Alle som prøver å bli gravide eller som er det bør ta tilskudd av det viktige B-vitaminet folat frem til ca. 12 ukers svangerskap.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Forskning viser at tilførsel av B-vitaminet folat er viktig ved svangerskapets begynnelse og i de første 8/10–12 ukene.

Siden 1998 har Statens ernæringsråd drevet en informasjonskampanje rettet mot gravide kvinner og kvinner som planlegger å bli det. Denne kampanjen dreier seg om B-vitaminet folat.

Forskning viser at tilførsel av B-vitaminet folat er viktig ved svangerskapets begynnelse og i de første 8/10–12 ukene. Vitaminet reduserer faren for ryggmargsbrokk og manglende hjerneutvikling (nevralsrørsdefekter) med 50—70 %. I gjennomsnitt blir 1 av 1000, eller ca. 60 barn, født med slike alvorlige skader hvert år.

 

En undersøkelse av 600 kvinner som nylig har født, viser at kun 8 % hadde brukt folat. Drøyt halvparten av alle hadde hørt om dette vitaminet, og av de som kjente til det, hadde 63 % fått kjennskap til det via media. De øvrige hadde fått informasjon via lege eller annet helsepersonell.

Det er på det rene at informasjonskampanjen ikke har nådd frem til brukerne, sier overlege og professor Pål Øian, som er leder for undersøkelsen. Alle de spurte uttrykte stor frustrasjon over at de enten ikke hadde fått høre om folat, eller at de hadde fått informasjonen for sent. Det er egentlig for sent å få vite om folat når man kommer til svangerskapskontroll første gang. Dannelsen av hjerne og ryggmarg hos fosteret er da så godt som ferdig.

Folat finnes i grønnsaker som brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, i sitrusfrukter, bønner og grove kornvarer. De færreste klarer å få i seg tilstrekkelig mengde folat gjennom kosten.

Både i USA og England er folat tilsatt i flere matvarer. I Norge har imidlertid Statens ernæringsråd sagt nei til å blande folat i mat.

De som planlegger en graviditet, eller som kan regne med å bli gravide, anbefales derfor et daglig folatinntak på 0,4 milligram (400 mikrogram). Folat kan kjøpes uten resept på apotek eller i medisinutsalg.

Har du et barn med nevralrørsdefekt, eller har du eller partneren det selv, bør du ta en tablett som inneholder mer enn 0,4 mg.

Vil du være med og spre denne viktige informasjonen videre?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSamspill – et eksempel
Neste artikkelAmming – dette bør du vite
DEL