene mer stimulering og signaliserer økt behov. Ved fullpumping økes antall pumpeøkter per døgn. Det viktigste er at total stimulering øker sammenlignet med før. De fleste trenger rundt 10 minutter per bryst, men dette kan variere.
Noen velger å prøve powerpumping, en intensiv pumpeøkt 1-2 ganger om dagen, i tillegg til vanlig amming eller pumping. Powerpumping etterligner diemønsteret til nyfødte, som i perioder dier svært hyppig, og kan stimulere til økt melkeproduksjon. Du kan bruke enkel eller dobbel pumpe, det tar uansett til sammen én time.
Slik gjør du det:
Med dobbel pumpe:– Pump i 20 minutter– Pause i 10 minutter– Pump i 10 minutter– Pause i 10 minutter– Pump i 10 minutter Med enkel pumpe:– Pump hvert bryst i 10 minutter– Deretter 5 minutter på hvert bryst
Pauser er ikke nødvendig – det ene brystet hviler mens det andre pumpes. Prøv ekstra pumping/powerpumping i 2–4 dager. Noen opplever effekt allerede etter et par dager, mens det for andre kan ta litt lengre tid.
Oppbevaring og bruk av pumpet morsmelk
Bruk rent, kokt utstyr. Fersk, utpumpet morsmelk kan stå i romtemperatur i inntil fire timer før den brukes. Melk som skal oppbevares, helles i en beholder rett etter utmelking og settes i kjøleskap eller fryser.
Morsmelken kan oppbevares i:
– kjøleskap (maks. 4°C) i inntil 4 døgn. Plasser den innerst, der temperaturen er lavest.– fryser (–18°C) i inntil 6 måneder.Husk å merke pakningen med dato.
Opptining av morsmelk bør skje i kjøleskap. Før bruk varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad på maksimum 40°C. Høyere temperatur kan ødelegge viktige immunstoffer. Melken skal være håndvarm når du gir den til barnet, det vil si 37°C. Test ved å dryppe litt melk på håndbaken. Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.
Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, men må ikke fryses igjen. Oppvarmet morsmelk som ikke brukes, skal alltid kastes innen to timer.
Såre brystknopper
Smertefulle og såre brystknopper skyldes som regel at barnet har feil sugetak. Vanligvis handler det om at barnet får for lite brystvev i munnen, slik at brystknoppen kommer i klem mellom tungen og den fremre del av ganen, i stedet for å ligge fritt bak i munnen mot den myke ganen. Dette kan være smertefullt, og føre til at brystknoppen blir sår. Når barnet får bedre tak på brystet, opplever de fleste at ammingen blir smertefri.
Hvis smerter og sår vedvarer, til tross for tilsynelatende godt sugetak og god ammestilling, kan det være andre årsaker. Ta kontakt med helsestasjonen eller sykehusets ammepoliklinikk for å finne ut av hva det skyldes.
Vedvarende smerter og sår på brystknoppen kan blant annet skyldes infeksjon av bakterier eller sopp (trøske) som krever behandling, eller stramt tungebånd hos barnet, som kan hindre godt sugetak.
Tilstoppede melkeganger
Tilstoppede/tette melkeganger kjennes som små, ømme og harde klumper i brystet. Noen ganger rammes et større område. Det skyldes betennelsesreaksjon og hevelse (inflammasjon og ødem) i brystvevet. Enkelte kan også få lett feber, og tilstanden kan derfor forveksles med brystbetennelse.
Tilstoppede melkeganger oppstår ofte når barnet ikke dier effektivt, for eksempel fordi barnet ikke har et gunstig sugetak, eller fordi det går for lang tid mellom hver amming. Det viktigste er å fortsette å amme. Tilby gjerne det vonde brystet først. Forsikre deg om at barnet tar brystet riktig, og prøv også ulike ammestillinger.
Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag på det vonde brystet (10-20 minutter) mellom amminger. Du kan også forsøke betennelsesdempende tabletter (ibuprofen), om du tåler dette, og eventuelt paracetamol for smerter. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet rett før amming. Det kan ta flere dager før symptomene er borte, men de skal gradvis reduseres. Prøv å finne ut årsaken til at tilstopping oppsto, slik at dette kan forebygges i fremtiden.
Tilstopning kan også oppstå hvis noe trykker mot brystet over tid, for eksempel stramt tøy eller bh med bøyler. Unngå dette for å redusere risikoen.
Brystbetennelse
Hvis melk hoper seg opp i brystene lenger enn vanlig, øker risikoen for det som kalles inflammatorisk brystbetennelse. Trykket fra melken gjør at brystvevet reagerer med en betennelse og hevelse. Melkegangene blir trangere eller helt tette, mindre melk kan passere og situasjonen forverres ytterligere av melkeopphopningen. Brystet blir hovent, rødt og smertefullt.
Årsaker kan være ineffektiv amming/utmelking, feil sugetak, for hyppig eller sjelden amming eller for stor produksjon. Massasje av et melkefylt bryst kan også gi hevelser som kan gjøre det vanskelig å få ut melk.
