Norske kvinner er i verdenstoppen, men vi er kanskje ikke så gode til å amme som vi tror. Nasjonal kompetansetjeneste for amming forteller om de viktigste utfordringene for amming her til lands.

Sist oppdatert: 4. august 2015

– Det er like viktig å amme i Norge som andre steder i verden. Men vi har ikke alle de samme utfordringene med tanke på dødelighet som i andre land. Barn dør ikke om de ikke ammes i Norge. Men mange norske foreldre er ikke klare over de store helsefordelene som finnes ved amming, sier Elisabeth Tufte, helsesøster og ammeveileder ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Les også: Oppskirft på vellykket amming.

Her er de fem største utfordringene Tufte mener finnes for amming her til lands:

Det rareste stedet jeg har ammet er…

… sittende på en bruskasse ved panteautomaten på butikken.

…  på do.

… på massasjebenken til hudpleieren i bygda mens hun vokset armhulene mine.

… i bilen mens babyen satt i bilsetet.

… gående på et kjøpesenter.

… i skranken på NAV.

Les flere her!

For lite kunnskap om de helsemessige verdiene ved amming
Amming handler ikke bare om å gi babyen mat. Og morsmelk er ikke bare mat. I permen om ammeveiledning utgitt av Nasjonal kompetansetjeneste for amming omtales morsmelk som både mat og medisin. Og å amme gir også gunstige effekter for mor – både slik at hun kommer seg raskere etter fødselen, og på lengre sikt med tanke på sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

– De fleste kvinner nevner vektnedgang som den viktigste helseeffekten for dem ved amming. Men det er mange større fordeler enn det, for eksempel at risikoen for brystkreft reduseres markant, og effekten blir større jo lengre du ammer, sier Tufte.

For barnet vil morsmelken beskytte mot en rekke infeksjoner på grunn av antistoffer i melken. Den kan blant annet også redusere risikoen for at barnet får diabetes, fedme eller høyt blodtrykk senere i livet.

Les også: 18 tanker nattammende mødre har

Min ammehistorie:

For noen går ammingen som en lek, for andre ikke. Her er ammehistorier leserne våre har sendt inn til oss!

For lite kunnskap hos helsepersonell som møter kvinner med ammeproblemer
Tufte sier at amming må læres på lik linje med andre ferdigheter. Skal du lære å sykle, må du regne med at du faller de første gangene du prøver. Men så øver du mer, og klarer det. Det er heller ikke uvanlig å støte på problemer når du skal lære å amme. Og selv om det er forskjell på startvansker og større ammekomplikasjoner, handler løsningen ofte om det samme – god og riktig veiledning.

– Hvis ikke helsepersonell har kunnskap om hvordan de kan hjelpe kvinnen med å løse problemene, blir løsningen ofte å slutte. Det hjelper jo ingenting. Mange opplever også at de bare får hjelp der og da, og så ingen oppfølging. Når vi anbefaler fullamming, at barnet kun får morsmelk, i seks måneder, og å fortsette å amme i minst ett år ved siden av annen føde, må helsepersonell også stille opp når kvinnene trenger det, sier Tufte.

Les også: Myndighetene anbefaler amming – men følger ikke opp!

For stor ulikhet i tilbud ulike steder i landet
Kortere liggetid på sykehusene etter fødsel har fått mye av skylden for synkende ammefrekvens, men Tufte mener man må se tilbudet til nybakte foreldre under ett.

– Det er ikke liggetiden som er problemet, men hva familiene skrives ut til. Hvis de får hjemmebesøk av jordmor eller helsesøster når de kommer hjem, og oppfølging med tanke på amming der, kan det jo være en fordel – for da er det én person som lærer deg teknikkene, ikke mange forskjellige. Men vi er ikke der nå. Det er store lokale forskjeller. Noen steder har nybakte familier et godt tilbud, andre steder ikke, sier Tufte.

Hun trekker også fram avstander som både en potensiell ulempe og potensiell fordel. For hvis nærmeste helsestasjon er sommerstengt, og/eller det er et par timers reisevei til sykehus, er ikke hjelpen så lett tilgjengelig som den burde vært.

- På mindre steder kjenner jordmor gjerne de gravide og vet når de føder, og kan gi tett oppfølging. Men samtidig kan det også være vanskeligere å få hjelp på mindre steder hvor det for eksempel er begrenset telefontid på dagen, og du får problemer på ettermiddagen. På større steder er det kanskje lettere å få hjelp, men det er også veldig travelt. For eksempel kan det være en utfordring hvis du føder i sommerferien, sier Tufte.

Les også: Såre brystknopper er tegn på noe galt!

For lite tid til amming
Å amme tar tid – mye tid, særlig i starten. Det har Tufte inntrykk av at ikke alle nybakte mødre er verken forberedt på, eller komfortable med.

– Mødre får jo betalt for å være hjemme med babyen og ta vare på den. Men man må ha tid til å amme, og prioritere å gjøre det. Foreldre i dag er travle, og skal jo helst være på treningsstudioet eller kjøpeseneteret én uke etter at de har født. Kanskje er det en årsak til at færre ammer, undrer Tufte.

Les også: Ta barseltiden tilbake!

For liten fokus på fullamming
I ny retningslinje for spedbarnsernæring går det fram at det ikke er noen ting i veien for å fullamme i seks måneder, men at veiledningen må tilpasses hver enkelt. Det er en grunn til at formuleringen er slik.