Hos noen kan bakterier forverre brystbetennelsen. Da utvikler betennelsen seg til en infeksjon (bakteriell mastitt).
To til fire dager etter fødsel starter melkeproduksjonen for alvor. Da får mange brystspreng. Dette går normalt over av seg selv ved hyppig amming, og må ikke forveksles med brystbetennelse.
Brystbetennelse kan komme raskt, er ofte smertefullt og vanligvis på ett bryst. Du kan kjenne kul(er) i brystet, over små eller store områder. Området er ofte rødt, varmt, hardt, hovent, vondt og kanskje vanskelig å få tømt. Du kan også få feber og føle deg syk, selv om du ikke har en bakteriell brystbetennelse.
Skillet mellom inflammatorisk og bakteriell brystbetennelse er vanskelig. Man starter oftest med behandling uten antibiotika. Fortsett å amme, og forsøk å tilby barnet det vonde brystet først. Det er ikke et mål at brystet tømmes helt. Barnets behov for morsmelk bør styre hvor ofte og hvor mye barnet dier. Eventuelt kan du håndmelke eller pumpe.
For å dempe hevelsen i brystet kan kjølige omslag på det vonde brystet (10-20 minutter) mellom amminger forsøkes. Du kan ta betennelsesdempende tabletter (ibuprofen) om du tåler dette. Massasje bør unngås, fordi dette kan skade vevet og forverre brystbetennelsen. Du trenger ro, hvile og god smertebehandling, som paracetamol og ibuprofen i kombinasjon, om du tåler dette.
Hvis du blir bedre innen 12-24 timer, er det trolig ikke en bakteriell betennelse. Blir du verre, får høyere feber og sterkere sykdomsfølelse, kan du ha utviklet en bakteriell betennelse. Da kan det være du trenger antibiotika. Ta kontakt med lege for vurdering. Legen bør ta prøve av melken og eventuelle sår på brystknoppen.
Amming når mor er syk
Immunstoffene i morsmelk bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner. Derfor er det ekstra gunstig å fortsette ammingen når du får forkjølelse, influensa, omgangssyke eller lignende sykdommer.
Når du er syk, bør du avlastes fra andre gjøremål, slik at du kan bruke kreftene til å hvile og amme. Det går fint å amme liggende, men hvis du har feber, bør ikke barnet sove i samme seng som deg.
Det er svært sjelden at medisiner du tar er skadelige for barnet. På tryggmammamedisin.no finner du oppdatert og pålitelig informasjon om bruk av medisiner under graviditet og amming. I sjeldne tilfeller der behandling ikke er forenlig med amming, kan du opprettholde melkeproduksjonen ved å pumpe og kaste melken til du kan amme igjen.
Dersom du blir innlagt på sykehus, bør barnet, så langt det er mulig, være hos deg. Ved alvorlig sykdom kan det være vanskelig å opprettholde ammingen. For noen kan delamming være et godt alternativ, mens andre må avslutte ammingen helt.
I Norge frarådes mødre som lever med HIV å amme.
Hvor lenge skal du fortsette å amme?
Både norske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming de første seks månedene. I Norge anbefales det at den totale ammeperioden varer i minst ett år, og gjerne lenger dersom mor og barn ønsker det. WHO/UNICEF anbefaler minst to år. Hvis du slutter å amme før barnet har fylt ett år, skal barnet få morsmelkerstatning i stedet for morsmelk.
Etter at barnet har fylt ett år, kan barnet få kumelk, og drikke fra en kopp.
Ammefri
Ifølge Arbeidsmiljøloven har en mor som ammer rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme barnet sitt. Av denne tiden gis inntil én time med full lønn per arbeidsdag, så lenge barnet er under 1 år, og så lenge mors arbeidsdag (inkludert ulønnede pauser, som lunsj) varer i 7 timer eller mer. Noen arbeidstakere har også rett til utvidet betalt ammefri gjennom sin tariffavtale.
Å avslutte ammingen
De fleste barn i Norge slutter gradvis å ammes i løpet av det første leveåret. En vanlig måte å gjøre dette på, er å kutte den ammestunden barnet viser minst interessert for først. Vent deretter noen dager eller uker slik at melkeproduksjonen får tid til å justere seg, før du fortsetter på samme måte. Mange bruker god tid på denne nedtrappingen. Sørg for at barnet får i seg nok mat og drikke, og gi det ekstra nærhet og oppmerksomhet i denne perioden.
Hvis du må slutte ammingen raskere, kan prosessen gå fortere. Be gjerne om veiledning på helsestasjonen eller hos Ammehjelpen.
Noen mødre ønsker eller må avslutte ammingen tidligere enn planlagt på grunn av ammeproblemer. Mange beskriver en sorg over at det ikke ble som de ønsket, selv om de har "prøvd alt". Helsepersonell skal gi deg støtte, trygg informasjon og veiledning både i avslutningen av ammingen, og når det gjelder alternativ mating av barnet.