– Tidligere var det mange kvinner som selv om de hadde mye melk, følte seg presset til å begynne med fast føde ved fire måneder. De fikk beskjed om at babyen ikke ville begynne med fast føde hvis de fullammet lenger. Men beskjeden i forslaget til retningslinje er klar – du kan trygt fullamme i seks måneder hvis babyen vokser godt, sier Tufte.

På lik linje som tidligere, åpnes det for å begynne med fast føde fra fire måneders alder hvis det er behov for det.

Selv om retningslinjen har sagt fullamming i seks måneder lenge, er det bare et fåtall som gjør det. En undersøkelse publisert tidligere i år viser tydelig at de fleste begynner med fast føde i god tid før barna er seks måneder gamle.

– Ved tre måneders alder ble under 45 prosent fullammet, og ved fem måneders alder var det bare 25 prosent. Det betyr jo at de fleste barn ikke ble fullammet særlig lenge, sier Tufte.

Ved fem måneders alder var det 22 prosent som ikke ble ammet i det hele tatt, og tallene synker opp mot barnas ettårsdag.

– Det er en utfordring å holde tallene oppe, særlig på fullamming, sier Tufte.

Hvorfor er det så viktig å fullamme? Helseeffektene og mengden amming går hånd i hånd – jo mer du ammer, jo mer gunstig er det – både for mor og barn. Dessuten er det mye enklere å opprettholde melkeproduksjonen om du fullammer.

Les også: Hvor mye spiser et fullammet barn?

For mye bruk av morsmelkerstatning ved siden av amming
Når barna ikke fullammes, blir det gjerne til at babyen får morsmelkerstatning på flaske ved siden av. Noen ganger går det helt greit, men langt fra alltid.

– Veldig mange tror de har for lite melk, og tyr til erstatning ved siden av. I virkeligheten er det de færreste som har for lite melk. Men gir man erstatning, reduseres melkeproduksjonen og bekymringen blir en realitet. Når melkeproduksjonen går ned, må man ty til mer erstatning, og så får man ammet kortere tid, sier Tufte.

Hun sammenligner for lite melk med ufrivillig barnløshet, eller å ikke kunne føde vaginalt – det forekommer, men gjelder ikke flertallet.

– Noen barn takler heller ikke å veksle mellom bryst og flaske, og velger flasken fordi den er enklere. Dermed risikerer du å måtte slutte å amme før du hadde tenkt, sier Tufte.

Les også: Morsmelkerstatning – en lettvint (nød)løsning?

For mye negativt fokus på amming
Amming = problemer. Det kan i hvert fall virke sånn hvis man ser på hvilke historier som blir delt. Når alt går på skinner fra første dag, blir det på en måte uinteressant.

– Det er viktig å ikke komplisere amming. Det er ferdighet som må læres, og for de fleste er det litt opp og ned om ammingen er velfungerende eller ei. Det kommer også an på en som person – noen elsker å amme og gjør det i mange år, andre synes ikke det er så stas, men gjør det for barnets skyld, sier Tufte.

Hun skjønner godt at kvinner både kan føle seg litt oppspiste og brukte når de ammer, og sier at det avhenger fra barn til barn hvor krevende ammingen er.

– Dessuten er ikke amming koselig når det er vondt. Hvis man gruer seg til neste amming fordi man har en sprukket brystknopp, og ikke får hjelp av helsepersonell til å finne årsaken og rette på den, så skjønner jeg at amming får et negativt fokus. Det er altfor mange som lider og biter tennene sammen og holder ut – fordi de ikke får hjelp, sier Tufte.

Les også: Hvem er ammehjelperne?

For liten aksept for ammefri på arbeidsplassene
Tufte sier mange slutter å amme når de begynner å jobbe etter fødselen – uten grunn.

– Fram til babyen er ett år har du rett til én time lønnet ammefri hver arbeidsdag, forutsatt at du ammer eller pumper deg. Er du statlig eller kommunalt ansatt har du krav på to timer ammefri, sier Tufte.

Ideelt sett skulle denne timen vært brukt til å pumpe eller amme på et eget rom. I USA har noen arbeidsplasser begynt å lage pumperom til nybakte mødre slik at de kan fortsette å amme/gi morsmelk også etter at de har begynt i jobb igjen. De har også kjøleskap til morsmelken lett tilgjengelig. Det hører med til historien at amerikanske mødre som regel må tilbake i arbeid allerede seks uker etter fødselen. Men Tufte vil oppfordre til flere slike pumperom og kjøleskap også ved norske arbeidsplasser.

– Bor man i nærheten av arbeidsplassen, kan jo far komme innom med babyen slik at mor kan amme mens han er i pappapermisjon, sier Tufte.

Hun tror imidlertid den viktigste årsaken til at mødre ikke benytter seg av ammefri er at de synes det er vanskelig å be om det.

– Mange får dårlig samvittighet fordi de tar fri, og tør ikke å gjøre det i frykt for å være til bry. Men regelverket er jo der, så jeg vil oppfordre kvinner til å benytte seg av muligheten, avslutter Tufte.

Les også: Amming ved introduksjon av fast føde

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNesten smertefri fødsel
Neste artikkelDet rareste stedet jeg har ammet er …
DEL