Hva bidrar ammingen med til deg som mor?
Ammehormonene virker avslappende, noe som kan bidra til å redusere stress og gjøre at du lettere sovner igjen etter amming på natten. Hormonene bidrar også at kroppen din venter lenger med å sette i gang eggløsning. Ønsker du å unngå ny graviditet, anbefales likevel prevensjon. Dette diskuteres vanligvis på mors seksukerskontroll.
Som mor gir ammingen flere fordeler:– Livmoren trekker seg raskere sammen rett etter fødselen.– Menstruasjonen kommer senere tilbake etter fødselen.– Dersom ammingen fungerer godt, kan den også bidra til å redusere risikoen for fødselsdepresjon.
På lang sikt kan amming trolig bidra til å redusere risikoen for alvorlige sykdommer som:– eggstokkreft– type 2-diabetes– hjerte- og karsykdommer
Hva bør du spise når du ammer?
Du trenger noe mer energi når du ammer. Et alminnelig godt kosthold med grove brød- og kornvarer og grønnsaker og frukt hver dag gir deg de fleste næringsstoffene du trenger når du ammer. Les mer om kostholdsråd til ammende mødre i kapittelet Mors kosthold i ammeperioden, på Helsenorge.no, Babyverden og Mattilsynet.
Høyt inntak av koffein fra kaffe, te, cola eller andre koffeinholdige drikker kan gjøre barnet irritabelt og forstyrre søvnen. Koffeinholdige drikker bør derfor begrenses.
Amming og tobakk
Det beste er om både du og partneren din unngår å røyke og/eller bruke snus. Det er særlig viktig for mor som ammer. Men du bør fortsatt amme selv om du røyker eller bruker snus. Dette fordi morsmelken er så verdifull, og helse-effektene ved amming er så store og viktige.
Hvis du ikke greier å slutte helt, bør du røyke eller snuse så lite som mulig. La det gå lengst mulig tid mellom tobakksbruk og amming. Hvis du røyker eller bruker snus rett etter at du har ammet, vil det være mindre nikotin i morsmelken når babyen får sitt neste måltid, enn om du røyker eller snuser like før du ammer. Dersom du eller din partner røyker eller bruker snus, må dere ikke praktisere samsoving. Les mer om dette i kapittelet Krybbedød.
Nikotin i røyk og snus motvirker hormonet prolaktin, som stimulerer melkeproduksjonen. Du kan derfor oppleve at barnet ønsker mat oftere. Hyppig stimulering av brystet kan være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig melkeproduksjon.
Amming og alkohol
Det anbefales at du ikke drikker alkohol i det hele tatt før det har gått minst seks uker etter termin. Dette fordi nyfødte har minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol.
Senere, når barnet er større, bør du vente tre timer etter inntak av ett glass vin før barnet ammes. Melken har samme promille som blodet ditt, og synker parallelt med nivået i ditt blod.
Det er utrygt for barnet å sove i samme seng som deg dersom du har drukket alkohol. Barnet bør sove i egen seng
Andre råd
Det er et stort marked for ulike hjelpemidler. Alle hjelpemidler skal brukes med forsiktighet, fordi de kan gjøre vondt verre. Dersom du opplever utfordringer med ammingen, oppsøk hjelp.
Ammeinnlegg i ull er mye brukt. De holder godt på varmen selv om de blir fuktige, og mange mødre opplever dem som behagelige. Husk å vaske ullinnlegg regelmessig på minst 60°C for å unngå bakterie- og soppvekst.
Noen opplever salver og kremer som lindrende ved sårhet på brystknoppene, men dette er ikke behandling i seg selv. For å løse problemet må årsaken, som oftest ammeteknikken, rettes opp. Hvis du bruke salve eller krem, sørg for at produktet er trygt både for deg og barnet.
Brystskjold bør brukes med forsiktighet, fordi det kan være vanskelig å venne barnet av med dette når det først har blitt vant til det. Det er spesielt viktig å unngå å bruke brystskjold de første dagene før melkeproduksjonen har kommet godt i gang. Det er bedre å håndmelke og gi barnet råmelk på skje, kopp eller med sprøyte mens man får ammeveildning. Ofte tar barnet brystet etter noen dagers øving. Dersom ammeveiledning ikke fører frem, kan man vurdere å prøve skjold. Brystskjold finnes i ulike former og størrelser, og må tilpasses din brystknopp. Amming med brystskjold kan gi redusert stimulering av brystet og mindre melkeoverføring til barnet. Dette kan påvirke melkeproduksjonen. Ofte trengs ekstra stimulering av brystene (håndmelking eller pumping) for å opprettholde god melkeproduksjon. Når helsepersonell anbefaler brystskjold, bør det alltid lages en plan for videre oppfølging.
Du finner mer informasjon og filmer om spedbarnsernæring, amming og ammeutfordringer på Helsenorge.no
